Ungdom og idrett – endringsvillighet må til

Dette er en lederartikkel. Den gjenspeiler redaksjonens mening.

I følge Idrettsforbundet er hele 75% av ungdom i Norge innom den organiserte idretten i løpet av ungdomstiden. Det er mange. Likevel har seks av ti av disse ungdommene forlatt idretten innen de er atten år. Det er mange grunner til at dette skjer, men Idrettsforbundet peker på to hovedårsaker, nemlig at døgnet har for få timer og at det rett og slett ikke er gøy å drive med idrett lenger. Dette er faresignaler som må tas på alvor. 

Hvorfor er ikke idrett gøy for ungdommen? Se for deg at du er ungdom i 2025. Et økende krav om oppmøte og prestasjon på trening og kamp, i kombinasjon med økte krav på skolen og kanskje en jobb i tillegg, med de forpliktelsene det fører med seg. Hvis du så legger til det sosiale aspektet, at kompisen din slutta i fjor og at det kanskje ikke har blitt helt det samme siden, så er det ikke vanskelig å forstå at mange velger å gjøre noe annet - eller egentlig å gjøre mindre slik at hverdagen føles mer overkommelig.

Lavterskeltilbud er vel så viktig som tilbud for dem som virkelig ønsker å satse. Det er jo faktisk sånn at det er fåtallet som sikter så høyt at de vil bli gode på et nasjonalt nivå, ergo er det sånn at det i mange tilfeller kan være mer behov for et godt lavterskeltilbud. Og her er dalføret vi bor i ganske flinke, så denne lederen er ikke en kritikk av idrettslagene og tilbudene som finnes. Men vi må anerkjenne at også i Selbu og Tydal er det en jobb å gjøre for å engasjere ungdommen. Vi har mange lavterskeltilbud, men de er ofte rettet mot godt voksne. 

Ungdommer har behov for arenaer der man ikke nødvendigvis trenger å prestere best mulig, men å være sosial og i aktivitet. I Norges Idrettsforbund er det en klar strategi om å øke antallet ungdom og voksne som driver med organisert idrett, faktisk har de et mål om å øke antallet med 50 000. Da kan det også på lokalt nivå være verdt å tenke gjennom om involveringen av de unge er god nok innen hver enkelt idrett eller idrettslag, for å være med å forme tilbudet de selv er deltakere i. Deltakerinvolvering er nemlig listet opp som en av de tingene som kan hjelpe med å holde på de yngres interesse. 

Det gjøres mye bra i idrettsmiljøene i Neadalen, og frivilligheten er sterk her. Det er umulig å tallfeste den enorme jobben som blir lagt ned av trenere, lagledere, og andre nøkkelpersoner i hver enkelt idrett i dalføret, men vi vet at uten dem hadde det heller ikke vært stort av tilbud å delta i. Det er viktig at den gode jobben fortsetter, og at man samtidig er endringsvillige for å best kunne favne ungdommers behov og ønsker for videre deltakelse innen idretten - uavhengig av ambisjoner og ferdighetsnivå.