Weisis utrolige rei­se fra Sin­ga­po­re til Sel­bu

– Sto­re de­ler av li­vet har jeg bodd i stor­by­en, men jeg kjen­te et­ter hvert at jeg nær­met meg et met­nings­punkt. Jeg had­de lyst til å prø­ve noe an­net, sier Wei­si.

Hun er født og opp­vokst i Sin­ga­po­re, lan­det som har et par mil­li­o­ner fle­re inn­byg­ge­re enn Norge, men som i are­al er mind­re. Mye mind­re. Mens Norge har et land­are­al på 385 207 kvad­rat­ki­lo­me­ter, er tal­let for Sin­ga­po­re bare 734,3 (!) km kvad­rat­ki­lo­me­ter. 

– I Sin­ga­po­re bor det vel­dig man­ge folk på et vel­dig lite om­rå­de. I mot­set­ning til Norge har vi ikke et vel­dig va­ri­ert land­skap der. I Norge kan man være tu­ris­ter i eget land, men slik er det ikke i der jeg kom­mer fra. Det er byg­nin­ger over alt, og det­te er nok grun­nen til at det er vel­dig van­lig blant «singaporians» å ha et øns­ke om å rei­se ut, for­tel­ler Wei­si. 

Ut­fors­ket ver­den ale­ne

Et slik øns­ke var i høy­es­te grad gjel­den­de også for hen­ne.

– Jeg har all­tid likt å ut­fors­ke ver­den, og som ene­barn voks­te jeg opp til å bli gan­ske selv­sten­dig. Jeg li­ker å opp­sø­ke det ukjen­te og ta kal­ku­lert ri­si­ko i li­vet mitt. 

Google Maps ble star­ten på et nytt even­tyr 

Opp­le­vel­se­ne fun­ger­te som ben­sin på flam­men i Weisis rei­se­gla­de hjer­te. Men det var, i hvert fall til­sy­ne­la­ten­de, bare til­fel­dig­he­ter som dik­ter­te vei­en vi­de­re for den livs­gla­de jen­ta. 

– En dag åp­net jeg Google Maps og scrollet helt til­fel­dig rundt. Plut­se­lig så jeg en øy som be­fant seg vel­dig vel­dig langt unna, og vel­dig langt oppe i nord. Jeg så på bil­der av fol­ke­ne som bod­de der, og det lil­le sam­fun­net. Jeg ble vel­dig nys­gjer­rig, sier Wei­si. 

Hun had­de opp­da­get Svalbard. Lite viss­te Wei­si da at Google Maps-scrollinga til slutt skul­le føre hen­ne til ei lita bygd i Trøn­de­lag. 

– Jeg dro til Svalbard som tu­rist i én uke i 2017, og ble så fa­sci­nert. Jeg var der midt mør­ke­ti­da, og alt var så in­ter­es­sant. Opp­hol­det der var så fint at jeg fikk lyst til å bo der. 

Og som det meste i Weisis liv; når hun først har be­stemt seg for noe, gjen­nom­fø­rer hun. 

Iso­lert på Svalbard un­der pan­de­mi­en

Flyt­tin­ga skjed­de i 2019. Wei­si an­kom Svalbard like før ver­den ble ram­met av coronapandemien. Un­der sitt opp­hold liv­nær­te hun seg ved å sel­ge ark­tisk eks­pe­di­sjons­ut­styr, klær og vå­pen/am­mu­ni­sjon. Hun var også syk­kel­gui­de gjen­nom sel­ska­pet Fat­bikes Spits­ber­gen. 

– Da co­vid kom i mars, ble vi iso­lert på Svalbard. Det var helt mer­ke­lig å se ver­den fra Svalbard-per­spek­ti­vet. 

Wei­si ble in­ter­vju­et av en rek­ke in­ter­na­sjo­na­le me­di­er, in­klu­dert CNBC, Mashable og VICE, i for­bin­del­se med sitt opp­hold på øya. Hun­dre­tu­se­ner av le­se­re ver­den over fikk der­med et inn­blikk i 29-år­in­gens liv.   

– I Singapor måt­te alle bru­ke mas­ker hele tiden, og der kun­ne ikke folk for­la­te hjem­me­ne sine. På Svalbard be­høv­de vi ikke inn­fø­re noen slike til­tak, for­tel­ler Wei­si. 

Fle­re is­bjør­ner enn men­nes­ker

Hun had­de blitt for­talt at det vil­le opp­stå enor­me fol­ke­meng­der på øya når tu­rist­se­son­gen star­tet. Men på grunn av coronaen skjed­de det ald­ri. De enes­te som be­fant seg på Svalbard, var de lo­ka­le inn­byg­ger­ne og ar­bei­de­re. Det øde­la imid­ler­tid ikke opp­hol­det. Wei­si had­de for lengst blitt for­els­ket i na­tu­ren og land­ska­pet. 

