Gir seg etter 15 år på Storerikvollen

– Det blir rart å slutte, og jeg bærer på rare følelser. Dette har jo blitt et hjem, sier Anette Berglund, som har tatt imot gjester på Storerikvollen i 15 år.

Storerikvollen er en av Den norske turistforenings betjente hytter og driftes av Trondhjems Turistforening. Den ligger fritt og fint til på en setervoll, med panoramautsikt over Essandsjøen og mot Sylmassivet.

Her har Anette Berglund vært hver påske og sommer i 15 år, kun med noen unntak. Hun har vært vertskap for turister som kommer for ei seng og et måltid, og har hatt ansvar for 65 sengeplasser og en stab på opptil syv personer. Først jobbet hun på hytta som jente under ledelse av Astrid Oppedal.

I 2010 tok hun over som vert, og har siden sørget for at alt har gått på skinner for overnattingsgjester som har fått både treretters middag og frokost. På denne tiden har hun fått en fast kokk, og flere av jentene har vært med i flere år. 

– Det er bra for både hytta og gjestene, sier hun.

Tid til familien

Anette forteller at hele tiden har hun hatt kjæresten sin, Rolf Egil Brandsfjell, ved sin side. Han kommer fra Tydal, og bor i Meråker, mens Anette har hjemmet i Sverige og på Storerikvollen. 

– Vi har alltid dratt imellom. Han er på en måte samboeren min, selv om vi aldri har bodd sammen. Men uten ham har jeg nok ikke holdt ut så lenge, påpeker hun.

– Hvorfor ønsker du å slutte?

– Hver sak har sin tid. Jeg er veldig glad i plassen, men det er et spesielt liv å være vertskap. Det er ikke en vanlig jobb. Det er mange plusser, men også noen minuser som med alle jobber. Nå vil jeg være mer med familien, sier Anette som nå har voksne barn og barnebarn.

– Det er Storerik som drar meg

Anette har en hel skål full av minner fra Storerikvollen. Hun har lært å kjenne mange trivelige mennesker og hun er veldig glad i både hytta og i plassen. Hun blir litt vemodig med tanken på å slutte å være i fjellheimen.

– Jeg synes det er så trivelig å jobbe med dette. Alle gjestene er glade og fornøyd og det er sjeldent noen er sure. Da har de enten spist eller drukket for lite, ler hun. 

– Men det er nok Storerik som drar meg mest. Jeg har så mange minner fra disse årene. Ole Ingebrigt Dyrhaug kommer opp med hestene hver sommer, og da blir det mye liv og røre på vollen. Det er så koselig. Og så var det også her jeg og Rolf Egil møttes, sier hun hemmelighetsfullt.

En dag hun åpnet kalenderen etter endt sommer på Storerikvollen, fikk hun seg en hyggelig overraskelse. Der hadde nemlig noen av de som jobbet for henne den sommeren skrevet en beskjed:

«Vi vil bare hilse og si at du er en helt super vertinne, Anette», stod det med anmodning om at de som jobbet videre med henne den sommeren skulle ta godt vare på henne.

– Det var så koselig. Det varmet skikkelig å finne den beskjeden, sier hun med et smil. 

Kokken som forsvant

Hun har også opplevd en rekke ting som ikke alltid har gått som smurt. Det er mye galt som kan skje i en fjellhytte, for eksempel at aggregatet krangler, og flere ganger har hun gått tom for vann. Men hun husker spesielt godt åpningsdagen en sommer. 

– Da jeg stod opp på morgenen oppdaget jeg at kokken hadde stukket av. Da var det bare å brette opp ermene og lage maten selv. Vi fikk ikke tak i noen fast kokk denne sommeren, og når jeg var ferdig den høsten hadde jeg hatt tolv kokker, minnes hun.

– Siden den sommeren har jeg hatt Guttorm Lilleby som fast kokk!

­Lange arbeidsdager

På Storerikvollen er det ofte lange arbeidsdager, men hun mener tiden oppe i fjellet er verdt det.

– I påska står vi opp klokken 5 eller 6 avhengig av været. Noen ganger må vi måke snø for å komme oss til do og vi må starte aggregatet. Vi fyrer opp i alle åtte ovnene og serverer frokost mellom 8 og 9. Deretter spiser betjeningen frokost. Så vasker vi rommene slik at det blir klart for nye gjester. De fleste som kommer overnatter bare ei natt, forteller hun.

– I påska kommer ofte folk fra Blåhammaren tidlig på dagen, og noen ganger allerede klokken 13. Da vil de gjerne ha rommene sine og vi må være ferdige. Så spiser betjeningen middag klokken 17, og vi serverer gjestene en tre-retters middag klokken 18, sier hun og legger til at det er lov å komme uten å bestille, men det er så klart enklere hvis folk forhåndsbooker.

Dugnadshelg

Storerikvollen har sesongåpning fredag den 31. mars, og hytta skal være åpen i elleve dager i påskeuka. Helga før åpning var det dugnad på vollen for å gjøre den klar for å ta imot fjellturister.

Helga før åpning ble hytta gjort klar for å ta imot turister. Det har gått i måking, vedbæring, fyring og vasking. Foto: Anette Berglund

– Nå har vi måket opp hytta og vi holder på å fyre så vi får en god varme i hytta til gjestene kommer på fredag, sier hun til Selbyggen søndag kveld. Til nå har de fått 120 bookinger til påska, men dette er langt ifra rekord.

– I 2019 var den siste bra overnattingen. Da hadde vi ca. 600 overnattinger, men dette var også over tre uker, forteller Anette og minnes en palmesøndag da de hadde 93 overnattinger. 

– Da gikk også oppvaskmaskinen i stykker og fyrkjelen streiket så vi hadde ikke varmtvann. Da måtte vi ordne varmtvann på vedovnene til koppvasken. 

– En tid for alt

Nå har hun kun én påske igjen, og vi spør henne hvilke følelser hun har knyttet til den siste påska, og hvordan det blir å forlate stedet den siste dagen som vertskap.

– Det kommer til å bli rart. Det er mye følelser rundt det å slutte. Det er ikke som å gå fra en vanlig jobb, og det kommer opp rare følelser. Det har jo blitt som et hjem. Men det finnes en tid for alt, fastslår hun.

Men selv om hun slutter som vertskap skal hun fortsatt oppholde seg i området.
– Her i Essand blir vi fortsatt ettersom Rolf Egil har hytte her og vi er i Skarpdalen på somrene på kalvmerkning, sier hun.

Søker nytt verstskap

Frode Støre Bergrem er leder i Trondhjems Turistforening. Nå har han lyst ut stillingen som vertskap på Storerikvollen, og han forteller at det er store sko å fylle. 

– Annett har nå vært der i 15 år, og en epoke er over, sier han.

– Det er en spennende og givende jobb. Det er tøft arbeid, men det er også artig å møte mange gjester. Man har ansvar for å ta imot fjellturister og å gi de gode opplevelser, samtidig som de skal lede en stab med kjøkken, renhold og ha mulighet til å håndtere en løsning med tekniske muligheter. Det hadde vært veldig hyggelig om vi kunne finne et vertskap som har lokal tilhørighet, avslutter Støre Bergrem.