– Vi slipper nok å være prøvekaniner

– Plastforurensning er et av de raskest voksende miljøproblemene, og kunstgressbaner er blant de største kildene til mikroplast i Norge. Jeg er glad for at vi nå tar grep sammen for mer miljøvennlige idrettsbaner. Dette er helt nødvendig for å sikre at barn, unge og voksne kan fortsette å spille fotball uten å forurense miljøet med plast, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– Svær sak for fotballen

Forbudet som kommer vil stille store krav til investeringer og omlegginger for klubber og kommuner. Derfor har debatten rast, både om kostnader, praktiske utfordringer og hva det betyr for fremtidens fotball. Hele 1554 av 1779 baner i Norge – nesten 90 prosent – har i dag gummigranulat, ifølge Norges Fotballforbund.

– Det er jo en svær sak for fotballen, ikke bare i Norge, men for mange land. Dette er noe det jobbes knallhardt med av både klubber og fotballkretser. I Norge begynner det å komme på plass økonomiske løsninger som skal hjelpe klubbene som står i dette, sier Valli.

Regjeringen har blant lagt til rette for å innlede et samarbeid mellom Handelens Miljøfond og Norges Fotballforbund for å etablere et eget miljøfond for kunstgressomstillingen. Ifølge regjeringen skal fondet bidra med innovasjonsmidler for utvikling av nye kunstgressløsninger, samt å gi økonomisk støtte til klubber og kommuner som går over til nye, plastfrie fyll. Fondet har i år satt av 100 millioner til dette.

Forsøkte med kork i B. Langseth Arena

Men i tillegg til den økonomiske belastningen ved å bytte ut gummien, finnes også en annen vesentlig utfordring; nemlig å finne et egnet fyll som kan erstatte gummien uten at det går på bekostning av kvaliteten på banen.

Det har vist seg å være vanskeligere sagt enn gjort.

– Det har ikke eksistert noe fullgodt alternativ, spesielt ikke på baner som også har vinterdrift, sier Valli.

Klubber rundt omkring i landet har forsøkt en rekke materialer, som for eksempel sand og kork. Sistnevnte gjorde også Selbu Ballklubb et forsøk med for noen år tilbake i B. Langseth Arena, som er en innendørs kunstgressbane.

– Det var håpløst for det ble bare støv av det. Det var nesten helseskadelig, da det satte seg i alt som var av utstyr, og ikke minst lungene til de som oppholdt seg der. Vi måtte på egen regning bytte det ut med gummi, sier styrelederen.

Kan ha funnet fullgodt alternativ

Tidlig i 2025 meldte fotballforbundet at et selskap har utviklet noe som kan bli et godt alternativ til gummi.

Selskapet skal ha klart å utvikle et bioplastmateriale som kan tilfredsstille EU sine krav til nedbrytbarhet i naturen, og som samtidig ser ut til å kunne imøtekomme kravene til spillegenskaper, opplyste forbundet på sine nettsider i februar.

– Det må testes adskillig mer for spillegenskaper og robusthet i nordisk klima, men dette ser lovende ut, sa prosjektleder fotballanlegg i NFF, Alexander Halland.

Vurderer å kjøpe inn mer gummi

På Selbu kunstgressbane ble det lagt nytt dekke i 2016. Da ble det lagt sand i bunnen, med flere tonn gummikuler oppå. Banen har ennå ikke hatt behov for å påfyll av gummi etter at dette ble gjort, opplyser Valli.

Han ser heller ikke at det kommer noe akutt behov for dette i overskuelig fremtid. 

– I og med at banen vår ligger brakk om vinteren, blir det mindre slitasje på den sammenlignet med baner som driftes også om vinteren. For oss er det ikke noe nærliggende å skifte ut.

Derimot kan det bli aktuelt å kjøpe inn mer gummi før forbudet trer i kraft.

– Hvis banen ellers er fin, så det kan være et alternativ som vi må vurdere i hvert fall. Altså at vi kjøper inn litt ekstra som vi kan spe på med i en periode etter at det blir forbudt å kjøpe gummigranulat.

Behovet vil melde seg – også i Selbu

Styrelederen understreker at det er ingen som sier at det ikke er lov til å spille med gummi-fyll etter at forbudet trer i kraft.

– Men du får ikke kjøpt mer av det, og da vil det på sikt melde seg et behov et alternativ.

– Men for Selbu Ballklubb kan kunstgressbanen driftes slik den gjør i dag i kanskje ti år til? 

– Det kan fort hende ja, så lenge vi passer på at vi drifter banen bra og holder dekket ved like.

– Vi er heldige

Nettopp fordi tilstanden på kunstgressbanene i Selbu har vært god – og det har forsvunnet lite gummi – har ikke gummigranulat-forbudet vært et like prekært tema for Selbu Ballklubb, som for andre klubber, forteller Valli.

– Vi slipper nok å være prøvekaniner. Noen andre får gå opp løypa før oss, så får vi høste erfaringer fra dem, sier styrelederen. 

Valli gjentar at problematikken er mer kritisk for baner som brøytes om vinteren.

– Det er jo da mest gummi forsvinner, i forbindelse med brøyting. Vi er heldige som har en innendørsbane om vinteren.

Skal skifte ut belysning

Ellers er det også verdt å nevne at Selbu Ballklubb jobber med å oppgradere belysningen både på sentralbanen og i B. Langseth Arena. På sentralbanen er det per i dag belysning som stammer fra tiden da banen ble satt i drift i 2004.

– Det begynner å gå en del pærer, og vi sliter med å få tak i den type pærer fordi de er utfaset. Vi har fått med oss Oddstein Rygg som hjelper oss med å søke om midler til å oppgradere lysene, forteller Valli og fortsetter:

– Det har skjedd mye på LED-fronten, så det er nok relevant å se på det nå – både på sentralbanen og i arenaen. Vi håper at utskifting av belysning kan gjennomføres allerede neste år.