– Kon­tras­ten mel­lom stor­by­en og den stil­le na­tu­ren på Svalbard, er van­ske­lig å for­kla­re. Da vi var ute på scoo­ter-tur, og skrud­de av mo­to­ren, var det full­sten­dig stil­le. Man hør­te ab­so­lutt in­gen­ting. Den fø­lel­sen er vel­dig spe­si­ell. Også er det jo også spe­si­elt at det er fle­re is­bjør­ner enn men­nes­ker der. Og nordlyset...det er så lite lys­for­uren­sing der at man ser nord­ly­set så klart. 

Den dan­sen­de him­me­len har Wei­si fle­re gan­ger fan­get på ka­me­ra. 

Fant kjær­lig­he­ten

Det var imid­ler­tid ikke bare nord­ly­set som lys­te opp til­væ­rel­sen på Svalbard. Det var også der Wesi møt­te man­nen som nå er hen­nes for­lo­ve­de. 

– Ole Mar­tin var der i seks må­ne­der i for­bin­del­se med en jobb for et byg­ge­fir­ma, for­tel­ler Wei­si. 

Han har fa­mi­lie både i Mo­stad­mark og Stjør­dal. Pa­ret be­stem­te seg et­ter hvert for å flyt­te til fast­lan­det. 

– Vi be­gyn­te å lete et­ter hus, og val­get falt på Sel­bu, sier Wei­si, som si­den feb­ruar i fjor har bodd i Mebond. 

Har star­tet eget re­kla­me­by­rå

Wei­si er ut­dan­net in­nen mar­keds­fø­ring, og job­bet i en pe­ri­ode for Stav­an­ger-ba­ser­te sel­ska­pet Bambusa, som pro­du­se­rer sok­ker. Nå har hun imid­ler­tid opp­ret­tet sitt eget re­kla­me­by­rå, og har Bambusa som kun­de. 

– Jeg hjel­per dem med mar­keds­fø­ring, blant an­net gjen­nom å styr­ke de­res til­ste­de­væ­rel­se i so­si­a­le me­di­er. Jeg er spent på hvor­dan det vil fun­ge­re med et eget byrå, men jeg er po­si­tiv, sier Wei­si og av­slø­rer at hun er på ut­kikk et­ter po­ten­si­el­le kun­der i Sel­bu. 

– Fint å ha en base her

– Du har jo flyt­tet noen gan­ger i lø­pet av li­vet. Tror du at du vil slå deg til ro her? 

– Jeg li­ker å bo på uli­ke ste­der. Å være tu­rist og fast­bo­en­de er for­skjel­li­ge ting. Vi vet ikke helt hvor len­ge vi blir her, men det er uan­sett fint å ha en base her. Vi blir nok her i noen år i hvert fall, sier Wei­si, og leg­ger til at det er læ­re­rikt å være hus­ei­er. 

– Jeg læ­rer mye både om oppus­sing og ha­ge­stell her. 

– Hva er ditt inn­trykk av Sel­bu så langt? 

– Jeg har for­stått det slik at de fles­te som vok­ser opp her, er vel­dig tett knyt­tet sam­men i sam­fun­net. Det sy­nes jeg er fint, for det min­ner meg litt om hvor­dan det var på Svalbard. Alle kjen­ner alle. 

Sam­bo­e­ren Ole Mar­tin har også en ste­mor som bor i Sel­bu. Det har vært nyt­tig, for­tel­ler Wei­si. 

– Det har gjort over­gan­gen til Sel­bu til en­kle­re. Hun de­ler mye nyt­tig in­for­ma­sjon om Sel­bu, for ek­sem­pel hvor det er fint å gå på tur. Å ha noen som kjenner plassen, er fint. Det fø­les litt som at noen hol­der hånden min, og det set­ter jeg pris på, sier Wei­si, som ofte tar seg en tur ut på Års­øya. 

– Hva sy­nes fa­mi­li­en din om at du bor så langt bor­te fra dem? 

– De sav­ner meg nok, spe­si­elt moren min. Men vi snak­ker sam­men hver dag på Whats­app, og hun be­søk­te meg på Svalbard før pan­de­mi­en kom. 

Blitt glad i Sel­bu

Wei­si er eks­tro­vert av na­tur, og blir fort rast­løs hvis hun sit­ter for mye ale­ne hjem­me. 

– Å fin­ne nye ven­ner som er rundt den sam­me al­de­ren som meg, kan være en ut­ford­ring her. Men det har hjul­pet å bli med på vol­ley­ballaget (Wei­si spil­ler på Sel­bu­strands vol­ley­ballag). Det er en vel­dig fin måte å være so­si­al på. 

Ny­lig reis­te pa­ret til­ba­ke til Sin­ga­po­re og var der i tre uker.

– Det føl­tes litt rart, for det var så utro­lig man­ge folk der. Å kom­me til­ba­ke til Sel­bu var fak­tisk gan­ske godt. En­de­lig var vi til­ba­ke til ste­det der alt er så ro­lig, Wei­si.