Per-Erik hanket inn prestisjestilling på ambassade

Per-Erik Ofstad har i disse dager startet i stillingen som praktikant ved Den norske ambassaden i Tallinn. Han har utkonkurrert rundt 50 andre søkere og skal representere Norge i 6 måneder. 

– Jeg har søkt på flere ambassader i utlandet, og fikk for så vidt tilbud om intervju hos flere av dem. Intervjuet gikk åpenbart ganske bra hos de i Tallinn. Jeg tror at de fikk en god feeling av meg og jeg fikk en god feeling av dem. Så når jeg fikk muligheten til å jobbe her så var jeg ikke mye i tvil, sier Per-Erik Ofstad på telefon til Selbyggen fra Tallinn.

Han begynte i praktikantstillingen i Estlands hovedstad den 9. januar, og forteller at da han fikk tilbudet, bestemte han seg med en gang.

– Da ble det en telefon til Emilie (*samboeren, journ.anm.) og en telefon til mor og far. Jeg bestemte meg raskt, sier han og legger til: 

– Det er veldig fint å være her. Men det er brutalt kaldt her. Da jeg kom var det minus 13-14 grader, men det var en sånn vind at det opplevdes som minus 26. Jeg må innrømme at jeg umiddelbart tenkte at den norske ambassaden i Bangkok kanskje hadde vært et bedre alternativ, men det blir vel vår her også etter hvert. Foreløpig går vinden gjennom marg og bein her, hutrer han.

Representasjon og rapporter

Den norske ambassaden i Tallinn er en liten ambassade, med kun to utsendte fra Utenriksdepartementet. Ambassadør og ambassadesekretær. Men, i tillegg er det lokalt ansatte, samt Per-Erik som praktikant og en hospitant fra Universitetet i Oslo som får prøve seg på ambassadelivet i et halvt år.

– Hva blir dine arbeidsoppgaver?

– Det er ganske variert. Det er en god del rapporter som skal skrives, og det er konferanser, arrangementer, representasjonsbesøk og den biten der. Men jeg er ganske fersk enda og veien blir vei litt til mens man går, sier han og legger til at det første han fikk var en rettesnor på hvordan alt skal skrives og formuleres. 

– Jeg kom rimelig raskt inn i byråkratiet og det offentlige. Det var ikke noe tull, humrer han. 

Per-Erik setter pris på å være ved en liten ambassade, for da får han vært med på det meste.

– Det er varierende arbeidsoppgaver, og den forrige praktikanten var veldig tydelig på at det er bra her, forklarer han.  

– Ekstremt relevant region

I Estland er språket estisk, mens en stor minoritet snakker russisk. Landet grenser til Russland i øst. Per-Erik er interessert i geopolitikk, og for ham er Tallinn et spennende sted. 

– Estland er en ekstremt relevant region akkurat nå, både i Europa og i verden. Så det synes jeg er veldig spennende, sier han.

– Hva blir din neste arbeidsoppgave?

– Det begynner å nærme seg valg i Estland, så det blir mange saker i forbindelse med det. Ambassadøren er ganske ny, og skal ha en del frokostmøter med folk som kjenner Estland godt. Han ønsker så mange analyser som mulig foran valget, og jeg og den andre praktikanten, som for øvrig snakker russisk og kan være tolk, skal holde presentasjoner av estisk politikk og skal komme med noen analyser, sier han. Det parlamentariske valget er den 5. mars.  

Generalist med fremtidsdrømmer

Per-Erik er en allsidig sjel. Han har jobbet av og på i Selbyggen i en årrekke. Han har jobbet i avisa Nidaros og i Nea radio. Han studerer statsvitenskap, og er snart ferdig med bachelor ved NTNU. I tillegg studerer han juss ved UIO. Han kaller dette en liten bigeskjeft.

– Hva er fremtidsplanene?

– Jeg håper jeg blir klok under oppholdet, for det er nok et spørsmål som jeg har forsøkt å omgå ganske lenge. Jeg er rett og slett ikke sikker på hva jeg skal bli. Jeg har prøvd så lenge som mulig å være generalist, og har vært innom juss, statsvitenskap, økonomi og journalistikk. Jeg er nok snart nødt til å finne en vei. Men ut ifra mine første opplevelser her, kan jeg ikke legge skjul på at en jobb innen utenriksdepartementet kan være fristende. Men det er så mye annet som er spennende, sier han og ramser opp både journalistikk og energi.

– Det er mye spennende som skjer på energisektoren. Jeg håper at jeg kan blande litt, og jeg tror de rundt meg kommer til å pushe meg i en viss retning, sier Per-Erik Ofstad. 

Ser godt forskjellene

Man blir ikke rik som praktikant på norske utenriksstasjoner. Her får man månedlig utbetalt et lite, symbolsk stipend, og praktikanten må selv ordne med husvære. Mange ser seg nødt til å ta opp studielån. Rikdommen kommer i form av opplevelser og de får arbeidserfaring med varierte oppgaver innen det norske diplomatiet. 

– Der er det nok litt forskjell mellom landene. Det finnes nok andre praktikanter som har et romsligere budsjett, men det er norske skattebetaleres penger det er snakk om, så det lever jeg helt fint med, sier han, og fastslår at han først og fremst er glad for at han har fått muligheten.  

– Jeg blir her i akkurat et halvt år, og blir praktikant fram til den 9. juli. Det har vært mange søkere og spesielt etter covid har det hopet seg opp, da ingen fikk ut som praktikanter. Jeg har ikke noe tall, men det var rundt 50 søkere i alle fall. Jeg er veldig glad for å være her, sier Per-Erik Ofstad før han hutrer ut i Tallinns vinterkulde.