Snublet i uførefella– fikk dobbel reduksjon i uføretrygd

Etter å ha slitt med store helseproblemer i mesteparten av sitt voksne liv, ble Siv Aas innvilget uføretrygd i 2018. Men samtidig ble hun straffet hardt økonomisk fordi hun hadde prøvd å stå i arbeidslivet så mye og lenge som mulig.  

-Norge har et godt velferdssystem som skal ta vare på alle som blir alvorlig syke eller funksjonshemmet.  Det er i alle fall det vi tror, inntil vi selv blir rammet. Men i lovverket er det store hull og flere uførefeller som en fort kan ramle i. «Straff for arbeid» er det jeg fikk erfare, sier 57 -åringen som helsemessig har slitt siden begynnelsen på 80-tallet.

Jobb foran helse  

-Damefotballen var den gangen i sin spede begynnelse, og da vi klarte å stille lag i lille Tydal, gikk jeg «all inn». Det førte til skader i ankler og knær og påfølgende operasjoner. Deretter kom ryggplagene i fullt monn, noe som førte til sterke smerter og minimalt med søvn i mange år, forteller Aas som i ettertid ser at hun gjorde den fatale feilvurderingen at hun prioriterte jobb foran helse.

-I flere tiår tøyde jeg grensene og gjorde alt jeg kunne for å klare å stå i arbeid. Dette medførte jevnlige behandlinger i helsevesenet, omskoleringer både i egen regi og gjennom NAV, pendlinger og flyttinger, sier Aas.

Da hun i 2015 også fikk påvist to forskjellige kreftdiagnoser, var det ikke mer å hente.     

– Jeg var utslitt både fysisk og mentalt allerede før kreftdiagnosene, og det ble selvfølgelig ikke bedre etter disse, sier Aas som høsten i 2017 måtte gå til det skritt å søke uføretrygd, noe som ble innvilget i februar i 2018.  

Dobbel reduksjon

Uføretrygden skulle gi henne trygghet og ro i livet, slik at hun kunne ta vare på restpotensialet av helsa si. Trodde hun. Slik skulle det ikke gå. I stedet medførte vedtaket om uføretrygd frykt for framtida og hvordan hun skulle klare seg økonomisk.  

-Da ny uførereform ble gjennomført i 2015, kom begrepet «dobbel reduksjon» snikende inn. Dobbel reduksjon gir en uføretrygd på 43,6 prosent i stedet for 66 prosent av tidligere inntekt. I mitt beregningsgrunnlag var fire av fem år helt eller delvis år da jeg gikk på arbeidsavklaringspenger (AAP). Samlet resulterte dette i dobbel reduksjon på store deler av min uføretrygd.  I verste fall kan dobbel reduksjonen alene utgjøre 140 000 kroner pr år og vil i tillegg også få innvirkning på alderspensjonen, sier Aas som mener dette er en sak av allmenn interesse og som derfor må løftes opp på politisk nivå.

Loven bør endres  

Ifølge lovverket får de som tidligere har mottatt uføretrygd omregnet denne til et 100 prosent grunnlag før beregning av ny uføretrygd. De som derimot har mottatt AAP, får ikke grunnlaget omregnet og kan dermed komme mye dårligere ut. Det mangler rett og slett en setning i Folketrygdloven, mener Aas.

-I paragraf 11-12 burde det ha vært føyd til et tredje avsnitt om hvordan uføretrygden skal beregnes for de som tidligere har mottatt AAP.  Det burde ha vært lovfestet at pensjonsgivende inntekt og en inntekt som svarer til beregningsgrunnlaget for AAP, skal inngå i trygdegrunnlaget, sier Aas som stiller et stort spørsmåltegn ved et NAV-system som ikke reagerer når de blir gjort kjent med et regelverk som skaper urimelige resultater for syke og uføre.  

