Tar bølgen for Svetlana

Et tjuetalls pensjonister har benket seg rundt bordene denne mandagsformiddagen, og den ukrainske 42-åringen går smilene rundt, serverer kaffe og vafler og småprater med gjestene.

– Svetlana begynte i språkpraksis ved Kafe Posten like etter at hun kom til Tydal og er fortsatt her to dager i uka, forteller leder ved Frivilligsentralen, Oddveig Martine Rotvold.

– Med sitt blide og vinnende vesen ble vi fort glad i Svetlana. I løpet av ett års tid har hun lært seg norsk imponerende bra og er nå en av de åtte ukrainske flyktningene som har gjennomført introduksjonsprogrammet og er i lønnet arbeid. Arbeidsgiverne på Stugudal Grill er veldig godt fornøyd med jobben hun gjør. Svetlana har tilpasset seg lokalsamfunnet på en imponerende måte. Hun er et strålende eksempel på en vellykket integrering, sier Rotvold.

– Alle smiler og sier hei

– Jeg tror Tydal må være noe helt for seg selv; folk jeg møter på butikken smiler og sier hei til meg, selv om jeg ikke kjenner dem. Det er veldig hyggelig. Menneskene i Tydal er veldig hjelpsomme og snille, og jeg har følt meg velkommen her fra første stund, sier Svetlana.

Hun forteller at hun bor i en kommunal bolig sammen med mannen og sønnen sin, og at de alle tre har gjennomført introduksjonsprogrammet og er i jobb.

– Samboeren min, Vitaly, jobber på fiskeoppdrettsanlegget og sønnen, Bogdan, på datasenteret. Han har tatt kjøreopplæring i Selbu og på Stjørdal og fått førerkortet nå. Vi har bil, og det er helt nødvendig for at jeg skal komme meg på jobben på Stugudal Grill. Mannen min kjører meg dit. Jeg kjører ikke selv, sier Svetlana.

Låner eventyrbøker på biblioteket

Selv om alle skryter av hvor bra norsk hun snakker, er hun likevel ikke helt fornøyd selv.

– Jeg jobber hardt for å lære meg bedre norsk. I tillegg til voksenopplæringa, er språkpraksisen viktig for meg. Annenhver mandag er jeg også på språkcafe i regi av Frivilligsentralen. Og så har jeg veldig god nytte av biblioteket der jeg låner norske eventyrbøker og Astrid Lindgren. Pippi og Karlson på Taket leste jeg som barn, men denne om Lisbeth i Bråkmakergata har jeg aldri lest før. Den beste måten å lære norsk på er å snakke med nordmenn og lese norske bøker, sier Svetlana.

Tar ett år i gangen

Om sitt tidligere liv i Ukraina forteller Svetlana at hun jobbet på IT-avdelingen i stort stålverk som hadde 15000 ansatte. Samboeren jobbet på en stor fiskebåt og sønnen studerte ved universitetet i Kiev.

– Vi hadde kjøpt oss leilighet og levde et godt liv i Ukraina. Vi hadde så mange planer, men så kom krigen og det ble ingenting av. Vi var veldige heldige som kom oss ut av Mariupol, mange gjorde ikke det, sier Svetlana som prøver å tenke minst mulig på den dramatiske flukten og alle som ble drept og såret i hjembyen.

– Foreldrene mine døde før krigen begynte, og jeg har en bror som bor i Finland og en søster i Polen. Jeg savner livet mitt i Ukraina, men lengter ikke tilbake dit nå. Kanskje hvis krigen tar slutt, drar vi tilbake. Jeg tenker hverken bakover eller fremover, men prøver å gjøre det beste ut av livet mitt i Tydal. Jeg tar ett år i gangen og er lykkelig slik jeg har det nå, avslutter Svetlana.