At Artighet varer lengst, er sikkert

At latterkaskadene dundra gjennom Tælet i en og en halv time da humortrioen Kveli, Rånes og Bremseth presenterte jubileumsforestillingen Artighet varer lengst mandag kveld, er ingen overdrivelse. For maken til spinnvill humor skal en lete lenge etter.

For Selbyggens «utskremte» ble arbeidsforholdene uutholdelige, etter som nødvendige notater underveis ble uleselige i alle latteranfallene der også tårene rant i ren ekstase over denne totale galskapen. Det var steikende artig fra begynnelse til slutt. Og tittelen Artighet varer lengst dekket fullt ut det vi fikk oppleve.

Oppi Brein og Lein

Etter som dette var trioens femte show på ti år, visste vi jo i grunnen hva vi gikk til, og det gjorde nok det øvrige publikum også, etter som Tælet vel nesten var fylt til siste plass. Men selv om tullingene fra både Brein og Lein og omliggende områder for en stor del var de samme som før, så slo det oss at disse karene virkelig har evnen til å fornye seg hver eneste gang.

Grenseløs fantasi

Trioens lek med navn, og ikke minst med ord i deres meget spennende vokabular, fascinerer og underholder i seg selv så til de grader at de vel burde ha fått gjestet Eides språkshow på NRK. Og karenes fantasi når det gjelder å se det komiske i alt fra svært små, lokale begivenheter til verdens traurige virkelighet, kjenner ingen grenser.

At herrene Kveli, Rånes og Bremseth har draget på publikum, hersker det ingen tvil om. At de beveger seg nesten i fanget på sine gjester når de er på scenen, gir en nærhet som en sjelden opplever. At de i innledningen også går rundt og deler ut godteri, og til slutt håndtakker en god del publikummere, virker utvilsomt i samme retning. Og de spiller på publikum i hele showet.

Originaler

Persongalleriet i Brein-grenda er enormt, og som Kveli, Rånes og Bremseth selv var inne på, så kan vel de fleste få karakteristikken originaler. Her finnes slett ingen kopier, og vi som lever vårt daglige liv i utkantstrøkene vil ikke ha problemer med å gjenkjenne flere av dem blant folk vi omgås til daglig. For det finnes da fortsatt originaler i våre bygder, selv om det blir færre og færre av dem, og flere og flere kopier.

Selbyggen

For oss i Selbu er det blitt slik at lånkbyggen Harald Morten Bremseths selbygg, som vi etter hvert har sett utallige ganger, blir den vi tar aller nærmest til hjertet. Han er gjennomført original både i språkføring og beinstilling, uansett hvilket tema han er opptatt av, denne gangen som en smule tysktalende forretningsmann med gårdshotell, vindmøller og utvikling av Brein-vin.

«Bættere hælvet, vettu», og «an auf hinter osv”.

Teknologiske merkverdigheter

De er altså tre mann på scenen sammenhengende i 90 minutter. Men med dagens teknologiske muligheter kunne de flere ganger framstå som både to og tre ganger så mange. For her fikk vi oppleve at samme personen som stod på scenen snakket med seg selv på lerretet like bak han, og innimellom ante vi ikke hvem som var in natura eller på film. Men det fungerte så utrolig at vi ga blaffen i slike spekulasjoner og henga oss til galskapens latteranfall.

Det føltes bare herlig!

Jubileumsturne

De tre herrene er for øyeblikket midt i denne jubileumsturneen der de før jul har gjestet 25 forskjellige steder, og nå venter 29 forestillinger i Trøndelag og på Østlandet. Over alt strømmer publikum til for å oppleve galskapen, og vi føler oss overbevist om at om de ut på vinteren hadde kommet tilbake til Tælet, så hadde en stor del av mandagens publikum møtt opp på nytt. For artighet varer lengst.