17 nye herrebunader tar form i Tydal

Ute er det over 20 spretne kuldegrader da 12 hutrende damer tar plass i lokalet som Tydal Husflidslag leier i Kulturhuset i Ås. Det er siste kurskveld før jul, og de har ingen tid å miste. – Nei, dette er en svært effektiv gjeng som snart syr seg varme i trøya, sier en av de tre kurslederne, Anne Lian Kjøsnes.

– Da vi annonserte bunadskurset i vår, håpet vi på fem-seks deltakere. At hele 12 meldte seg på, vil jeg betegne som nesten sensasjonelt i lille Tydal. De er alle dyktige og veldig ivrige. Fem kursdeltakere syr til og med to bunader hver, så i alt blir det 17 nye herrebunader. Her syr vi oss framover så det suser, sier Kjøsnes.

Lang prosess

Ideen om å få utformet og lansert en herrebunad for Tydal landet i husflidslaget vinteren 2016. Ei prosjektgruppe bestående av Ingunn Græsli, Anita Evjen Fremo, Oddrun Nordaune og Anne Lian Kjøsnes ble dannet.  I håp om å få samlet inn gamle klesdrakter som kunne brukes som modeller, gikk de ut i media og opplyste om dette, men det var veldig liten respons, opplyser Kjøsnes.

– Vi hadde en geiteskinnsdress fra Gjerdesenget i Græsli, men bare nikkersbuksa ble godkjent av bunadsinstituttet på Fagernes. Dermed måtte vi til Røros for å finne ei jakke som instituttet kunne gå god for. Vesten er også en rekonstruksjon av en vest fra Røros. Tydal har mye til felles med Røros når det gjelder dialekt og tradisjonsskikker, og dette gjelder også for klesdrakter, sier Kjøsnes.

Mest mulig lokal

Prosjektgruppa var opptatt av at den nye herrebunaden skulle være mest mulig lokal, og både skjorta og strømpene har opprinnelse fra Fossan gård, nærmere bestemt fra klærne Erik Nesvold hadde på seg da han gifta seg i 1842.

– Skjorta fra Fossan er veldig fin med voldsomt mye broderinger. Vi så for oss at det kunne bli tidkrevende og vanskelig å sy disse. Derfor laget vi en forenklet utgave med ikke fullt så mye broderinger, sier Kjøsnes som videre opplyser at Oddrun Nordaune har strikket strømpene til herrebunaden.  

Bunaden vil få hele 62 knapper av messing, og sølja blir designet etter ei originalsølje som Kjøsnes har arvet etter oldemora si fra Aunehaugen. Også mansjettknappene på skorta blir laget etter inspirasjon fra denne.

800 dugnadstimer

Alt forarbeidet, som er anslått til ca. 800 dugnadstimer, er gjort av prosjektgruppa, samt god hjelp av Marit Aune. I tillegg har de brukt mye tid på papirarbeid, besøksrunder og sying hjemme. Undervegs i prosessen har de rådført seg med bunadsinstituttet på Fagernes, og endelig godkjenning kom i januar i år.

– Fagpersoner i bunadsnemda ga oss tilbakemelding på at herrebunaden var ordentlig og riktig gjort, og da gikk vi straks i gang med å planlegge kurs, sier Kjøsnes.

– Fordi herrebunader har mye mer håndsøm og knapper, er de generelt mer kostbare enn damebunader. Derfor var det viktig for oss å opplyse om at mye penger var spart dersom man ble med på kurset og lærte å sy bunaden selv, sier Kjøsnes som anslår at prisen for kun materialer og råstoffet beløper seg til ca. 20.000 kroner.

Ivrige kursdeltakere

Kurset er beregnet til å gå over 15 kvelder, og de 12 ivrige kursdeltakerne, hvorav to er fra Selbu og en fra Rissa, holder framdriftsplanen og ligger godt an i løypa, opplyser Kjøsnes.

– Vi startet kurset med et infomøte da de fleste deltakerne hadde med seg sønner og eventuelt andre de skulle sømme bunaden til. Deretter tok vi mål, og alle måtte lage seg et eget mønster i vanlig bomullsstoff. Vi starta med jakka som det er veldig mye håndsøm på. Etter jul begynner vi med nikkersen, og alle har ytret ønske om å sy skjorta selv. Selv om den er forenkla i forhold til originalen, er det mye håndsøm og brodering, og det meste av dette tidkrevende arbeidet må nok gjøres hjemme, sier Kjøsnes som er imponert over sy-ferdighetene og motivasjonen til kursdeltakerne.

– De fire timene går som en røk, og det er nesten så de ikke har tid til å ta kaffepause. Å sy bunad er et krevende håndverk, og en skulle nesten tro at damene her er utdannede syersker alle i hop. Nå har vi kommet omtrent halvveis, og jeg ser allerede fram til nye kurskvelder etter jul, avslutter Anne Lian Kjøsnes.