«Vi må tørre å stille spørsmålet»

Flere arrangementer i Selbu og Tydal har den siste tiden blitt avlyst – og det er en utvikling vi bør ta på alvor.

Vi kan nevne noe: Fotballhelga på Stugudal ble ikke arrangert i år. Motbakkeløpet Stokkfjellet Opp måtte avlyse. Selbutreffet, som gjennom flere år har samlet hundrevis av lastebilinteresserte til trivelig samvær, kastet inn håndkleet. Og for ikke lenge siden ble det klart at Selbu Cup – som tidligere var en solid tradisjon i håndballmiljøet – heller ikke blir noe av.

Årsakene varierer noe fra tilfelle til tilfelle, men et fellestrekk går igjen: Det er for få som melder seg på. Og det er for få som melder seg til å hjelpe.

Dette tvinger frem noen ubehagelige spørsmål: Har vi egentlig ork til å arrangere noe som helst lenger? Har vi blitt for mette, eller kanskje for travle? Er det enklere å bare sitte hjemme og vente på at noen andre skal lage tilbudet? Og orker vi å melde oss på som deltager på det som skjer?

Det er lett å glemme det, men de arrangementene vi setter pris på – enten det er en idrettsturnering, et løp, en bygdefest eller et lastebiltreff – kommer ikke av seg selv. De krever planlegging, innsats og mennesker som gidder å stille opp. Frivillige. Foreldre. Vennegjenger. Lag og foreninger.

Når terskelen for å bidra blir høyere, og når påmeldingsviljen svikter, står vi igjen med et tomrom. Det er dette vi nå begynner å se konturene av. Og ja – vi skjønner at hverdagen er travel. Det er krevende å få kabalen til å gå opp, og man blir sliten etter lange dager på jobb eller skole, eller av andre årsaker. Det er ikke nødvendigvis viljen det står på, men kapasiteten. Men like fullt må vi tørre å stille spørsmålet: Hva slags samfunn ønsker vi å ha her i dalføret vårt?

Hvis svaret er et levende bygdesamfunn med møteplasser, engasjement og aktivitet – ja, da må vi alle også kjenne på et lite ansvar. Vi må møte opp, vi må bidra, og vi må støtte dem som faktisk prøver.