Ukens rose til skadefellingslagene i Neadalen

– Vi i beitenæringa i Neadalen vil rette en stor takk til skadefellingslagene som i år, dessverre må man vel si, har vært utkalt ved flere anledninger allerede på grunn av bjørneangrep på småfe både i Selbu, Meråker og Glåmos. 

Det sier leder i Selbu Sau og Geit, Lillian Marstad, og leder i Tydal Sau og Geit, Silje-Mari Hovin. På vegne av disse to lokallagene har de nominert skadefellingslagene til ukens rose. 

Les også: 

Fikk fellingstillatelse etter at bjørn tok sau i Selbu

– Gjør en formidabel jobb

Marstad og Hovin fortsetter: 

– Vi ser ser at våre kollegaer i norddelen av Trøndelag også sliter med bjørneangrep i år, og vi skriver kun juli måned enda, så det er tunge dager for oss som er glad i dyra våre. Etter mange år med trening og ny teknologi samt gode hunder, har skadefellingslagene blitt meget effektive på å ta ut dyr som gjør skade i utmarksområder som er prioritert for beitedyr. Vi er utrolig takknemlig for alle timene som blir lagt ned både før, under og etter en fellingstillatelse er gitt. Alle som bidrar gjør en formidabel jobb! 

– Være eller ikke være

Marstad og Hovin hevder at det ikke ville vært noen beitenæring i Norge hvis det ikke hadde vært for skadefellingslagene. 

– I hvert fall ikke beiting i utmark, for rovdyrssituasjonen begynner å komme ut av kontroll. Jobben dere gjør har stor betydning, for dette er «være eller ikke være» for oss. 

Enorm utvikling

De var en glad og overrasket Bengt Ødegård som fikk overrakt rosen fra Selbyggen. Han mottok rosen på vegne av alle som bidrar i skadefellingslagene. 

– Denne så jeg ikke komme, nei. Jeg synes egentlig at de er flinke til å vise takknemlighet hele tida, jeg. Men såklart var dette hyggelig, sier Ødegård. 

Han har selv vært med i skadefellingslag siden 1995, og er nå fellingsleder. Gjennom årene har han vært vitne til en enorm utvikling. 

– På 90-tallet hadde vi ikke stor tro på at vi skulle lykkes, for da hadde vi ikke gode nok hjelpemidler. Nå har vi teknologiske verktøy og dyktige hunder. Særlig sistnevnte er det utrolig god hjelp i, og de siste årene har vi lært oss en teknikk som gjør at vi får utnyttet dem godt. Det gjør at vi nå lykkes. Siden 2018 har vi tatt ut syv-åtte bjørner, sier fellingslederen. 

I Selbu teller fellingslaget 15 personer, og i Tydal 17. 

– For fire-fem år siden tok vi inn noen ungdommer, men ellers er de fleste erfarne og har vært med i mange år. 

Ødegård forklarer at det er grundig opplæring og trening for medlemmene i et fellingslag. 

– På våren er det treningssamlinger, og i tillegg må alle nye på et todagers kurs i regi av Statsforvalteren. Der går det mye i teori og skytetrening. 

Effektiv jakt 

I dag benytter fellingslagene seg av en tracking-system som lar medlemmene i lagene se hvor hverandre befinner seg til enhver tid. 

– Vi var vel det første laget som innførte dette systemet, først og fremst som et sikkerhetstiltak, men det gjør også jakten mer effektiv, sier Ødegård. 

Han eksemplifiserer med at det for eksempel kan komme en jeger fra Haltdalen som bidrar i jakta i Selbu, men som ikke er kjent i områdene. 

– Med trackersystemet ser vi hele tida hvor folk sitter. Hvis noen flytter på seg ser naboposten det i sanntid. Tracker-systemet er til voldsomt stor hjelp, for når du jakter på bjørn mister du fort oversikt. De flytter seg så raskt. 

Summen av disse hjelpemidlene er en langt mer effektiv jakt. Bjørnen som ble felt i Tydal i juni er et eksempel. 

– Da gikk det vel en halvtime fra vi slapp på løshunden til den ble felt. I fjor brukte vi vel kanskje en time. Det viser seg at den måten vi takler og håndterer det på, fungerer.