– Vi er nødt til å rope krise nå

Gry har jobbet som lærer i snart 20 år, og underviser nå på 10.-trinn ved Selbu ungdomsskole. I tillegg er hun lokallagsleder for Utdanningsforbundet som er den største fagorganisasjonen for ansatte i oppvekstsektoren. Hun er en lærer med et brennende engasjement og smittende humør – «den fødte pedagog». Nå er hun en av de mange som søker seg bort til andre jobber.

– Vi er nødt til å rope krise nå, og jeg kan godt stå frem som en av de som søker på andre jobber, men jeg er langt fra alene, og det er nok langt flere enn det ledelsen vet om. Nå har jeg lyst på en ny jobb for å kunne savne det å være lærer, for i dag får jeg ikke gjort den jobben jeg ønsker, forteller Gry til Selbyggen.

Samtidig innleder hun med en skremmende prognose.

– Dersom alle ansatte som nå søker seg bort får seg ny jobb, måtte man antageligvis ha stengt ned både barnehager og skoler.

Utsagnene hun kommer med i denne saken er basert på egne erfaringer og betraktninger, samtidig som hun i det siste har hatt dialog med mange av Utdanningsforbundets medlemmer lokalt og er i så måte en stemme for dem.

Det brenner

Hun er glad for at både oppvekstsjef, rektorer og styrerne i barnehagene sier hva de føler.

– Men så har du oss lojale på «gølvet», som er veldig redde for å fortelle om det som ikke fungerer i frykt for at samfunnet og foreldre skal tro at det ikke er noen som har lyst til å være lærere, for sånn er det ikke, presiserer Gry.

Hun elsker å være lærer – om man ser på læreryrket slikt det er ment å være.

– Det å få møte barn og ungdom og undervise og lære dem nye ting og se at de utvikler seg – det er helt fantastisk. Det er også barna det handler om når jeg spør de i barnehagen om hva som gjør at de orker å dra på jobb; det er at de små kommer bort, sitter i fanget og at de utforsker sammen med dem. Det er så mye fantastisk med det å jobbe som lærer eller ansatt i barnehage, men akkurat nå er det krevende.

Gry forteller at mange føler de kun driver med tilsyn. «Jeg teller hvor mange jeg har på starten av dagen, sørger for at de er like mange på midten av dagen og sjekker de ut når de drar.»

Hun peker på at den største utfordringen i dag er mangel på økonomiske ressurser og bemanning.

– Som pedagog har man lyst til å gjøre så mye mer, men vi får ikke. Det kommer for lite penger inn til kommunene, og særlig inn til helse og oppvekst – der brenner det.

Stor emosjonell og relasjonell belastning

Ifølge Gry er det mange som nå har nådd en uhelse på grunn av stor belastning over tid.

– Sykefraværet er ekstremt høyt, og det finnes ikke vikarer. De som er igjen får beskjed om å legge lista lavt, og «unga smiler jo», men for en profesjon føles ikke det godt. Man har ikke tatt denne utdannelsen fordi man bare skal oppbevare barna, eller oppleve at det kun «går bra» i løpet av en dag. Man vil drive med pedagogisk arbeid og stimulere nysgjerrigheten. Det er lettvint å sette på en film på skolen, men hvor mye læring er det?

Hun forteller at det på et tidspunkt var 300 prosent sykemeldte på et trinn på ungdomsskolen.

– Lærerne på trinnet hadde 150 vikartimer på under et halvår, oppå de timene de hadde fra før. Da blir du sliten, og får ikke den ekstra energien du trenger til å lage de virkelig gode oppleggene. Jeg tror ikke at foreldrene tenker så mye over det, for de fleste barna kommer hjem fra skolen og er blide og fornøyde. Problemet vårt oppstår i fremtiden, når disse barna og ungdommene kommer ut og skal være arbeidstakere og ikke har fått den utdannelsen som vi egentlig ønsker å gi dem, forteller Gry.

Mangler energien

Gry er vant til å tilnærme seg jobben som lærer med å tenke hvordan man kan gjøre et undervisningsopplegg spennende, kreativt eller praktisk.

– Jeg opplever at jeg mangler overskudd og energi til å gjøre de ekstra tingene som vi var kjempegode på før. Ting som gjorde at elevene ble mer engasjerte og mer motiverte. Nå er det hovedsakelig de primære oppgavene igjen, og det er så trist.

Hun stiller også spørsmålstegn ved hvilke holdninger foreldrene har til barnehage, skole og utdanning.

– Skal det være et sted der ungene bare er, leker litt og så ferdig, så kan jeg skjønne at man ikke forstår denne diskusjonen. Men vi har faktisk en rammeplan i barnehage, og fagfornyelsen i skolen setter høye krav til det pedagogiske arbeidet vårt blant annet i barnehagen, sier Gry engasjert.

