Viderefører støtte til boligbygging, ingen støtte til rehabilitering

Torsdag før påske ble saken behandlet i kommunestyret. Siden ordningen ble innført i 2021, har kommunen innvilget støtte til totalt åtte boliger, fordelt på både boligfelt og private tomter.

Dagens ordning gir 200 000 kroner i tilskudd til alle som bygger ny bolig, mot fem års boplikt. Unge mellom 18 og 34 år får 100 000 kroner ekstra, og det samme gis for bygging av godkjent utleiedel. Totalt er det utbetalt 1,7 millioner kroner gjennom ordningen i perioden 2021–2026.

Stort behov for boliger

Kommunedirektøren anbefalte i sitt saksframlegg å beholde ordningen omtrent som i dag. En nylig gjennomført spørreundersøkelse blant mottakerne av tilskuddet viste riktignok at støtten ikke var den utslagsgivende faktoren for at de valgte å bygge i Tydal, men alle svarte at de trives godt som innbyggere.

Til tross for tilbakemeldingene i undersøkelsen, mener kommunedirektøren at ordningen er et viktig konkurransefortrinn. Tydal har et stort behov for arbeidskraft, særlig innen helse og omsorg, og kommunedirektøren anser tilgang på boliger som helt avgjørende for å trekke til seg nye innbyggere.

Kritiserte evalueringa

Under kommunestyremøtet tok Kjell Olav Græsli (Ap) ordet. Han var kritisk til evalueringa som forelå.

– Det er åpenbart at det burde vært lagt ned mer ressurser og tid, sa Græsli og utdypet:

– For det første er den evaluert for den samme saksbehandleren som hadde saken oppe. Jeg har forståelse for at personalsituasjonen i administrasjonen er prekær, men det er ikke gunstig å evaluere noe man har fremmet selv. Evalueringen har bestått av en spørreundersøkelse blant de åtte som har fått støtte. Det er fire stykker som har svart på undersøkelsen. Ingen av dem sier at tilskuddet var avgjørende eller medvirkende til valget om å bygge bolig.

Græsli påpekte også at evalueringen ikke sa noe om alder og antall personer som bor i de nye husa.

Han kom med et benkeforslag på vegne av Arbeiderpartiet. De ønsket at saken skulle sendes tilbake til administrasjonen for en bredere evaluering.

Ønsket bredere satsing

Hovedpoenget i Ap sitt forslag var å utrede muligheten for å gi tilskudd også til rehabilitering av eldre bolighus, med krav om dokumenterte kostnader, for eksempel i størrelsesorden minst én million kroner. Forslaget innebar at tilskuddet til renovering skulle reguleres etter samme prinsipper som for nybygg, basert på søkerens alder og antall beboere.

Dagens ordning gir også ekstra tilskudd til bygging av utleiedel, men stiller ingen krav til at utleiedelen faktisk blir leid ut. Arbeiderpartiet foreslo at dette skulle bli en forutsetning.

Skeptisk til gråsoner

Ingrid Osgjelten (Sp) sa hun ikke ville støtte forslaget fra Arbeiderpartiet.

– Jeg mener ordningen treffer. Det er bygd åtte boliger. Kanskje var det ikke avgjørende med tilskudd, men jeg vil tro at det er positivt at man får litt støtte fra kommunen, sa Osgjeten og fortsatte:

– Tilskudd til oppussing av eldre boliger høres selvfølgelig kjempefint ut om vi hadde klart å få det til. Men jeg er kanskje ikke kreativ nok til å se for meg hvordan vi skal få til det rettferdig. Hva er en eldre bolig? Hva med dem som ikke pusser opp hele huset på én gang, men tar det over flere år? Er det totale påkostninger etter kjøp som gjelder? Hvordan skal man regne egeninnsats? Hvis en slik ordning skal fungere, må det være helt klare kriterier som ligger til grunn, og det kan ikke være noen som helst tvil om hva som er innafor og utafor. Jeg er redd det er vanskelig å få til en sånn ordning uten at det blir gråsoner.

Forslaget fra Arbeiderpartiet fikk kun de fem Ap-stemmene og ble dermed nedstemt av Senterpartiets åtte representanter.