Vinden har løyet

Mandag kveld gikk gongongen i, det som i alle fall føles ut som, en lang og intens kamp om vindkraft i Selbu. Etter måneder med leserinnlegg, debatter og prat på bygda, satte kommunestyret punktum: Det ble et nei til Fenix Repowers planer om vindkraftverk i Selbuskogen og Rensfjellet. Det føltes nesten som en tungvektskamp med 15 runder – og i siste runde var det motstanden som holdt seg på beina.

Det er verdt å dvele ved hva denne saken har gjort med lokalsamfunnet. Engasjementet har vært stort. Og uansett hvilket syn man har hatt, så er det en styrke for demokratiet at en så omfattende diskusjon har fått rom og tid. Det viser at vi bryr oss. Om naturen. Om bygda. Om fremtida.

Men dette var ikke en kamp uten konsekvenser. For det som nå er lagt dødt, kunne også ha gitt liv – i form av inntekter til kommunen, til lag og foreninger, og til en sårt tiltrengt økonomisk ryggmargsforsterkning, som så mange kommuner i Norge trenger. Det er det også flere som har pekt på. At et "ja" kunne betydd flere tilbud for barn og unge og generelt bedre velferd. 

Samtidig ville det kostet. Ikke bare i kilowatt og konsesjonspapirer, men i stillheten over fjellet, utsikten mot horisonten og følelsen av urørt natur. I et lokalsamfunn der naturen er en del av identiteten, er det forståelig at mange har sagt nei til turbiner som snurrer på andres premisser.

Nå er det altså over – i alle fall i denne runden, for vinden kan fortsatt snu. Kanskje er det viktigste vi sitter igjen med ikke selve vedtaket, men vissheten om at det nytter å delta. At stemmer fra små steder også teller – og kan velte store planer.