Psykolog, lege og politi

Med sin lange fartstid innenfor skoleverket merker Gry at skolehverdagen har endret seg mye. En lærer er ikke «bare» en lærer lengre.

– Vi er psykologer, småleger og sykepleiere. I tillegg føler jeg at jeg er et slags politi som må holde orden og bedrive etterforskning rundt hærverk. Jeg drar på meg blåhansker på slutten av arbeidsdagen for å ta papir utav en do som er fylt til randen. Jeg føler jeg går rundt og er sur. Slikt tar ressurser, og er en av de største grunnene til at jeg nå søker på andre jobber, forteller Gry.

Hva gjelder barnehage kan hun fortelle at foreldreveiledning har eksplodert, noe som bidrar til å øke ressursbruken der.

– Hva har skjedd, når begynte ting å «snu» til det verre?

– Jeg tror det er mange faktorer. Forskning som er gjort rundt sosiale medier og mobiltelefon viser at det har skjedd en del der. Konsentrasjonsspennet til barn og ungdom i dag har blitt så kort, og det er noe vi kjenner mye på i skolen. Er det skole som ikke passer barn og unge slik det har blitt, eller er det de som nå ikke passer inn i skolen. Dette er en diskusjon vi bør ta. 

Gry peker også på en foreldregenerasjon som har forandret seg.

– Før kom foreldrene inn til samtale for å høre hva læreren skulle si om hvordan eleven hadde vært. I dag er rollene snudd. Nå er det forelderen som sitter med pekefingeren mot læreren, beskriver Gry og fortsetter:

– Jeg vil absolutt ikke tilbake til tiden med spanskrøret, og det er veldig bra at vi har kommet vekk fra den autoritære stilen og at man heller skal jobbe med relasjonsbygging. Men det er et problem at en del foreldre har mista tilliten til lærerne. Om vi kommer med en påstand eller en anbefaling, blir vi ofte møtt med at «det stemmer ikke». Vi bruker mye energi på å skulle rettferdiggjøre de valgene vi tar.

Oppdrageransvaret

Oppdrageransvaret har blitt flytta over på barnehage og skole i større grad fordi foreldrene skal gjøre mye mer enn å drive oppdragelse i dag, legger Gry frem som en teori.

– Fritids- og aktivitetsnivået har økt og ambisjoner rundt jobb og økonomi påvirker familielivet. Ungene må tilbringe mer tid andre steder, rett og slett.

Hun beskriver et samfunn i endring, der ikke alt bare er negativt, men som krever mye mer.

– Kanskje må man ha flere yrkesgrupper inn i barnehage og skole, dersom det er slik at foreldrene skal gjøre mindre av det de gjorde før, spør hun.

– Men sannheten er at sykefraværstatistikk innenfor hjelpeapparat som PPT-tjenesten, barnevernet og BUP også er skyhøyt. Vi ba nylig om hjelp fra støtteapparatet PPT, og fikk beskjed om at de ikke fikk til å behandle saken før om 5-6 måneder. Det er krise.

En skole i fritt fall?

Gry fremhever at problematikken hun nå løfter frem ikke bare gjelder Selbu, men at dette er et økende nasjonalt problem. Antall kronikker som kretser rundt temaet norsk skole dukker jevnlig opp, og mange peker på en skole i fritt fall.

– Dette må løftes opp. Vi kan alle stemme frem partier og påvirke politiske prioriteringer. De fleste av oss kjenner en lokalpolitiker, sier Gry som kommer med en bønn til Selbyggens lesere:

– Om vi ikke har noen som tar de utdannelsene fordi det er for tøft å stå i jobbene, forskyves bare problemet. Barn er fremtidens arbeidstakere, og vi må ta samfunnsoppdraget med å oppdra de sammen. I tillegg til at vi kontinuerlig jobber opp mot våre lokale og nasjonale politikere.

Idealister er bra, men...

Opplevelsen til Gry er at mange ungdommer er mest opptatt av å velge et yrke som betaler bra.

– Da er det mange som for eksempel ender opp på anlegg. Om vi ikke får noen av disse til å velge omsorgsyrkene i stedet, vil vi bare sitte igjen med idealistene. De som vasker i hyllene på barnehagen selv om det ikke er jobben deres, som lager litt ekstra mat eller bruker ubetalt fritid til å finne på ideer eller ting de kan ta med fordi de ønsker det beste for barna. Men når du gjør dette over lang tid sier det stopp til slutt, forteller Gry, og beskriver ansatte i barnehagen som lenge har sagt «vi bretter opp ermene og ordner dette sammen».

– Nå forteller de meg at de bare har begynt å gå i t-skjorte, fordi det tas ekstra tak hele tiden.

For Gry er det ekstremt viktig å formidle at hun skjønner at det er utrolig vanskelig å være leder oppi alt dette.

