– Vindkraftdebatten har blitt mer sivilisert

Det var en relativt glissen sal i Tælet mandag kveld, hvor mellom 30 og 40 av de fremmøtte ikke tilhørte arrangørene av møtet. 

Stilte mannsterke

Både NVE, Aneo, TrønderEnergi og Selbu kommune var representert. Fra utbyggersiden stilte blant andre konsernsjef Gunnar Hovland i Aneo, prosjektleder Sveinung Susort, utviklingsleder Gudmund Sydness, leder for konsesjon og miljø Nils Henrik Johnsen og direktør for samfunnskontakt Tord Lien i TrønderEnergi.

Også Selbu kommune var representert ved Marita Hilmo Aasen og Jan Erik Marstad, i tillegg til at Norges vassdrag- og energidirektorat var tilstede.

Det ble stilt spørsmål fra salen om krafta fra en eventuell videre utbygging kunne bli gjort mer tilgjengelig lokalt, i tillegg til spørsmål om naturmangfold, fugleliv, insekter, støy, lysblink.

Glade for oppmøtet

Aneo og TrønderEnergi hadde på forhånd sagt at de håpet flest mulig ville møte opp og gi innspill, og selv om ikke salen var full så syns han at oppmøtet var greit.

– Vi var veldig usikre på forhånd. Vi hadde kanskje forventet at det ville komme flere og stille flere spørsmål. Men det er jo travelt for folk også, sier Susort.

Han beskriver møtet som rolig og ryddig.

– Vindkraftdebatten har blitt mer sivilisert. Det var veldig sterke følelser i kok under den store boomen før 2022. Nå har det vært lite. Jeg er egentlig overrasket over at ikke Motvind var her, sier han.

Også fra kommunens side var man spent på hvor stort engasjementet ville bli.

Marita Hilmo Aasen og Jan Erik Marstad i Selbu kommune forteller at det foreløpig har vært rolig rundt saken.

– Det er lite støy, også på sosiale medier. Spørsmålene som kom i dag er de vi regner med å få, som går på lysblink, støy og naturmangfold, sier Hilmo Aasen.

Kommunen har fått en tydeligere rolle

Stokkfjellet 2 behandles nå både gjennom NVE sin konsesjonsprosess og kommunens behandling av reguleringsplan. Det gjør at kommunen har en annen rolle enn da det opprinnelige vindkraftverket ble behandlet.

– Planen har vært oppe til politisk behandling for å kunne legges ut til offentlig ettersyn. Det har vært en positiv innstilling, og nå er den lagt ut på høring sammen med NVE sin behandling, forteller Hilmo Aasen og Marstad.

Høringsfristen er satt til 28. august.

– Av erfaring kommer sikkert de fleste høringssvarene rett før fristen går ut. Når vi har fått inn svarene, skal vi begynne å bearbeide dem. Så begynner vi å lage saksframlegg fram til neste politiske behandling, sier de.

De vil ikke konkludere med hvilken retning saken tar.

– Det er vanskelig å forutsi noe, men det har vært lite negativt så langt. Vi har ikke inntrykk av at det har kommet inn mye negativt fra det som er presentert, sier de.

Da det opprinnelige vindkraftverket ble behandlet, var kommunen først og fremst høringspart i en konsesjonssak hos NVE.

– Nå må kommunen være positiv til reguleringsplanen før NVE kan gi konsesjon. Det er det som er nytt nå, sier Jan Erik Marstad.

Mener Stokkfjellet skiller seg ut

Ifølge Susort var det også relativt lite motstand mot første byggetrinn på Stokkfjellet, sammenlignet med flere andre vindkraftprosjekter.

– Det var veldig lite sammenlignet med de andre prosjektene den gangen. Kanskje var det knyttet til at vi utbedret veien mellom Stjørdal og Selbu, og at folk her ønsket det. Det var positivitet rundt at vi skulle ha mange arbeidstakere her, bruke lokale bedrifter i anlegget, og at prosjektet kunne bidra til det grønne skiftet, sier han.

Tord Lien i TrønderEnergi mener Stokkfjellet har fått en egen status i vindkraftbransjen.

– Jeg tror egentlig historien om vindkraftutbyggingen i Trøndelag i hovedsak har vært positiv. Samtidig er det helt riktig at da vi bygde ut i Selbu, var det også en del andre prosjekter som skapte mer støy, sier Lien.

Han peker på at Stokkfjellet ofte blir trukket fram som et godt eksempel.

– Det gjør noe at Stokkfjellet har fått status som et veldig vellykket prosjekt, ikke bare hos oss, men i hele bransjen. Det håper vi selvfølgelig at vi kan ta med oss videre, sier han.

Kan bli først siden 2019

Stokkfjellet 2 er et av få nye vindkraftprosjekter som er til behandling etter at konsesjonsbehandlingen av vindkraft i praksis stoppet opp for sju år siden.

– Dette kan bli det første vindkraftprosjektet siden 2019 som får konsesjon. Det er ganske spesielt, sier Lien.

Utbyggingen det søkes om innebærer om lag ni nye vindturbiner i tilknytning til dagens vindkraftverk. I tillegg ønsker Aneo å etablere et stort batterianlegg, slik at anlegget kan driftes som et kombinert vind- og batterianlegg.

Lien viser til at vindkraft allerede utgjør en betydelig del av kraftproduksjonen i Trøndelag.

– I NO3-området, som er Trøndelag pluss litt til, utgjør vindkraft cirka en tredjedel av produksjonen. Vannkraft står for to tredjedeler, og vindkraft for én tredjedel. Det er ingen andre områder i Norge som har så høy andel vindkraft, sier han.

Vil bygge stort batteri

Batteridimensjonen er en viktig del av prosjektet. I søknaden ligger det inne et batteri på 22 MW / 44 MWh.

Aneo og TrønderEnergi har allerede satt opp et batteri på 2 MW ved Mørre kraftverk. Ifølge Lien har det vakt stor interesse.

– Vi har hatt besøk fra hele landet av folk som vil se hvordan batteriet fungerer i et kraftverk. Det batteriet vi har der i dag er på 2 MW. Det nye på Stokkfjellet blir ti–elleve ganger så stort i effekt, sier Lien.

Han erkjenner at størrelsen kan være vanskelig å forstå.

– En solid enebolig i et småkaldt Selbu bruker kanskje rundt to megawattimer strøm i løpet av et helt år. Da snakker vi om at du kan lagre strøm nok til huset ditt i over tjue år, selv om jeg ikke vil anbefale at det brukes på den måten, sier han og ler.

Susort mener batteriet gjør prosjektet ekstra interessant.

– Det er stort, både fordi vi kan bli først i Norge siden 2019, og fordi vi gjør noe ingen andre har gjort før, sier han.

Dersom prosjektet får konsesjon, har Aneo tidligere sagt at de håper på byggestart i 2028.