Virksomhetsleder for plan, areal og teknikk i Selbu kommune, Jan Erik Marstad. Foto: Arkivbilde/Svein Hilmo
– At landbrukskontoret over tid har fått færre ansatte er en naturlig utvikling
Virksomhetsleder for plan, areal og teknikk, Jan Erik Marstad, mener det ikke er riktig at Selbu kommune har nedprioritert bøndene.
Sist fredag hadde Selbyggen en artikkel om beitenæringa på Selbustrand. I den forbindelse kom flere bønder med kritikk mot Selbu kommune og kommunens – ifølge dem selv – manglende satsing på landbruket.
Leder i Selbu Bondelag, Lars Langseth, uttalte blant annet at flere bønder han har snakket med føler seg nedprioritert av Selbu kommune.
Et av punktene handler om landbrukskontoret, og det bøndene mener er en nedbygging av dette kontoret. I den forbindelse har Selbyggen stilt fagleder for landbruk i Selbu kommune, Marit Kjøsnes Renå, følgende spørsmål:
1: Hva er status for landbruket i Selbu i dag? (kan du si litt om aktivitet, satsing, utfordringer osv?)
2: Hvordan er det for deg å sitte med dette ansvaret alene?
3: Bøndene føler seg nedprioritert. Har du noen tanker rundt det?
4: Hvor viktig er landbruket for Selbu kommune?
5: Ser du et behov for enda mer kompetanse på dette området i kommunen?
6: For en del år siden ble det ifølge bønder vi har snakket med jevnlig arrangert en rekke fagdager for bøndene, der blant annet kommunen var medarrangør sammen med f. Eks Tine. Det hevdes at slike fagdager ikke arrangeres lenger (det påpekes at det arrangeres for lokalmat-produsenter, men ikke for storfe-bønder). Vet du noe om årsaken til dette?
Det er virksomhetsleder for plan, areal og teknikk, Jan Erik Marstad, som har besvart spørsmålene.
Dette svarer Marstad:
I forrige ukes Selbygg leser vi at bøndene føler kommunen nedprioriterer landbruket i kommunen. Selv føler vi at dette ikke er helt riktig.
Landbruket er viktig for Selbu kommune og er en del av vår identitet. I det meste av vårt arbeide ønsker vi å bevare dette og være med å legge til rette for videre utvikling.
Samtidig er det mange andre oppgaver som skal ivaretas i kommunen. I Kommuneplanens samfunnsdel har vi satt oss en del målsetninger som vi ønsker å oppnå. Videre har vi andre oppgaver som Kommuneplanens arealdel, næringsutvikling, tilflytting, bosetting osv. I alle disse oppgavene er det viktig at bøndenes rettigheter blir ivaretatt og her spiller landbrukskontoret en viktig rolle i kommunens administrative arbeide.
Vi ser at samfunnet er i forandring og dette gjelder også for primærnæringen. Det blir færre bønder og større driftsenheter. Det meste av søknader gjøres i dag digitalt som dermed gir mindre behov for kundebehandling.
Kommunen driver ikke næringen, men vi skal være en støttespiller og en brikke i et kontaktnett som kan benyttes for å videreutvikle brukene. Det er fagorganisasjonene som sitter på spisskompetansen, men vi kan veilede bøndene til å komme i kontakt med disse.
Vår viktigste rolle er å administrere tilskuddsordningene og andre statlige ordninger, forvalte lovverket og være en veileder for brukerne. Samtidig er vår oppgave å kontrollere at opplysningene i tilskuddssøknadene er riktige. Vi må derfor være klar over vår rolle og hva vi kan bidra med. For å løse disse oppgavene, har kommunen nok kapasitet med dagens bemanning.
At landbrukskontoret over tid har fått færre ansatte er en naturlig utvikling og er den samme som i alle andre kommuner. Samtidig har samarbeidet kommunene imellom blitt stadig bedre slik at en lettere kan søke bistand hos andre om behovet oppstår. Vi mener derfor at kommunen ikke nedprioriterer landbruket men fortsatt er en viktig aktør for næringen.
