Allmøte om trafikkulturen: 

Tydelig budskap til ungdommen: – Tør å ta vare på kompisene dine

Fredag ble det arrangert et allmøte om trafikksikkerhet på Selbu videregående skole. Det ble en sterk seanse. 

Det var stort oppmøte i kantina på Selbu vgs. fredag. Foto: Øyvind Skogmo Hansen
Publisert

Selbu videregående skole har den siste tiden mottatt flere meldinger om uforsvarlig kjøring og uhell der UTV-er og ATV-er er involvert.

Dette var bakgrunnen for at skolen inviterte til et allmøte på Selbu Vgs. fredag formiddag. Møtet samlet alle skolens elever, pluss 10. trinn på Selbu ungdomsskole. En del foresatte møtte også opp. 

Både politi, helse, brannvesen, Trygg Trafikk og SLT-koordinatoren i Selbu kommune, deltok. 

– Jeg er redd

Allmøtet, som varte i underkant av en time, ble innledet av rektor Hilde Andreassen. 

– Jeg er redd. Jeg er redd for dere, fordi vi er glad i dere. Og jeg blir skremt når jeg får meldinger om trafikkuhell og uforsvarlig atferd i trafikken. Derfør ønsket jeg å samle dere her i dag, sammen med alle dem som bidrar når ulykker skjer. Jeg skal også være litt personlig, sa Andreassen og fortsatte: 

– Da jeg var på alderen deres – jeg gikk vel siste året på ungdomsskolen – mista jeg to kompiser i ulykker. Han ene kjørte seg i hjel under fyllekjøring på traktor, og ble aldri eldre enn 15 år. Han andre ble kjørt i hjel av en annen kompis på tur til et festlig lag. Det var to begravelser å gå i. Når jeg snakker om det nå, kjenner jeg fremdeles at jeg blir dårlig, sa rektoren. 

Rektor Hilde Andreassen. Foto: Øyvind Skogmo Hansen

Rektoren var tydelig berørt da hun snakket om dette.  

– Det er fordi sånne traumatiske hendelser er med oss hele livet. Dette er grunnen til at jeg er redd for dere, for vi har ingen av dere å miste. Jeg unner ingen av dere å gå i begravelser til kompiser.

Politikontakten

Politikontakt for Selbu og Tydal, Øyvind Lorentzen, tok deretter ordet. 

– Det her er noe av det vanskeligste jeg gjør, sa han, og fortsatte:

– Grunnen til at det er så vanskelig, er at jeg har så lyst til å formidle noe til dere. Men hvordan skal jeg få nå ut til dere? Det hadde vært mye lettere hvis jeg kunne stå foran her og rive kjeft. Det er lett. Men det som vi skal snakke om nå, det er vanskelig, sa Lorentzen. 

Buskapet han ønsket å formidle, var i utgangspunktet kjempeenkelt, men akk så vanskelig. 

– Begynn å tenk. Det er det vi vil ha dere til å gjøre. Grunnen til at vi har dette møtet, er at vi er bekymra. Vi ser at det foregår uvettig kjøring i kommunen, med bil, ATV og andre typer kjøretøy. Vi vet også at det har vært ulykker. Noen av dem har ført til skader, både alvorlige skader og mindre skader. Og vi vet at flere av hendelsene ikke blir meldt til politiet eller nødetatene. I stedet prøver man å rydde opp i dette sjøl, kanskje sammen med venner, kanskje med hjelp av noen voksne. Det er det som gjør oss bekymra, for en skade kan være mye mer alvorlig enn det den ser ut som ved første øyekast.

Lorentzen poengterer at når det først går galt i trafikken, kan det gå alvorlig galt. 

– Det håper jeg dere tenker på. At det dere gjør, faktisk kan være livsfarlig. De valgene dere tar, kan få store, store konsekvenser. Trafikkulykker gir ikke mange sjanser. Ett lite øyeblikks uoppmerksomhet, et eller annet som skjer, kan få irreversible konsekvenser. 

Politikontakten understreker at alle har et ansvar, ikke bare for seg selv, men også for sine venner. 

