Bønder føler seg nedprioritert av Selbu kommune – dette svarer politikerne 

Forrige uke skrev Selbyggen om Selbustrand Beitelag og deres frykt for at en storstilt hyggeutbygging i verste fall kan bli slutten for utmarksbeite på Selbustrand. I artikkelen uttrykte bøndene også at de føler seg nedprioritert av Selbu kommune. 

– De yngre bøndene jeg har snakket med forteller at de føler Selbu kommune ikke satser politisk på bønder. De har inntrykk av at kommunen mener landbruket er noe gammeldags som skal gå av seg selv. Selv anser jeg Selbu som en landbrukskommune, men det virker ikke som at kommunen selv gjør det, sa leder i Selbu Bondelag, Lars Langseth. 

Selbyggen har utfordret partiene som sitter i kommunestyret til å svare på denne kritikken. Spørsmålene vi har stilt er disse: 

1: Er Selbu en landbrukskommune? 

2: Gjør Selbu kommune nok for landbruket? 

3: Hva betyr landbruket i Selbu for kommunen? 

4: Flere bønder Selbyggen har snakket med føler seg nedprioritert av kommunen de siste årene. Hva tenker du om det? 

5: For en del år siden ble det ifølge bønder vi har snakket med jevnlig arrangert en rekke fagdager for bøndene, der blant annet kommunen var medarrangør sammen med f. Eks Tine. Det hevdes at slike fagdager ikke arrangeres lenger (det påpekes at det arrangeres for lokalmat-produsenter, men ikke for storfe-bønder). Hva er årsaken til dette?

6: I dag er det vel bare én person som jobber på «landbrukskontoret» i Selbu kommune, mens det tidligere har vært flere. Hvorfor er det bare én person, og er det egentlig nok?

7: Hvordan skal kommunen jobbe for å sikre at landbruket får best mulige vilkår i årene som kommer?

Kari Fuglem – Senterpartiet: 

1: Ja

2: Nei

3: Mye mer enn hva mange tror. Omsetningen til landbruket i Selbu er stor og mye av dette går ut igjen til andre aktører i Selbu og gir store ringvirkninger som få tenker over. Tror også mange glemmer litt hvor heldig vi er som har eget meieri her i Selbu, det er ikke selvfølge lenger. Men heldigvis har vi flinke ansatte som har utviklet osten og produserer ost som ingen andre Tine meierier gjør. Landbruket betyr mye for mange i mange ledd. F.eks. får mange ungdommer tidlig arbeidserfaring. Også andre mindre bedrifter baserer seg på landbrukskunder. Et levende landbruket gir ei levend bygd.

4: Det er også tilbakemeldingen vi har fått tidligere, spesielt inn mot valget i fjor. Selv om det er mange som har satset på landbruket i Selbu de siste årene, er det ikke på grunn av at kommunen har prioritet dette. Bønder som bygger i Selbu får bare en symbolsk sum i støtte i forhold til kostnadene med driftsutbygging, også andre tilskuddsordninger som nydyrkningstilskuddet for ekspempel er heller ikke stort i forhold til kostnadene. Nedprioriteringen handler ikke bare om økonomisk støtte, mens også faglig kompetanse i form av mindre stillinger enn tidligere og forvaltning av jordbruksarealene. For eksempel nå i KPA blir annen næring prioritert fra flertallet foran landbruket når det diskuteres store hyttefelt. De føler nok at enkelte parti mener at andre arbeidsplasser i næringslivet er viktigere enn deres arbeidsplass. For oss i Senterpartiet er et årsverk i landbruket like viktig som et årsverk i ei en industribedrift. 

5: Nei, det er ikke noe vi har blitt informert om. Men det kan nok kanskje skyldes mangel på ressurser, både økonomisk og ansatte ressurser. Hadde man vært flere ansatte hadde man hatt mer tid til å arrangere slike dager. Med få ansatte er det mange andre oppgaver som kommer foran i køen. Å være bonde i dag er et ensomt yrke, derfor er det viktig at de har arenaer hvor de kan møtes. Om kommunen kunne tatt initiativ til flere slike dager hadde det vært positivt.

6: Det handler nok om økonomiske prioriteringer, der man ikke har ansatt nye når noen har sluttet. Vi hadde i vårt valgprogram for denne perioden at vi ønsker å styrke det kommunale fagmiljøet innenfor primærnæringene. Det er noe vi fortsatt ønsker. Økonomiske midler for å opprette nye stillinger er nok ikke der per dags dato, men vi mener man kan se på andre alternativer i form av samarbeid på en eller annen måte, kanskje opp mot Værnesregionen. Dagens landbruk krever mye kunnskap innenfor mange ulike fagområder, med flere ansatte ville man ha hatt større kompetanse på flere fagområder.

