Folkelig, uhøytidelig, intimt og trivelig på Barofestivalen

Vi har vært på utallige gammeldansfestivaler i årenes løp, og for gammeldansentusiaster har det alltid vært trivelig. Men Barofestivalen i Flora er ganske spesiell med sin folkelighet, uhøytidelighet, intimitet og trivsel.

Slik var det også på årets festival, den første etter to års koronapause. Konseptet med fest fredagskvelden, konsert lørdag og fest hele lørdagskvelden, er akkurat passe slik floringene legger det opp. Der trives alle.

Gamla Nordsjøn

Litt i minste laget med folk var det nok på fredagskvelden, men folk strømmet til på konserten, og stemningen var på topp der Gunnar Bjerken ledet det hele i velkjent stil med grove og mindre grove historier fra begynnelse til slutt. Selve åpningen av konserten var nydelig og uten noen form for velkomsthilsen der publikum fikk høre Baro selv i opptak med glansnummeret Gamla Nordsjøn. Da var det flere som måtte opp i øyekroken med lommetørklet.

Åtte orkester

Og så fulgte åtte orkester på rekke og rad, først Selbu trekkspillklubb, 2-rækkjeran frå Hemne og nærliggende områder, Polkagrisan fra Røros-området, Dølakvartetten fra Gudbrandsdalen, Odd Arne Halaas, som utgjør et helt orkester og et helt show alene, den ganske nystarta gruppa Trøndsk fra Levanger, Selbu felebyggerlag, og til slutt Blåhåmmårn toraderlag med Oddbjørn Skei i fri utfoldelse.

Bredere repertoar enn før

Det slo oss at det denne gangen var et bredere musikalsk repertoar enn ved tidligere Barofestivaler. Selvfølgelig var det vesentligste gammeldans, men her var også andre stilarter som ga en ny dimensjon til festivalen.  Alt var i hvert fall en nytelse å lytte til.

Nesten nedbørsfritt

I referater fra nesten enhver festival omkring i Trøndelag denne sommeren har værgudenes luner hatt en bred plass. Og ut fra hva YR presenterte om værsituasjonen i Flora på forhånd, var det grunn til å frykte det verste også denne gangen. Men de nevnte værgudene syntes nok at floringene fortjente bedre enn det meteorologene spådde, og stort sett var det nedbørsfritt under hele Barofestivalen. Bare ei lita skur under konserten fikk lydfolket til å springe for livet for å dekke til noen kontakter og høytalere. Og lydkarene gjorde en utmerket jobb gjennom hele festivalen.

Alle orkestrene stilte som festmusikere hele kvelden igjennom, og alle spilte gratis, så her fikk alle danselystne svinge seg så mye de lystet gjennom åtte timer.

Fornøyd festivalgeneral

Festivalgeneralen selv, Eva Solbakken, er i det store og hele godt fornøyd med Barofestivalen 2022 og både håper og tror at det vil bli et pent overskudd til Grendalaget Dalrosa.

–  Det har vært en fryd å jobbe med denne festivalen. Stort sett alle som vi ber om hjelp, sier ja og stiller opp. Og her vet alle hva de skal gjøre, så vi slipper å mase om at de må gjøre det og det. Jeg er nok litt skuffet over at det ikke kom flere på fredagsfesten, men på konserten lørdag var publikumsoppslutningen veldig bra. Mange tilreisende i bortimot 50 campingenheter utgjorde nok en ikke ubetydelig del av publikum, og vi kunne nok ha ønsket at litt flere blant bygdefolket i Selbu hadde møtt opp. Men i det store og hele er vi godt fornøyd, så vi stiller nok opp neste år også, sier Eva Solbakken.