Flere vil få demens – slik møter Selbu utfordringa

I Norge er det rundt 100 000 personer som lever med demens. Innen 2050 er det ventet at tallet vil dobles. Årsaken er økende antall eldre. Hvordan er Selbu rustet for denne utfordringa?

Helsetjenestene i Selbu kommune forbereder seg på at antall personer med demens vil øke i åra framover. Fra venstre: Håvard Stavrum Larsen, Sissel Kulsetås, Brit Sissel Lien og Kristin Flakne Østbyhaug. Foto: Svein Hilmo
Publisert

Tjenesteleder ved Selbu sykehjem, Håvard Stavrum Larsen, mener at Selbu kommune har begynt å forberede seg godt på demensbølgen, blant annet med sykehjemmet som ble åpna i 2020.

– Vi har et nytt sykehjem som er planlagt med demenstilpasset utforming, og vi benytter byggene fleksibelt, sier Larsen.

– Hvordan synes du sykehjemmet fungerer med tanke på å møte en framtid med økende antall personer med demens?

– Sykehjemmet fungerer kjempegodt. Det er fine omgivelser og en rolig atmosfære. Men vi ser at det å bo sammen i tun med sju andre kan være krevende hvis demensutviklinga har kommet langt. Sykehjemmet er delt inn i tun, med åtte rom på hvert tun. De som har stort behov for skjerming, bor i tun med fire og fire.

I andre etasje på sykehjemmet blir det for tida satt opp en ekstra vegg som skal skjerme fire av romma og gi mer begrensa trafikk.

– For personer med langtkommen demens er det hensiktsmessig å få stabile rammer med lite sanseinntrykk. Om noen måneder kan det hende at behovet er litt annerledes, og da kan vi vurdere å ta veggen ned igjen, sier Larsen.

Fleksibilitet i byggene er viktig. Her settes det opp en liten skillevegg, slik at fire av rommene på sykehjemmet blir mer skjerma. Foto: Svein Hilmo

Veiledning for pårørende

Personer med demens får oppfølging og tilbud fra det offentlige, men også pårørende kan ha behov for hjelp og veiledning i en krevende tid.

Selbu demensforening har skapt en arena for dette, og styreleder Karin Brattgjerd Langseth forteller at de arrangerer demenskafé en gang i måneden.

– Der kan pårørende møte andre pårørende, som skjønner hva man står i. I tillegg er folk fra kommunens hukommelsesteam til stede og svarer på spørsmål, sier Langseth og fortsetter:

– Sist sommer flyttet vi demenskafeen til Årsøya, noe som ble kjempepopulært, og det skal vi gjøre kommende sommer også når det blir finvær. Vi pleier å ha demenskafé siste mandag i måneden, sier Langseth.

Men mandag 23. februar blir det i stedet informasjonskveld på Selbu folkebibliotek.

– Vi ser behovet for å arrangere ny informasjonskveld igjen. Demensteamet i kommunen skal snakke om arbeidet sitt, og vi i demensforeninga skal snakke om det vi gjør. I tillegg skal bibliotekar Oddbjørg Øiberg fortelle om bøker som finnes på biblioteket som omhandler temaet. Mange er sikkert ikke klar over at biblioteket har mye litteratur om dette. Det blir kaffe og noe å bite i, forteller Langseth.

Per i dag Selbu demensforening har 19 medlemmer, og Langseth sier de har trykt opp flygeblad for å prøve å verve nye medlemmer.

Tar tid å stille diagnosen

– Åpenhet er viktig, slår Brit Sissel Lien fast, som jobber i Selbu kommunes hukommelsesteam sammen med Sissel Kulsetås.

– Her spiller pårørende en viktig rolle. De pårørende er den største ressursen som personer med demens har.

Hun legger vekt på at åpenhet fra tidlig stadium er viktig både for pasienter og pårørende.

– Fra de første symptomene begynner å vise seg til diagnosen blir stilt, går det flere måneder, som regel rundt et halvår.

De første symptomene blir som oftest oppdaget av pårørende eller hos personen selv. Det hender også at folk feilaktig mistenker at de har demens.

– En demensdiagnose kan også handle om å utelukke annen sykdom. Depresjon, stress, utbrenthet og overgangsalder, kan gi utslag som minner om demens. Det er derfor viktig med en god utredning når slike symptomer melder seg, sier Kristin Flakne Østbyhaug, som er tjenesteleder i hjemmetjenesten.

Powered by Labrador CMS