7: Selv om Selbu kommune ikke har så mye midler å bruke på landbruket så er det mange andre tiltak man kan gjøre. Prioritere landbruket i KPA og annet planarbeid, ha et sterkt jordvern, være en motivator i form av å arrangere fagdager og sosiale sammenkomster, være med på å styrke omdømme til landbruket, og gi ros for innsatsen dem legger ned. Ordføreren er flink til å skryte av alt som er positivt i Selbu, men hvor mange innlegg på Facebook har han som omhandler den viktige jobben bøndene og landbruket gjør for at vi skal ha mat på bordet? Det utbetales midler fra næringsfondet til landbruket, en gjennomgang her er også aktuelt hvor vi ser på om mer av midlene skal gå til landbruket. En viktig prioritering som ble gjort her rundt juletider i fjor var å få på plass en veterinærvaktordning. For oss i Senterpartiet var det et krav at dette kom på plass, noe vi var pådrivere for. Landbruket var en uskyldig tredjepart som ble rammet. Dyrehelsa var det viktigste, men også den psykiske helsen til bonden. Nå vet de at de får hjelp om et dyr skulle bli syk på kveld og helg. Selv om avtalen nå er i boks så jobber vi fremdeles opp mot departement og storting for at tilskuddet til kommunene skal bli større.  

Åsmund Sjøberg – SV: 

1: Ja.

2: Nei. Jeg slutter aldri å bli overrasket over hvor lite engasjement de styrende politiske partiene har for landbruket i Selbu. Et eksempel er fordelingen av kommunens næringsfond. Her tildeles Selbu Vekst 2,3 millioner i året, mens primærnæringa må dele på 600.000,-. Det gis altså 4 ganger så mye til arbeidet med å få flere til å flytte til kommunen enn hva man tildeler til den viktigste næringa til de som allerede bor her. 

3: Landbruket representerer en næring som på en god måte utnytter de naturgitte ressurser vi er gitt i Selbu. Landbruket har et stort bidrag til lokale arbeidsplasser, det bidrar til selvforsyningsevnen og en god ivaretakelse av kulturlandskapet omkring oss. Landbruket er trolig den næringen som har størst samfunnsnyttig verdi. 

4: Jeg forstår disse synspunktene godt og er langt på vei enig. Landbruket og deres behov har de siste 5-6 årene blitt mer og mer nedprioritert i kommunen, slik jeg oppfatter det. Når det snakkes om viktigheten av å utvikle – og hensynta - næringslivet har jeg aldri fått inntrykk av at det inkluderer landbruket. 

5: Hvis landbrukskontoret blir forespurt er det naturlig at de er medarrangører og deltar på fagdager og andre aktiviteter tilknyttet landbruket. Så er lokalmatsatsing bra. Selbu har flere forskjellige særegne produkter, og det er ingenting i veien for at vi kan lykkes slik som den Gyldne omvei eller Route 26 på Stjørdal. Kanskje det kunne være en ide å samle landbruket for å høre hva som vil være aktuelle satsingsområder framover. Tiden er vel også moden for utarbeidelse av en ny landbruksplan med bred medvirkning fra de som driver landbruksmessig virksomhet. 

6: Kilder i landbruket jeg har snakket med mener det minst burde vært et årsverk til direkte knyttet opp mot landbruk i kommunen. Detaljer omkring hvordan og hvorfor må nesten andre svare for.

7: Først og fremst ha en tett og nær dialog med landbruket selv og fatte beslutninger og prioriteringer deretter. Så må vi ha et langt mer aktivt jordvern, og vi må slutte å ta områder fra landbruket når andre næringer har behov og ønsker. Det er kanskje det aller viktigste. I Tydal har de hatt en ordning hvor en bonde kan få inntil 10 % tilskudd når nybygg skal realiseres. I Selbu har vi ingen liknende ordning av et slikt omfang. Vi må også slutte å sette oss i en posisjon hvor vi må handle i etterkant fordi vi ikke har hatt en langsiktig prioritering av næringen – noe vi for eksempel så da veterinærvaktordningen haltet. Det er lite som tyder på at kommunens nåværende politiske flertall vil prioritere landbruksnæringen noe høyere, så en snarlig endring til det bedre for landbruket i Selbu virker dessverre usannsynlig. Dette ble jo godt eksemplifisert i kommunestyrets debatt om ny KPA nå i juni hvor opposisjonen argumenterte tydelig for å hensynta landbrukets interesser sterkere, mens Ap svarte med usannheter fra talerstolen om nedgang i beiteaktvitet for å forsvare sitt grønne lys for 300 nye hytter på Selbustrand. Høyres representanter ville ikke en gang delta i debatten. Det viste på en tydelig måte at det i dagens Selbu kun er Sp og SV som har en reell omtanke for landbruksnæringen.