– De har ikke mer midler de heller, og jobber livet av seg for å skaffe nok vikarer. Men nå må vi tørre å kalle en spade for en spade.

– Du beskriver at innbyggere i Selbu kan stemme frem parti og politikere som har dette som fanesak, men det blir mer på langsiktig basis. Hva kan samfunnet, og foreldre, gjøre akkurat nå? Hva er ønsket fra lærerne og barnehageansatte?

– Tillit er kjempeviktig. I alle yrker finnes det noen som «ødelegger» for alle, og det fins stadig saker der lærerne sikkert kunne ha gjort ting annerledes, eller skoler som ikke tar tak i mobbesaker riktig. Men det er synd at dette ødelegger for oss andre som gjør en skikkelig innsats, sier Gry og fortsetter:

– Når læreren beskriver en hendelse, så må man stole på at det er sant. Og så må man forstå at barn og unge oppfører seg annerledes i gruppesammensetninger, og at det er forskjell på hjemme og borte, sier Gry.

Hun forteller videre at respekten for både eldre elever og voksne nærmest har blitt helt borte.

– Jeg hører barneskolelærere fortelle om førsteklassinger som tenker at de skal banke opp tiendeklassinger. Og du vil ikke tro hva barnehageansatte blir kalt rett opp i ansiktet.

Her nevnes ord og uttrykk av såpass grov kvalitet at de ikke egner seg på trykk.

“It takes a village to raise a child”

At det krever en landsby å oppdra er barn, er et motto Gry ønsker å løfte frem.

– Om noen av disse samtalene vi har på skolen heller kunne vært tatt foreldre seg imellom, så hadde det hjulpet en del. Prøv å være åpen når andre foreldre kommer og sier «vet du hva som skjedde nå?», i stedet for å gå rett i forsvarsposisjon fordi «nå er det noen som kritiserer meg». Prøv heller å finne ut av ting sammen, sier Gry, som samtidig legger til at vi voksne må være bevisst på hvordan vi prater.

– Det er lett å skylde på at barn og unge plukker opp mye grums på sosiale medier, men hva plukker de opp hjemme? Kan ungene dine oppleve at du er negativ til skolen? Kan andre oppleve at du snakker stygt om dem? Alt dette får barn med seg.

Mobbetall og hærverk

I og med at Gry er lærer ved 10. klasse på ungdomsskolen, er det naturlig å snakke om de høye mobbetallene som nylig har blitt rapportert fra trinnet.

– Som rektor beskriver så kjenner vi til mye av det som ligger bak, og en del jobbes det allerede med.

Jeg syns vi skal være glade for at tallene kommer frem, for hva er det som trengs for å få ned disse tallene? Jo, mer folk som kan bidra, sier Gry.

Hun beskriver en skolehverdag der de største utfordringene ikke nødvendigvis er de som skjer i klasserommene.

– I friminuttene kreves det at voksne er til stede for å hindre uønskede hendelser, forteller Gry, som også er oppriktig bekymret for alt hærverket som har skjedd ved skolen.

– Vi liker ikke at vi må innføre strenge konsekvenser, for det gjør noe med relasjonen vi har til elevene. Vi skal helst undervise og lære dem noe i løpet av timen vi har, men vi er nødt til å begynne å bruke regelverket vi har med for eksempel gjensitting, og i ytterste konsekvens utvisning. Men de virkelige konsekvensene som kanskje betyr mest for ungdommene finnes jo hjemme.

Om vi hadde turt

Det er kanskje slik, at mange bekker små nå har dannet en stor å, men Gry er klar i sin tale: det er for lav bemanning og anstrengt økonomi som forplanter seg og skaper utfordringer som er hovedproblemet.

– Hadde vi turt, og vi ser barnehager i Norge som velger å gjøre det, å bemanne høyere ved skole- og barnehagestart, så hadde man for det første hevet kvaliteten og for det andre hatt en buffer. Når sykemeldingene begynner å komme, så har man fortsatt folk som kan flyttes på, sier Gry.

– Og så er det ingen hemmelighet at det er lettere å ansette folk ved skolestart, enn midt i året. Selv om søkertallene generelt går ned, så er det i alle fall håpløst å finne noen midt i skoleåret.

– Om vi i Selbu hadde kunnet skryte av at vi faktisk har økt bemanning i oppvekstsektoren, ville det kunne bidra til at folk ønsker å jobbe her. De som går lærer- og barnehagelærerutdanning skjønner hva økt bemanning betyr. Det betyr at «jeg faktisk kan komme dit og gjøre det jeg er utdannet til», sier Gry og avslutter:

– Akkurat nå handler det om å holde ut siste del av dette skole- og barnehageåret. Takk og lov for studenter og pensjonister sier jeg bare. Fra neste skoleår må det mer folk inn – ferdig snakka. Det kommer til å koste penger, men det er det verdt.