-Ett av de politiske målene med den nye uførereformen var at det skulle lønne seg å arbeide framfor å motta uføretrygd. For meg, og sikkert mange andre i lignende situasjon, har det fått stikk motsatt virkning, sier Aas  

-Årene som ble brukt som beregningsgrunnlag for uføretrygden, er noen av de dårligste i mitt nesten 40-årige yrkesliv. Jeg ville fått en langt høyere uføretrygd hvis jeg hadde søkt om dette på et tidligere tidspunkt, noe jeg av helsemessige grunner burde ha gjort. Skal man virkelig straffes økonomisk for at man prøver å stå i arbeid så lenge som mulig? undres hun.

Fire års kamp mot rettssystemet

Innvilget uføretrygd ble dermed langt lavere enn forventet. Aas forteller at hun klaget til NAV i flere omganger, men at den samme saksbehandleren ga henne avslag hver gang. Etter dette kontaktet hun advokat og tok saken til trygderetten. Der mente de at saken ikke var av allmenn interesse og foretok derfor en forenklet kjennelse med avslag.   

Nå gjensto bare en mulighet- å ta saken til Lagmannsretten. På nyåret i 2021 bestemte hun seg for å hyre ny advokat, dette for å få en grundig gjennomgang og juridisk vurdering av saken.

– Det sentrale spørsmålet for meg var om jeg hadde en sak å gå videre med eller om jeg burde legge den vekk og akseptere situasjonen, sier Aas.

Advokatkontorets anbefaling var imidlertid klar og tydelig; her var det store hull i lovverket og saken burde absolutt ankes videre til Lagmannsretten. På grunnlag av denne vurderingen, samt advokatfirmaets informasjon om at presedens i slike saker var at hun ikke ville få motpartens saksomkostninger, bestemte hun seg for å følge rådet hun fikk fra advokatkontoret.  

Svekket rettsikkerhet

I november 2021 gikk saken for Lagmannsretten. Men i forkant skjedde det ting ved advokatkontoret som Aas ikke kunne gjøre noe med. Uten mulighet til å påvirke noe som helst fikk hun ny advokat bare noen dager før saken skulle opp. Søknad om utsettelse ble avslått av Lagmannsretten.    

-Selv om jeg hadde en advokat som ikke kjente saken, fikk jeg likevel ingen mulighet til å uttale meg under rettsforhandlingene, utover å svare på konkrete spørsmål. Uten at jeg var blitt informert, ble saken forenklet, vinklet og fremstilt på en helt ny måte. Statens advokat styrte hele «showet».  Jeg kjente knapt igjen min egen sak, og følte at rettssikkerheten min var sterkt svekket, sier Aas som foruten avslag på anken også måtte betale både sine egne og motpartens saksomkostninger, til sammen ca. 350 000 kroner i advokathonorarer.   

Setter sin lit til politikerne

Etter tapet i Lagmannsretten hadde Aas fortsatt muligheter til å anke videre til Høyesterett. Men med svekket tiltro til egne advokater og rettsapparatet, samt fortsatt uklarheter i forhold til forsikringer og økonomi, kom hun fram til at hun ikke hadde mulighet til å anke saken videre.  

-Alle argumenter og råd fra advokatkontoret om å anke saken til Lagmannsretten, samt innspill om at jeg tok en minimal økonomisk risiko, slo feil. Jeg mener fortsatt det er feil i lovverket når det oppstår dobbel reduksjon ved beregning av uføretrygd.  Saken har hatt og har fortsatt store økonomiske konsekvenser for mange og burde slik ha vært grundig belyst i rettsapparatet. Men jeg må forholde meg til realitetene og tenke på min egen helse og økonomi, sier Aas som nå setter sin lit til politikerne.

– Jeg innser at saken er komplisert og at både fagfolk og «vanlige folk» kan ha problemer med å forstå hva dobbel reduksjon i uføretrygd dreier seg om. Etter fire års forgjeves kamp mot overmakten, er det min erfaring at dette må belyses i media og på politisk nivå, sier Aas.

Foruten en kronikk i Klassekampen har hun også sendt informasjon til noen sentrale politikere.

