«Hvordan vannet vårt forandret seg – fra forvaltning til forretning»

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten tilhører skribenten.

– Hva er det et samfunn ikke kan klare seg uten? Vann! 

Slik startet Terje Tvedt sin foredragsrekke på Nasjonalbiblioteket sist høst. For de som ikke kjenner Terje Tvedt (T.T): Han er professor, i historie (med særlig vekt på vannresssursene i verden), professor i geografi og statsvitenskap.

Spørsmål han stiller i sin foredragsrekke var bl.a.; – Hvordan ble Norge – Norge? Hvordan havnet vi på toppen av vellykkede land?

Han sier at en bør se det spørsmålet i et geopolitisk perspektiv; Landets plassering i verden. Naturen må spille en rolle i vår historie. Han mener at historikere i alt for liten grad har vært opptatt av perspektivet; geografien i Norge. Mens andre land tidlig fikk øynene opp for vannets betydning her til lands, som Hanseatene, nederlendernes trelastimport, Englands trelastimport osv. (Fisk og trelast - eid av norske bønder)

Norge har mellom 3-4000 vassdrag, og det regner over alt. Hvis vi starter med jernet(myrmalmen) så tilfalt den folket (bøndene). T.T mener at dette har vært med å gi uavhengige bønder i Norge fra tidenes morgen. Han mener også at grunnen til at det tok lang tid å etablere staten Norge var at det var vanskelig å ta kontroll over all denne naturen i dette landet. T.T mener at historikernes oppgave må være å bidra til å få tilbake «hukommelsen» hos norske politikere og det norske folk, skape diskusjon.

Ikke slik det skjedde 29.juni 1990 da Stortinget vedtok den nye energiloven etter to timers, - TO TIMERS DEBATT! En lov som snudde opp ned på det norske strømsystemet slik det hadde vært i nesten 100 år. Et nasjonalt vannlandskap som hadde gitt oss billig strøm.

500 år komparativt fortrinn p.g.av vann oppheves «over natta». Og ingen diskuterte resultatet. Ingen dyptpløyende analyser av hvorfor en tenkte som en gjorde.
– Historieløst?, spør jeg.

Den nye energiloven tok Norge i en ny retning etter et voldsomt press for å reformere det bestående. Norge blir det første land i verden med internasjonal kraftutveksling. T.T. sier at dette forandrer forholdet mellom natur og samfunn gjennom at vann konverteres til en vare, og vi får en liberalisering av kraftmarkedet gjennom børsspekulasjon.

Dette tas imot med «åpne armer», og 27.mai 2021 åpnes kablene – nesten helt uten kommentarer. Erna m.fl. sa at dette ville bli bra for Norge. Historieløst?, spør jeg.

T.T sier han er forundret over måten dette skjedde på.

- Geopolitisk sett har Norge gjort seg selv til et oppstrømsland for EU (markedsspekulanter i Tyskland), og dette hadde aldri skjedd hvis det ikke var for energiloven.

T.T. spør også om dette har noe å si for Norge?

– Jo, svarer han selv. – Uten liberalisering av markedet hadde det ikke blitt noe salg til utlandet, og vannkrafta hadde fortsatt tilhørt «det norske folk», og strømprisene hadde vært på et akseptabelt nivå.

Vannlovgivinga i Norge har veldig lange tradisjoner, helt siden Gulatingsloven, hvor den fulgte grunneier, men er felleseie, og skulle renne slik det alltid hadde gjort. Det samme i Landsloven av 1274, og den var godt tilpasset det Norske samfunnet. T.T nevner at det var bare Norge som hadde dette lovverket. For ca 100 år siden kom konsesjonsloven med elektrisiteten, og staten sikret at dette ble på norske hender, hvor rennende vann er en felles ressurs og fossefall er private.

Så ser vi etter hvert et skifte i menneskenes forhold til naturen:

Nå skal Google og TikTok ha alt vannet! Verden har kommet til Norge. Tar Norge på seg en ny rolle nå som verdens utvikler? Nasjonalstaten rolle plasseres i en internasjonal rolle.

Nå er det vel på tide at vi våkner og «sette ned foten», så ikke Garbergselva i Selbu blir lagt i rør. Noe annet vil være historieløst...