Ole Morten Balstad – Ap: 

– Selbu har alltid og vil alltid være en landsbrukskommune. Landbruket har, som alle andre næringer vært inne i en omstilling, det ser vi ikke minst på antall bruk og størrelsen på det enkelte aktive bruk, og slik vil det nok også være inn i fremtiden. Endringene i driftsform og antall drivere, samt profesjonaliteten til den enkelte bruker, har nok også påvirket behovet for en bred kommunal landbrukstjeneste. Vi ser at behovet nå heller går mot overordnede saker, samt delingssaker, og i langt mindre grad det rent landbruksfaglige som også ivaretas godt at de ulike landbrukssamvirkene og andre fagorganisasjoner landbruket kan støtte seg på. Som ordfører føler jeg at jeg har god kontakt med mange bønder, dette både gjennom besøk og mer uformelle fora, og min oppfatning er at de bøndene jeg har kontakt med er mer misfornøyd med de sentrale rammebetingelsene enn det kommunale tjenestetilbudet. Når det gjelder hvorfor Selbu kommune ikke lengre er med å arrangerer fagdager sammen med Tine og andre organisasjoner er dette et nivå vi politikere ikke skal ned på, men jeg har ikke hørt samme kritikk tidligere. Når det gjelder nedprioritering av landbruket har nok Selbu, som alle andre kommuner, nedskalert antall ansatte ved landbrukstjenesten de siste årene. Det samme er også tilfellet innenfor flere andre fagfelt, dette først og fremst i sammenheng med at behovene endrer seg, samt at kommunen i større grad må innstille seg på å bruke ressursene på lovpålagt oppgaver innenfor helse og oppvekst. Imidlertid har primærnæringene, da jord- og skogbruk, i dag over to årsverk i kommunen, mens det øvrige næringslivet beslaglegger omtrent et halvt årsverk av totalt 1,5 årsverk ved Selbu Vekst, så følger vel ikke helt oppfatningen landbruket har blitt nedprioritert mer enn andre fagområder de siste årene.Forøvrig oppfordrer jeg landbruksorganisasjonene om å ta kontakt med kommunedirektøren for en prat dersom de føler de har gode innspill til hvordan den kommunale landbrukstjenesten kan bli en enda bedre støttespiller for næringen i fremtiden.

Elin Wiggen Dahl – Høyre: 

1: Alle som besøker eller bor i Selbu innser fort at primærnæringa gjør seg gjeldende på mange ulike fronter. Landbruket er en stor og viktig del av helheten. Det produseres både melk, storfekjøtt, egg og sauekjøtt, men i tillegg har vi skog- og utmarksnæring som står for et stort og viktig mangfold av interesser og bidrag i en landbrukskommune. 

2: Om kommunen gjør “nok” kan sikkert diskuteres. Men kommunen er et forvaltningsorgan som har klare rammer for sin aktivitet og andre roller nå enn før i tiden. 

3: Landbruket betyr mye for folk og er en stor tjenesteyter. Gjennom oppvekst på gård og frivillig bidrag til beste for bygda, lærer man betydningen av fellesskap og arbeid. Ungdommer fra gård er derfor attraktive på arbeidsmarkedet, og mange bønder bidrar gjerne med utstyr og kompetanse i sitt nærmiljø og i bygda for øvrig. Gjengroing er en trussel mot artsmangfoldet, så derfor det viktig å ta vare på det kjempefine kulturlandskapet vi har. Landbruket er selvsagt også en god bidragsyter til kommuneøkonomien. 

4: Bønder har forskjellige måter å drive brukene sine på. Satsingsområdene kan spende fra korn, husdyr-, eggproduksjon til grustak, hyttenæring, steinbrudd, skogsdrift eller kraftnæring. Med et så bredt spekter av interesseområder, kan man neppe si at kommunen nedprioriterer bønder generelt. Som forvaltningsorgan møter kommunen her svært ulike forventninger. 

5: Det er nok litt opp til hver enkelt organsisasjon å be om bistand hvis de har behov for det. Jeg vil tro det kan være nyttig å få til samarbeid, men det er ikke bestandig alle vet hvor skoen trykker, så da er konstruktiv dialog og kommunikasjon nøkkelordene her. 

6: Primærnæringa har egentlig to stillinger i kommunen (skogbruk og jordbruk, journ. anm), men i vår digitale hverdag tropper ikke folk opp på kontorene lenger, nå skjer mye mer på nettet. Jeg har inntrykk av at det gjøres en kjempejobb i primærnæringstjenestene i kommunen. 

7: Det er mange måter å drifte gårder på, men bøndene selv må være åpen for å komme i dialog med landbrukskontoret og organisasjoner slik at de for eksempel får arrangert faste møter hvor man kan jobbe for at vi kan opprettholde vår levende landbrukskommune