– Kan bli slutten på utmarksbeite på Selbustrand

 «Jeg kan nevne at det fantes ei fellesseter like øst for Damtjenna. Der gikk det 100 produksjonsdyr hver sommer. Området er lett tilgjengelig, men blir ikke brukt i dag. Det kan kanskje forklares med at det er stadig færre beitebrukere som bruker området».

Det sa kommunestyrerepresentant Gunnar Olav Balstad (Ap) fra talerstolen under kommunestyremøtet 24. juni. Uttalelsen kom i forbindelse med førstegangsbehandlinga av den nye arealplanen for Selbu kommune. Der ble planene for utbygginga av Torsåsen hyttefelt et tema. SV og Senterpartiet stilte seg kritisk til planene fordi området er viktig for beitenæringa.

– Fullstendig overtramp

Påstanden fra Balstad fikk imidlertid Per Håvard Moen i Selbustrand Beitelag, til å se rødt.  

– Det Balstad sier er fullstendig feil. Han kan ikke komme med en slik påstand uten å være helt sikker på at den er korrekt. I alle år etter at setra ble nedlagt har det vært dyr på beitet, både kyr og sau. Nå går det rundt 200 sau og lam, og 13 kviger der. Det har også vært oppe i 40-50 kviger. Jeg mener det er et fullstendig overtramp å gå på talerstolen og lyve, sier Moen.

Han får støtte av Rune Aune, Ola Fuglem og Lars Langseth, som også er en del av beitelaget.

– Han skulle vel frem til at det er lite press på beiteområdet på Selbustrand, men det er feil. Det er ikke store hoper med dyr ekstra det hadde vært plass til, sier Fuglem og Langseth.  

 – Vil selvfølgelig beklage

Balstad er forelagt kritikken fra Moen. Balstad sier han synes det er positivt hvis beitelaget benytter seg av setra, men hevder han før kommunestyremøtet fikk opplysninger om det ikke er tilfelle.

 – Jeg hadde opplysninger før møtet i kommunestyret om at beitelaget ikke benyttet tidligere Innstranda Fellesseter. Altså ikke en del av forvaltningsområdet til beitelaget som Moen er talsperson for. Hvis det viser seg at disse opplysningene er uriktige, vil jeg selvfølgelig beklage dette. For øvrig synes jeg det er positivt hvis beitelaget og/eller privatpersoner benytter og holder dette viktige beiteområdet i hevd, og det vil heller ikke bli berørt av framtidig hyttebygging. Det samme kan sies om de to andre fellessetrene på Selbustrand som også forvaltes av privatpersoner, sier Balstad. 

Lars Langseth er klar i sin tale: 

– Det er likegyldig hvem som disponerer arealet, om det er beitelaget eller andre, så lenge det blir beitet der. 

– Unikt i Selbu

Selbustrand Beitelag mener at beitenæringa på Selbustrand står i særstilling fordi det er felles beiterett for alle grunneiere. Dette i motsetning til resten av Selbu:

– Det som er unikt her, er at det er en jordskiftedom på arealet. Den første dommen som kom i 1999 sier at det er felles beiterett for alle grunneiere. Det betyr at når jeg eier en skogseiendom på Selbustrand (minimum 15 mål), har jeg full rett til å slippe like mange dyr her som alle andre. Slik er det ikke i resten av bygda, for der har du bare beiterett for deg selv, sier Langseth.

– I tillegg kan gårdbrukere fra andre grender i Selbu slippe dyrene sine her mot at de betaler en avgift som er litt høyere enn den vi betaler, sier Moen.

Denne muligheten eksisterer kun så lenge de med beiterett ikke slipper flere dyr totalt enn det som er tillatt i henhold til jordskiftedommen.

– I dag er det fire brukere som ikke har eiendom på Selbustrand som benytter seg av denne muligheten, sier Moen.

