«Tur’n te Balkan»

Nisj Osja har vært på sightseeing, noe han forteller om i juleutgaven av Dialektkassinj.

Foto: Nisj Osja
Publisert

E ha allder virri te Balkan, e. Men sist på august så bars de i veg. Tur’n starta øvst oppi Slindjari, nett nea Testinngar’n, der GammeLrektor’n bor. Der ska e sei de va lite te utsikt! Frå husi hans Oddbjørn Kjøsnes kånnj innj sjå storpart’n tå Strånjd og Vikvarvi.

Mi kjøur neppå Brøutja og inni Labbi og Aftretjsvikja, oppi Aftretennj og inevi te Gullseth. Der kom mi forbi Røsten og Orsgarn og ganske nere bortåt Nisjgarå og Andersgarå og (NB! vikvarviske nasala lyda. De skull’n Oddbjørn vårrå ekspert på).

Borta Orsgarn steg mi tu bila hans Oddbjørn. Hennj pekt usstevi og gjor me oppmerksom på at borta eLva såg mi Balkan. De va i mildt lanjdskap, ittj så gæLi fullt tå hus, . Når mi kjøur neevi mot GullseteLvinj, kom mi åt i bru, og gar’n på’n nar siennj eLvinj kalla’n for Brua, eller Gullsetbrua. For me va de trivele å sjå kerr filleonkel’n minnj vaks opp, hennj Mikal Gullset.

Mi kjøur ivvi brua, to nånj billede, for viar forbi Gullsetbrua og oppevi’n bakke og kom åt i huskLyngje, innj trivele pLass. Der låg GullsetgLennja. E ha lissi om denj pLass’n, ettjesom de va i førkje som hetje ULu (såmmå uttaLe tå L som ti ordi «svuLu», fuggeln). De menne e de va a Torhild Lien, dottra hans Kolbjørn, som skrev på Facebook for fLere år sea.) A ULu kom te i 1797 og vaks opp der på GLenjennj. Farinj hanna kom frå Anjdersgara. A ULu vart gift på Skrabbinnj bortpå Såsbakka, og a dødd i 1881 me dottrennj sina på Flønnessøuni. Mi va’n par kara (Pe-Hans-Jar’n ussti Rænsper va innj tå åm) som sykla bortpå Instrånjda for’n del år sea. Mi fikk me ås’n Nils Såsa som kjenjtmannj, og mi kom ås oppå Skrabbinnj, som ligg nere Punnj. Der va husa rivvi for my over hunjder år sea (men ittj fyrri 1881) og alt va jamna me jorda. De va så vidt at’n kunnja ane nå kontura ni grasi, der mi tykt de såg ut som husa ha stått. De finnjs nok månge sone pLassa ti bygd’n.

På GLennjennj kom mi over’n stor og høg buss som va bLåmåLa og påskriva Balkan Team. Mi træfft nå trivele fæLk ute, og dennj onge bussegarn fortælt at’n skull på busstur borti Sverige i såmmår. No ha åm fill kommi att derfrå, forhåpentle i go behåll, og e håpe åm ha’n fin tur borti der. Åm ha antagle vekt’n del oppsikt me’n norskregistrert balkanbuss.

Foto: Nisj Osja

Kelles fikk grenjda de då namne? De e ittj nå gammeLt namn. De va visst’n nabo i Gullsetgrennj som kom på de, antagle på 1950-taLi. Om de ha virri nå nabokrangeL, e ittj visst, men de e veL de som namne antyde. Om inj går in på 1881 og søkje på Balkan, kjem namne opp når’n trykkje på «kartsøk». Grenjda ligg som innj tange millja GullseteLvinj og SlinjdeLvinj, akkorat som Mesopotamia ligg millja Tigris og Eufrat, som kanskje e lite mer kjennjt uti dennj vie var’n.

Ettje lite fottografering gikk hemveginnj nemme SlinjdeLvinnj, og fysst kom innj åt kraftstasjona, Slinjd kraftverk, som va bastion åt Selbu e-verk. De va my snakk om SlinjdeLva, GullseteLva, E-e og anleggsarbee når mi va juLframmunj borti Nergar’n kvar 2.dag ti juL’n. Nergarskarennj fælt godt me ti kerr som gikk for se bortme Slinjdvatnåm. E håpe ittj at di store karennj nerri Europa ha kommi og sli kloa ti dennj skatt’n, som e-verkje e.

Foto: Nisj Osja

De va i fin rese te Balkan, og så billig! No ha e virri dit og. Takk for’n søkka trivele tur, Oddbjørn.

September totusnogfemogtjuge.

Nisj Osja.

Powered by Labrador CMS