Tydalingen som endte på Stortinget

– Hvor er du nå, Grete Berggård?

– Nå er jeg på kontoret mitt på Stortinget, der jeg jobber i stortingssekretariatet. I alt består Stortingets administrasjon av cirka 500 ansatte, men på den konstitusjonelle avdelingen der jeg arbeider er vi 11.

– Hva består jobben din av?

– Vi er sekretariat for Stortingets konstitusjonelle virksomhet og legger til rette for stortingsrepresentantene i det parlamentariske arbeidet. Eksempelvis bistår vi presidenten med å lede plenumsmøtene, holde orden på debatter, talerliste og forberede votering i plenum. Vi har også mye rådgivning om den parlamentariske prosessen og ser til at stortingsrepresentantene følger arbeidsreglene og Stortingets forretningsorden.

– Hender det at de ikke gjør det?

– Nei, de kan jo ikke bryte Grunnloven! Men det hender jo at de kommer opp med noen fikse ideer, spesielt når det er valgår. Da må vise til reglene og si at nei, den fremgangsmåten går ikke.

– Du kommer tett på stortingsrepresentantene; hender det du blir venn med noen?

– Som ansatte må vi være profesjonelle og holde på en viss formell avstand. Men innimellom kan det jo komme en politiker innom sekretariatet og sukke over tingenes tilstand. Da prøver vi å bidra med litt galgenhumor for å muntre dem opp litt. De står i et konstant press, og da kan det være godt å ha en «trygg» plass og blåse ut ting.

– Hvordan endte du på Stortinget?

– Etter videregående jobbet jeg ti år i Røros Reiseliv, der jeg stortrivdes. Men så hørte jeg om den ene og andre som kastet seg uti lengre utdanning og tok utfordringer. Jeg fikk lyst til å prøve noe annet, og dro til Oslo og begynte på Blindern der jeg tok hovedfag i statsvitenskap. Det kvalifiserte meg til jobb på Stortinget. Jeg kunne ikke ha funnet en bedre arbeidsplass. Det må i så fall være sommerjobben i skogåsene inne i Langdalen i Tydal. Der var vi noen ungdommer som jobbet på akkord og plantet skog for kommunen. Dess mer vi plantet, dess mer tjente vi. Vi ble sterke og fikk være ute hele dagen. Det var virkelig en fenomenal start på arbeidslivet.

– Etter å ha tilbrakt 25 år i hovedstaden snakker du fremdeles tydaling. Har du bevisst prøvd å holde på dialekten din?

– Oi, det blir jeg glad for å høre. Jeg vet ikke om det er bevisst; jeg snakker bare slik det faller meg naturlig. Jeg føler fortsatt at jeg er en enkel tydaling og har lært at det er best å være seg selv.

– Holder du fortsatt kontakten med Tydal?

– Jeg har en travel hverdag så det blir ikke så veldig ofte. Men pappa er 86 år og bor fortsatt hjemme på Nyheim, småbruket de overtok etter mammas foreldre på Stugudal. Det er mitt fristed på jord. Fra stuevinduene på Nyheim ser du rett inn Skardøra og Sylene, og jeg tenker at vakrere fjell og natur finnes det ingensteds. Og så er jeg veldig glad for at pappa er så aktiv. Er det ikke skyting eller bridge, så må han på øving i trekkspillklubben eller på møte i pensjonistforenga. Jeg har også en søster i Tydal. Tove og jeg har veldig god kontakt, og det er alltid stor trivsel når «flokkene» våre treffes.

– Hva med barndomskamerater?

– Bra at du spør om det, for jeg har to fenomenale vennegjenger. Den ene er klassevenninner jeg gikk sammen med i ni år på skolen i Tydal. Jeg slutter aldri å undre meg over hvor godt det er å treffes igjen. Selv om det kan gå år imellom, er det som vi aldri har vært borte fra hverandre. Da går skravla; vi er sytten år igjen og gleder oss til fest på Dala eller neste håndballkamp. Den andre er gjengen fra fotballmiljøet hvorav en del fortsatt bor i Tydal. Vi drar på turer sammen og møtes når det klaffer slik. Dess eldre jeg blir, dess mer verdifullt blir det å ha venner du kan stole på, som du er trygg på og har sterk samhørighet med.

– Har du noen egen familie i Oslo?

– Ja, jeg har to barn, Ida Oline på 24 som studerer i Trondheim og Simen som går i videregående. Faren deres er fra Feragen ved Røros og jobber som snekker. Vi ble skilt for noen år siden. Jeg har også fettere og kusiner som bor i Oslo.

– Er det ingen ny mann i livet ditt?

– Nei, så langt har det ikke blitt tid til det.

– Er du opptatt med fritidsaktiviteter også?

– Jeg er fotballmamma, og så er jeg instruktør i treningskjeden «Friskis og Svettis». Vi er en ikke-kommersiell treningskjede som har treningstilbud til folk i alle aldre. Vi tenker folkehelse, og det er aldri for sent å begynne.

– Hva venter ungdomsskoleelevene fra Tydal når de kommer på Stortinget?

– Det er ikke så ofte vi får besøk fra Tydal hit, men heldigvis er tantebarnet mitt, Evelyn, lærer og kommer på besøk med elevene sine av og til. Det er veldig trivelig besøk. Vi har en seksjon for besøk og formidling som tar imot skoleklasser. I tillegg til å få en omvisning på Stortinget hvor de får komme inn i stortingsalen, vil de få prøve vårt læringsspill for ungdomsskolen «Valget er ditt». Jeg ønsker elever og lærere fra Tydal hjertelig velkommen til Stortinget!