– Større behov i dag enn på 80-tallet

Selbustrand Beitelag ble etablert i 1980, og den gang var det 25 grunneiere – med tilhold på Selbustrand – som slapp dyr på beite. I 1983 ble det sluppet 300 storfe og omtrent 330 sau. I dag slippes det 420 storfe og i overkant av 300 sau.  

– I dag er det et mindre antall gårdbrukere som slipper dyr, men det er flere dyr nå sammenlignet enn på 80-tallet, sier Moen, før Fuglem skyter inn:

– Med andre ord er det mer behov for beiteområdet nå enn den gangen.

Moen, som har vært med og sanket storfe i utmarka i 50 år, tror det er mange i Selbu som ikke er klar over hvordan fellesbeite på Selbustrand fungerer. Han mener det derfor er viktig å opplyse folk.

– Også før jordskiftedommen kom i 1999 var det i praksis fellesbeite på Selbustrand, men dommen sikret at det kunne fortsette.

Sterkt samarbeid

Styremedlemmene i Selbustrand Beitelag skryter av samarbeidet mellom gårdbrukerne som slipper dyr i området.

– Det er organisert såpass godt at det fungerer veldig bra for oss beitebrukere. Det er derfor folk fra resten av bygda også benytter seg av området. Det er fint å slippe dyrene her i stedet for å ordne med beite selv, sier Fuglem.

Det er ikke noen «mitt og ditt»-mentalitet blant beitebrukerne, påpeker Rune Aune.

– Dyrene blander seg sammen med hverandre, og vi har felles sanking. Da skal alle dyrene ned, og vi ser ikke på merkene deres før de kommer ned, sier Aune og Fuglem.

Beitelaget har ansvaret for å vedlikeholde 3 mil med gjerde, som strekker seg fra Vinsmyra, gjennom hele Selbustrand til Solem, videre fra Amdal og til Hokjølen, og mot grensa til Malvik. Å bygge gjerdet har kostet mye penger – skulle man startet fra begynnelsen estimerer beitelaget en prislapp på mellom 24-30 millioner kroner. Heldigvis er denne kostnaden tatt gjennom mange år, men fortsatt kreves det aktivt vedlikehold. I tillegg kreves det ukentlig tilsyn av dyra.  

 – Fire personer gjennomfører tilsyn hver uke. Man går da ut i terrenget for å sjekke om dyra er rolige, eller om det er noe galt.

Noen ganger får bøndene varslinger fra folk som har observert noe galt med dyrene. Da må bøndene rykke ut. Dette kan være dyr som ser syke ut, har skadet fotet sin, eller grinder som står åpne.

– Det er bra at folk varsler, understreker Fuglem.

Hevder kommunen kan tape 1,9 millioner i året

Beitelaget har fått utregnet hvor mye tap det blir for Selbu kommune dersom beiteområdet forsvinner. Det er Tine som har regnet ut dette på vegne av beitelaget. Ifølge Tine kan kommunen gå glipp av 1,9 millioner kroner per år dersom utmarksbeitet forsvinner.

 – Dette tapet er dersom hele beiteområdet forsvinner. Nå er det ikke slik at hyttefolket tar hele arealet, men problemet er alt ekstraarbeidet folket i utmarka medfører. Feltet ligger til slik at det blir vanskelig for dyrene å oppføre seg som de vil. Det vil føre til at de drar oppover og heller mot Lånke. Det vil ikke bli kapasitet til å drive laget lenger. Laget vil ikke dø ut i morgen, det vil på sikt foregå en slitasje som gjør at laget ikke orker mer, sier Langseth. 

Han minner om at det i dag er færre bønder og mindre arbeidskraft tilgjengelig enn før. Derfor er det mindre rom til å gjøre ting som ikke er effektivt.

– På mange gårder er det bare én person ansatt, og det er bonden. Noen har en «kårkaillj» som hjelper dem, men totalen er at det er mye mindre arbeidskraft til å arbeide for laget nå enn før. Man har ikke lenger råd til fordyrende tiltak som krever mer arbeidsinnsats.