– Jeg har jobba i politiet i 25 år. Jeg har vært på en del ulykkessteder. Noen av dem glemmer en aldri. Og da mener jeg aldri. Men det som gjør aller sterkest inntrykk, er faktisk det som skjer etterpå. En av oppgavene til politiet er å formidle dødsbudskap. Den følelsen gjør noe med meg. Det å stå utafor ei dør og banke på, og si at livet til dem på innsida aldri blir det samme…

Lorentzen stopper opp. Han blir blank i øynene. Politikontakten blir sterkt berørt av å fortelle om dette.

Han fortsetter: 

– Det er det tyngste. Livet blir delt i to. Livet før og livet etter. Det er vanskelig å forklare hvor tungt det er å stå i den situasjonen og se reaksjonene til foreldrene som nettopp har fått vite at ungen deres ikke kommer hjem. Det er noe man aldri blir helt vant til, sa Lorentzen og la til: 

– Jeg har både vært den som banker på, og jeg har vært en del av dem som har åpna den døra og fått budskapet. Det unner jeg ingen av dere å oppleve. Eller foreldrene deres. Eller noen av deres venner og bekjente.

Politikontakt Øyvind Lorentzen ble tydelig berørt da han snakket til elevene. Foto: Øyvind Skogmo Hansen

Politikontakten poengterer at han ikke er på skolen for å skremme noen. Men det er for å få elevene til å tenke, og til å forstå at valg kan få alvorlige konsekvenser.

– Hvis ei ulykke skjer, uansett hvor det er – men kanskje mest der det er tette bånd i små lokalsamfunn – så rammer det ikke bare en familie. Det rammer venner, klassekamerater og hele lokalsamfunnet.

Tanker som «kunne jeg gjort noe annerledes», «kunne jeg sagt i fra», «kunne jeg stoppet det», «kunne jeg tatt fra dem nøklene?», kan hjemsøke en person i lang tid etter slike hendelser, forteller Lorentzen. 

Et av de viktigste budskapene var at det er viktig, og riktig, å be om hjelp dersom ulykken først inntreffer. 

– Ring etter ambulanse. Meld ifra til politiet. La kvalifisert medisinsk personell få lov til å vurdere konsekvensene av ulykka. Dette møtet handler ikke om straff. Dette handler ikke om politiet skal komme hit tre ganger i uka for å ha kontroller, for å ta fra dere førerkortet eller ATV-en. Dette møtet handler om ansvar. Ansvar for eget liv, ansvar for vennene deres sine liv og ansvaret for de valg dere tar i livet. 

– Spesielt redd for dette

Maria Wangen jobber i ambulansetjenesten og var invitert til skolen for å snakke om deres erfaringer med trafikkulykker. Et viktig budskap fra henne, var at høyenergiulykker kan gi alvorlige skader, men at de ikke nødvendigvis kommer til syne umiddelbart etter ulykken, blant annet på grunn av høyt adrenalinivå, som virker smertelindrende.

 – I kjøretøyene dere bruker mye av, som UTV, ATV og den slags, så er du lite beskytta. Det kan føre til alvorlig skade, som store beinbrudd eller indre blødninger. Men disse skadene ser du ikke nødvendigvis med en gang. Det er kanskje det vi er spesielt er redd for når dere skal vurdere skaden sjøl. I ulykkestidspunktet er man veldig fort høy på adrenalin, noe som fører til to ting. Det ene er at du kanskje ikke skjønner at du har vondt noe sted. Det andre er at kroppen vår kompenserer veldig godt, sånn at kroppen kan fungere lenge etter skaden, men plutselig kan det si stopp. Derfor ønsker vi at dere oppsøker hjelp. 

Maria Wangen jobber i ambulansen. Foto: Øyvind Skogmo Hansen

Wangen oppfordret ungdommene til å ringe 113 dersom de enten er involvert i ulykker selv, eller blir vitne til ulykker. AMK-sentralen gjør vurderingen om det trengs helsehjelp. 

