– Vi må fortelle våre barn hva samtykke er, og hvor grensene går

Når vi nå skriver 20. februar, kan vi vel alle være enige om at det har vært en spesiell start på 2026 – både for Norge, og for resten av verden. Aldri i historien har vi vært vitne den type opprulling som nå skjer av mektige nettverk med det som tidligere har vært usynlige forbindelser og påvirkningskraft i så mange områder i samfunnet – som involverer så mange innflytelsesrike mennesker fra forskjellige land, også fra Norge. 

Vi har i mange år hørt teorier om slike ting, og ofte har det blitt kalt konspirasjonsteorier – men nå kommer altså bevisene på samlebånd. Hva er det egentlig som har foregått i lukkede rom og fora som ikke har vært tilgjengelig for «den vanlige mannen i gata»? Og det er ikke tilfeldig at vi her nevner mannen i gata, for det er stort sett menn som nevnes i Epstein-filene. De fleste kvinnene, og ikke minst jentene som nevnes, har stort sett vært en del av et sykt spill der makt, penger og sex har vært drivkraften bak. På verst tenkelige vis.

Mens dette skrives står VG Live på i bakgrunnen. Det er dag 10 av rettssaken mot Marius Borg Høiby, som er tiltalt for en rekke lovbrudd, blant annet voldsbruk mot, og voldtekt av en rekke kvinner. Det er heller ikke lenge siden rettsaken mot lege Arne Bye ble avsluttet, der vi fikk servert forferdelige detaljer fra et undersøkelsesrom på Frosta. 

NRK fikk denne uken på «Debatten» besøk av Epstein-overlevende Marina Lacerda. Hun kunne fortelle en gripende, og ærlig historie, om hvordan hennes tid i Epsteins verden hadde vært. Sakte men sikkert ble hun som 14-åring groomet inn i seksuelle handlinger som bare ble verre og verre. Hun ønsket ikke å fortelle noen om det i etterkant – skammen ble for stor. Men nå tør hun å løfte stemmen sin. Akkurat som kvinnene involvert i Borg Høiby sin rettsak, og som de kvinnelige pasientene da Arne Bye skulle få sin dom. 

Det krever mot å fortelle sin historie, for det finnes nok av dem som vil legge skylden over på kvinnene. Men la det være helt sikkert; det finnes få som frivillig lar seg legge ned på huggestabben for å bli overøst av forsvareres inngripende og intime spørsmål, eller stiller opp i media, om det de forteller ikke skulle være sant. 

Epstein, Borg Høiby, Bye. De har noen fellesnevnere – de var alle privilegerte, høyt ansette menn, som antageligvis så på seg selv som usårbare, og som tillot seg selv å handle basert på egne lyster og behov.

Men hvordan stopper vi makt- og seksuelt misbruk? Det er et spørsmål det virker helt uoverkommelig å finne et godt svar på. Men vi kan begynne hjemme i vårt eget hus. Vi kan lære våre unge gutter hvordan man skal behandle jenter med respekt, og faktisk prate høyt om de tingene som man kvier seg for å ha en samtale om. Vi må fortelle våre barn hva samtykke er, og hvor grensene går. Og vi må skape trygge rom som gjør at det å fortelle om vanskelige hendelser blir enklere. Så får vi håpe at det som nå kommer frem i lyset, både her hjemme og i utlandet, blir en påminnelse om hvilket ansvar vi alle sitter på for at fremtiden skal bli bedre.