Valborg (92), Anlaug (98) og Johan Martin (83) stortrives på allsangkveld

En kunne kanskje frykte at folk hadde glemt å synge gjennom koronatiden. Men allsangkvelden på Årsøya tirsdag viste til fulle at den frykten var ubegrunnet.

Vi har jo lest historier om sangforbud på grunn av at covid-dritten ville spre seg ekstra fort og langt når folk slipper tonene løs fra munnen og ut i lufta. Så det kunne altså være at vi alle har holdt kjeft når det gjaldt sang, i frykt for at vi skulle besmitte våre medmennesker med flaggermusviruset.

Allsangkveld, ikke konsert

Det er jo Kjells orkester som leder an når det gjelder å få folk til å synge sammen her i bygda. Allsangkveldene i fjor sommer viste at det virkelig er behov for slike kvelder der også alle vi som er glad i å synge, men som ikke nødvendigvis har stemmeprakt eller ambisjoner for en solokarriere, får dyrke sangens gleder. Men på Årsøya får vi synge av full hals med eget nebb, og det er vi mange som trives med.

– Allsangkveldene er i utgangspunktet ikke konserter. Det er nettopp allsangkvelder der publikum er viktigst. Det er de som skal stå for det vesentligste av sangen, sier orkesterleder Kjell Kjøsnes.

Et helt kor som forsangere

Tirsdagens allsangstund på Årsøya var i hovedtrekk bygd over samme lest som i fjor, denne gangen var orkesteret forsterket med Brynjar Dahlø på trekkspill, og hele Selbuklang stilte som forsangere. Et helt kor som forsangere fungerer utrolig godt der koristene er plassert rundt i hele den store paviljongen, og slik drar de alle med i sangen med enda mer stemmekraft.

Kjente og kjære sanger

Dessuten bidro også Selbuklang med fire nummer, under korets svært dyktige dirigent, Aase Rakel Bøhns inspirerende ledelse. Og så fikk alle vi andre slippe til i kjente og kjære sanger fra vår ungdomstid, som blant annet  «Det som skjer det skjer» og «I et bitte lite miniskjørt», «La oss leve for hverandre», «Drømmen om Elin», «Nidelven» og «Ønskebrönnen».

Det var en søkktrivelig kveld, og selv om paviljongen er åpen, og det var bare ni plussgrader ute, så varmet sangen oss til et behagelig nivå. Og så blir det ny allsangkveld i slutten av juli.

Les også: Værgudene stoppet ikke kafégjestene

Tre nestorer på allsangkveld

Valborg Reitan 92 år:
– Dette er trivelige kvelder som jeg setter stor pris på, for jeg er glad i å synge. Og dessuten gjør det jo godt å komme seg ut litt av og til. I fjor var vi her, både mannen min, Jann, og jeg. Nå er han borte, men allsangkveldene vil jeg fortsatt få med meg.

Anlaug Sørflakne, 98 år:
– Jeg synger med i alle sangene, for jeg kan alle sammen utenat. Jeg husker dem jo fra barndoms- og ungdomstiden. Og jeg har alltid vært svært glad i å synge. Heldigvis har jeg god helse og kan stelle meg selv, og så lenge jeg er frisk, må jeg få med meg allsangkveldene på Årsøya.

Johan Martin Hoås, 83 år
– Jeg var også med på allsangkveldene i fjor, og her trives jeg godt, så dette vil jeg være med på. Ellers synger jeg stort sett bare når jeg er alene. Det har jo vært lite å være med på siste året, og derfor må jeg prøve å få med meg det som skjer.