– Å ringe 113 er ikke det samme som å bestille ambulanse. Det er ikke sikkert dere får en ambulanse engang. Det kan hende de sier: «Dere kan reise på legekontoret sjøl.». Men ring, for det er deres jobb å vurdere. Det er verken skummelt eller farlig å ringe.

– Vær den vanvittig kule personen 

Hun kom også med en oppfordring om å ikke ta bilder eller gjøre videopptak på et skadested. 

– Jeg veit sjøl hvor lett det er å ta opp telefonen og sende en snap av det man driver på med, men tenk på om det hadde vært deg selv som lå der. Vi klipper kanskje klær, og det kan være store skader. Jeg finner ingen gode grunner til at slike ting skal tas bilde av. 

Et annet viktig budskap var følgende: 

– Bruk bilbelte, pass på farten, og pass på hverandre. Vær den vanvittig kule personen som tar bilnøklene idet kompisen din prøver å fyllekjøre eller er på vei til å gjøre et dårlig valg. Det tror jeg dere etter hvert kommer til å skjønne at var sykt fett at dere klarte å stå i. Vær den ene som ikke gjør som alle andre. Tør å skill deg fra sueflokken. Vær den som faktisk tør å ta vare på kompisene dine. Det er ganske kult, faktisk, sa Wangen. 

«Skjer ikke med meg»

Brannvesenet er ofte den etaten som kommer først til ulykkessteder. Stasjonsmester for brannvesenet i Selbu, Dan Hugo Brekke, håper at ungdommene tenker seg om to ganger når de ferdes i trafikken. 

– Det jeg har sett de siste årene, er at bruken av ATV og andre motorkjøretøy har økt. Når det først skjer ulykker med slike kjøretøy, blir de ofte alvorlige. Du sitter ubeskyttet, uten det skallet du har i en bil. Jeg skjønner godt at spenning og fart frister – jeg har jo vært 16 år selv. Men det er viktig å tenke seg om. Mange tror at de er udødelige, og tenker «det skjer ikke meg». Men det kan skje deg.

Dan Hugo Brekke er stasjonsmester i Selbu. Foto: Øyvind Skogmo Hansen


Oppfordring til jentene

Arild Bakken i Trygg Trafikk understreket at ungdommen har mange som bryr seg om dem. I tillegg til å støtte det både politi, helse og brannvesenet hadde sagt før ham, kom han med en ekstra oppfordring til jentene. 

– Jentene ligger litt foran gutta i «smartness» og utvikling. Så en liten oppfordring på tampen, jenter: Ta vare på gutta. Hjelp dem litt. For de er litt overrepresentert i ulykkesstatistikken. Bidra til å skape en god ungdomstid. Kos dere og hjelp hverandre til å ta gode valg. 

Arild Bakken jobber i Trygg Trafikk. Foto: Øyvind Skogmo Hansen

– Det har jeg ikke lyst til å gjøre

SLT-koordinator i Selbu kommune, Tove Storhaug, fortalte at kommunen har trafikkultur og trafikkatferd som et prioritert satsingsområde. 

–Ikke bare blant dere ungdommer, men blant voksne, blant de små som sykler eller bruker el-sparksykkel. Dere vil se mye til oss i media framover, og det vil være ulike tiltak som settes i gang. Og det trengs, sa Storhaug. 

Hun poengterte at jobben hennes er å forebygge at noe skjer.

– Men den dagen det faktisk skjer at dere er borte i en hendelse, og dere ringer nødetatene, så kan det hende at jeg er den første som kommer fra nødetatene (Storhaug jobber også i brannvesenet, journ. anm.). Hver gang den alarmen her går, og det er snakk om trafikk. så er min første tanke: Nå må jeg i vei og skrape en ungdom fra Selbu opp fra asfalten. Det har jeg ikke lyst til å gjøre. Så jeg oppfordrer dere, som alle andre, til å ha gode valg, både for dere sjøl og for andre. Og ikke minst; tør å si ifra. 

SLT-koordinator Tove Storhaug. Foto: Øyvind Skogmo Hansen


Powered by Labrador CMS