Ifølge Moen kreves det omtrent 1000 dekar (rundt 100 fotballbaner) med gjødsla innmarksbeite dersom brukerne ikke kan slippe dyrene sine på utmarksbeite lenger.

– Og det finnes ikke på Selbustrand, påpeker Moen.

Ola Fuglem er også tydelig på at området er nødvendig for å kunne drive med det han gjør.

 – Området er presset, for det har vært mye satsing på storfe. Området fra Brennmyra til Fuglem er et underskuddsområde på grovfôr. Alle vi som slipper dyr er avhengig av å få slippe, for vi har ikke nok fôr.

– Hvis det blir slutt her, kan jeg ikke slippe dyrene mine på Østrungen, for der har jeg ingen beiterett. Det kan hende jeg får lov, men det er ingenting jeg har rett på, for der gjelder ikke jordskiftedommen, sier Langseth.

– Ikke hyttene som er problemet

Men hvorfor er det så farlig om det kommer mange nye hytter i området, egentlig? Moen er tydelig på at det ikke er hyttene i seg selv som er problemet.

– Det er ikke antall hytter som er problemet, men trafikken som oppstår som følge av dem. Infrastrukturen gjør at det blir store forstyrrelser for dyrene. Kommer det en familie der det ligger en flokk, så må flokken flytte seg. Mer uro fører til at tilveksten på dyrene blir dårligere, sier Moen.

Langseth trekker også frem løse hunder som et problem.

– Alle vet at man ikke kan slippe hundene løs, men mange gjør det likevel. Hunder har sterke instinkter og vil ofte opptre som jegere når de får gjøre som de vil.

– Ikke en næring som prioriteres

Bøndene i Selbustrand Beitelag er frustrerte over hytteplanene, men frustrasjonen strekker seg også utover disse planene. I bunnen ulmer det en dyp følelse av å bli nedprioritert av sin egen kommune.

 – De siste årene har det gått feil vei med satsinga på landbruket i Selbu. Det prioriteres rett og slett ikke. Landbrukskontoret nedbygges, sier Moen. 

Lars Langseth er i intervjuet åpen om at han bekler flere hatter i denne sammenhengen. Han er medlem i Selbustrand Beitelag, men er i tillegg leder i Selbu Bondelag. Som leder i sistnevnte organisasjon har han innsikt i det meste som foregår i landbrukskommunen Selbu.

 – I Selbu er det Selbustrand og Innbygda det har blitt satset mest på landbruk. Det finnes enkeltbruk i Vikvarvet, Øverbygda og Mebond også, men hvis vi tenker på hele grenda sett under ett så er det Selbustrand, Innbygda og Tømra det har blitt satset på husdyrhold, blant annet med nybygde fjøs. Derfor undrer det meg litt når man ser på arealplanen og hvilke områder som skal være landbruksområder man skal satse på. De henger ikke sammen med områdene landbruket selv har satset.

Tilbakemeldingene han har fått fra yngre bønder tyder på en gjengs oppfatning av at kommunen nedprioriterer dem.

– De yngre bøndene jeg har snakket med forteller at de føler Selbu kommune ikke satser politisk på bønder. De har inntrykk av at kommunen mener landbruket er noe gammeldags som skal gå av seg selv. Selv anser jeg Selbu som en landbrukskommune, men det virker ikke som at kommunen selv gjør det.

Moen mener det er merkelig at landbruket nedprioriteres all den tid næringa spytter inn mye penger til kommunekassa.

– Jeg tør å anslå at landbruket i Selbu sørger for at 200 millioner kroner kommer inn til kommunen. Dette fra alt vi leverer av produkter og tilskudd.

– Og da snakker du kun om pengene som kommer innom kontoen din. I tillegg kommer jo ringvirkninger fra meieriet, dyrlegene, Felleskjøpet og alle andre som eksisterer på grunn av oss, sier Langseth.