«Ytringsfrihet og åpenhet»

I siste nummer av Selbyggen blir Kari Krogstad intervjuet av Oda Cecilie Folde der Krogstad reagerer sterkt på behandling av kommunalt ansatte. Åsmund Sjøberg og undertegnede kritiseres og anklages ganske kraftig for flere såkalte kritikkverdige forhold som å hausse opp gamle politiske saker i media, som salget av Nestved 1, og drive valgkamp og politisk spill ved herjing med ansatte i kommunen. Påstanden om «herjing med kommunens ansatte» er den mest alvorlige anklagen her.  Før intervjuet gikk i trykken, fikk jeg anledning til tilsvar der jeg understreket at vi på ingen måte var «ute etter» ansatte i Selbu kommune. Når jeg nå likevel finner det betimelig og nødvendig å svare på kritikken i dette intervjuet, er det fordi det ikke ble framlagt i sin helhet, og fordi jeg har behov for å understreke og forklare budskapet i tilsvaret.

(Selbyggen svarer Torger Sletner om metoden i dette innlegget).

Den 19. august hadde Sjøberg et Facebook-innlegg der han stiller spørsmål ved opprettelsen av en stilling som kommunikasjonsrådgiver i Selbu kommune, og om dette er fornuftig reint økonomisk i konkurranse med andre behov.  Siden saken om å få på plass en veterinæravtale rullet og gikk i media samtidig, satte Sjøberg disse to sakene opp mot hverandre. Som en ironisk morsomhet spør han om kommunikasjonsrådgiveren skal overbevise dyra om at de ikke kan bli sjuke på tidspunkt uten veterinærvakt. Jeg tar til etterretning at ironien her ikke ble oppfattet av alle, eller at noen ikke syns det var særlig morsomt.

Kommunedirektør Kipperberg var først ute med å kritisere Sjøberg for å henge ut ansatte og drive politisk spill. Seinere har Krogstad gjentatt kritikken om dårlig behandling av ansatte. La meg slå fast en gang for alle: Tanken var å stille spørsmål ved opprettelsen av en stilling få eller ingen hadde hørt om, og om dette var økonomisk fornuftig. Det mener jeg faktisk representerer en legitim ytringsfrihet i et lokaldemokrati som enhver innbygger i Selbu innehar, uten at vedkommende skal tillegges vikarierende motiv. Dersom søker til kommunikasjonsrådgiverstillingen eller noen andre med ømme tær følte seg tråkka på, var det selvfølgelig ikke hensikten. For oss handler dette ikke om søker til stillingen. Vi har tillit til at beste søker ble valgt ut ifra stillingskrav og kompetanse, og at vedkommende vil gjøre en utmerket jobb.  

Så mener jeg at påstanden om å drive valgkamp og politisk spill på bekostning av ansatte, faller på sin egen urimelighet. Det må være en utrolig dårlig strategi å sanke stemmer hos noen som man samtidig «herjer med».

Når det gjelder saken om salget av Nestved 1, startet denne med en offentlig beklagelse fra Sjøberg sin side for at han ikke hadde stemt mot et salg. Dette brakte ham i kontakt med noen beboere, og han ble på en måte et talerør for deres behov for blant annet informasjon fra kommunen.  Informasjon som i flere måneder hadde vært fraværende. Hva galt mannen har gjort, og hvorfor dette har falt noen, med Krogstad i spissen, tungt for brystet, er vanskelig å få tak i. Vår oppfatning er at ingen ansatte har noen som helst grunn til å føle seg dårlig behandlet i så måte. Konsekvensen av Sjøbergs engasjement, slik vi ser det, er at det ble holdt et etterlyst og nødvendig informasjonsmøte med beboerne og med KD i spissen. I ettertid har Nestved 1 blitt solgt til Selbu Eiendom AS, hvorpå de også har kommet med informasjon om de videre planene.

Til slutt syns jeg det er viktig å komme med noen betraktninger omkring Krogstads meninger om folkevalgtes rolle i et lokaldemokrati. Hun hevder at lokalpolitikere «skal ta politiske beslutninger og slå seg til ro med det». Underforstått, ikke engasjere seg i debatter og ytringer i media. Det kan «i verste fall, hvis det får fortsette», føre til store negative konsekvenser for kommunen som arbeidsgiver og behovet for bemanning i ulike kommunale stillinger.  Så har altså Krogstad nå nettopp demonstrert gjennom dette intervjuet i Selbyggen at hun i tillegg til å følge tjenesteveg og hatt denne saken oppe i Administrasjonsutvalget, gått videre og «hausa» den opp i media. Flott det Krogstad. Noen ganger kan det føles nødvendig og riktig å ytre seg i offentlighet. Da landets yngste ordfører, Håvard Handeland 19 år fra Sauda, ble spurt om hva han anså som en ordførers viktigste oppgave, svarte han: Åpenhet.