-To forskjellige stortingspolitikere har så langt gitt tilbakemelding om at de vil ta tak i saken. Det gir meg håp om at jeg kanskje vil nå frem til slutt, sier Aas som likevel ønsker å presisere at hun har gode erfaringer fra Nav lokalt.   

-Selv om tilliten til lovverket, Nav og rettsvesenet er sterkt svekket, har jeg møtt mange flinke og hjelpsomme ansatte på de lokale nav-kontorene, sier hun.  

Lever dagen i dag  

Noen dager før Selbyggens deadline tikket følgende tekstmelding inn på mobilen: «Meldt godvær, tar snøskuteren og stikker til fjells i dag! Hilsen Siv». Og neste dag et bilde med samme avsender: «Må bare sende deg et bilde av Skarsfjella. Sitter på Stuggusjøen og isfisker.»

Der hun er i dag; tilbake i grenda og ved sjøen der hun vokste opp og omgitt av storslåtte fjell på alle kanter. Med to kreftdiagnoser, derav en uhelbredelig, tar hun ingenting for gitt lenger. De lange skiturene som hun var så glad i må hun bare glemme. Men hvis dagsformen kjennes sånn noenlunde, klarer hun fremdeles å kjøre skuter.

-Takket være isfiskeløypene, kommer jeg meg milevis inn i fjella, ja til og med helt inn på Brokksjøen som for meg er det fineste stedet på jord. Når jeg har fått hull på isen og magot på kroken, bretter jeg ut reinskinnet, fyrer opp i bålpanna og koker kaffe. Når fjella står som et vern omkring meg, og sola varmer i ansiktet; da kjenner jeg roen og velværet strømme gjennom kroppen. Da lever jeg dagen i dag, for ingen kjenner morgendagen, avslutter Siv Aas.  

Hun har kjempet sin kamp for et mer rettferdig trygdesystem. Et naturbarn som sitter på en isbelagt fjell-sjø og venter på at røya skal bite på kroken. Et medmenneske som håper å gjøre en forskjell for andre som må gå den tunge veien og søke om uføretrygd.

-Politisk bestemt

Hvorfor har vi et trygdesystem som gir noen dobbel reduksjon i uføretrygden? Og hva kan folk gjøre for å unngå å havne i denne uførefella?

Dette var de direkte spørsmålene Selbyggen rettet til Nav Trøndelag.

Pressevakt Geir Haugen i Arbeids- og velferdsdirektoratet svarte som følger:

-Trygdesystemet vårt er politisk bestemt så spørsmål om hvorfor reglene er innrettet som de er må rettes til politiske myndigheter.

Fakta uføretrygd

Lovverket om uføretrygd finnes i «Lov om folketrygd» kapitel 12

*Paragraf 12-8 omhandler uføretidspunktet. (Tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt.) Dette tidspunktet er viktig i forhold til beregning av uføretrygden.

*Paragraf 12-11 omhandler grunnlaget for beregning av uføretrygd. Hovedregelen er at uføretrygd beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt i de siste fem årene før uføretidspunkt, hvorav gjennomsnittlig inntekt i de tre beste legges til grunn.  

*«Dobbel reduksjon» oppstår når man får år med AAP (som er 66 % av tidligere lønn) som beregningsgrunnlag for sin uføretrygd. Dermed kan dobbel reduksjon oppstå, det vil si et beregningsgrunnlag som er bare 43, 6 % av tidligere lønn. (66 % av 66%).   

*I løpet av 2022 er det antatt at ca. 370 000 nordmenn vil få utbetalt uføretrygd. Ca. 125 240 antas å motta arbeidsavklaringspenger (AAP) og ca. 55 000 anslåes å vil motta dagpenger.  

*Uføretrygd kan være aktuelt for den som har nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade.

Uføretrygden skal erstatte den delen av inntektsevnen du har tapt på grunn av varig sykdom eller

skade. Om du har rett til 100 % uføretrygd eller gradert (delvis) uføretrygd, er avhengig av inntektsevnen din. Har du mulighet til å jobbe for eksempel 40 prosent, kan du ha rett til 60 prosent uføretrygd.

Kilder: Lov om uføretrygd og Nav.no