Uten mat – ingen beredskap

Denne uka la Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag fram sitt krav til årets jordbruksoppgjør. Kravet har en ramme på 2 milliarder kroner, noe som innebærer en økning på 1,6 milliarder i støtten over statsbudsjettet. Bøndenes organisasjoner krever en inntektsutvikling som tilsvarer 27.500 kroner per årsverk. De mener at det er bønder som driver med sau og ammeku – som ligger lavest i inntekt – skal prioriteres i jordbruksoppgjøret.

Kravet fra bøndene er lavere enn det de har lagt fram de siste to åra. Likevel sa statens forhandlingsleder, Viil Søyland, at årets krav er høyt og vil kreve forhandlinger. Hun uttalte at en slik budsjettøkning må avveies mot budsjettbehov på andre områder, som forsvar og grunnleggende velferd.

Men å sette jordbruket opp mot forsvar og velferd er ikke helt uproblematisk. Nå kan det ikke understrekes tydelig nok at matforsyning er en vesentlig del når det gjelder både forsvar og grunnleggende velferd. Norge har blant de laveste selvforsyningsgradene i verden. Kun 40 prosent av maten vi spiser er produsert her til lands. Hvor lenge kan vi forsyne oss selv med mat i et krigsscenario? Hvordan kan vi sørge for grunnleggende velferd dersom vi ikke har mat på bordet? Som Robert Mood uttalte da han besøkte Tydalshallen under et arrangement i oktober i fjor: «Beredskap uten matberedskap er ingen beredskap.»

Det er økt fokus på selvforsyning og egenberedskap – både på makro- og mikronivå. I Selbyggen denne uka kan du lese om at Felleskjøpet deler ut settepoteter, at bibliotekene i Selbu og Tydal arrangerer foredrag om å dyrke sin egen mat og at Selbuross 4H har satt i gang et prosjekt sammen med Selbu bygdekvinnelag om dyrking og bærekraft. Disse tiltakene blir små sammenlignet med jordbruksoppgjøret, men bevisstgjøring om temaet er veldig bra. Dette viser at engasjementet for matberedskap spirer lokalt.

Det som står på spill i årets jordbruksoppgjør, handler ikke bare om bøndenes inntekter – det handler om hele samfunnets evne til å stå stødig – både i normale tider og i krisesituasjoner. Vi trenger ikke bare bønder som holder ut, men bønder som kan leve av jobben sin og utvikle gårdsdriften videre. Når staten legger fram sitt tilbud 7. mai, må det reflektere alvoret i situasjonen. Matberedskap er ikke en luksus. Det er en nødvendighet.