Tar ærverdige Balstad Pensjonat inn i en ny tid

– Hvor er du nå, Ida Arnesen Höglund?

– Jeg er hjemme på Balstad pensjonat, nærmere bestemt i gjestestua der jeg og barna, Hilda på fem og Hans på tre, holder på å dekke på bordet til Festbrønsj. Dette for å ta bilder for å legge ut på nettsida vår, men også fordi vi venter mannen min og moren hans hit til kvelds. Vi kan dekke på til deg også. Du er hjertelig velkommen! Vi snakkes!

 (To timer senere) 

– Hvor kommer du fra og hvem er du egentlig?

– Jeg er født og oppvokst i Hommelvik, gikk musikklinja på Ole Vig på Stjørdal og tok teaterfag og utdanna meg til lærer ved NTNU i Trondheim. Deretter bodde jeg litt forskjellige plasser i Norge, før jeg dro til Italia der jeg studerte Montessoripedagogikk i byen Bergamo – den eldste montessorilærerutdanningen for barneskolelærere i verden. Deretter gikk turen til Sverige, hvor jeg var så heldig å få ta utdanningen til Montessori ungdomsskolelærer og til å jobbe ved en Montessori ungdomsskole som er lokalisert på en gård. Det var også her jeg møtte mannen min, Lennart.

– Hva er en Montessoriskole?

– Montessoripedagogikken tar utgangspunkt i at alle barn er født med et unikt potensial, og at de har i seg drivkraften til å lære og til å realisere dette potensialet. Lennart har jobbet litt i Norge etter at vi flyttet hit, men nå jobber han med å utdanne andre Montessoriungdomsskolelærere i Sverige.

– Vil det si at han pendler fra Selbustrand til Sverige?

– Ja, det gjør han. Når han kommer hjem i kveld, har han vært borte i fire uker. Barna pleier å legge seg tidlig, men i kveld vil de nok være oppe å vente på pappa. Det blir ellevill gjensynsglede i stua her da.

 – Hvordan havnet dere i Selbu?

– Jeg ble gravid med Hilda mens vi bodde i Sverige, og gjennom en rekke tilfeldigheter havnet vi i Trøndelag. Hilda ble født, og jeg fikk meg jobb på Flora Montessoriskole og hjalp til med å sette opp skolen der. Senere, da jeg gikk gravid med Hans, fikk jeg en 20 prosent stilling ved kulturskolen i Selbu. På det tidspunktet bodde vi en fin toroms leilighet på Skatval der vi stortrivdes. Men med ett barn til ville den bli for liten, og vi begynte å se oss om etter noe større. Jeg hadde alltid tenkt at Selbu lå for langt unna, men etter noen måneder på kulturskolen forsto jeg jo at det ikke var noen avstander å snakke om. Jeg trivdes så godt og ble glad i kollegene mine, de unge skuespillerne, foreldrene deres og hele Selbu. Og etter hvert kom tanken om å bosette oss her.

 – Men hvorfor Balstad pensjonat?

– Da vi gikk inn på Finn og begynte å lete etter ledige husvære, fant vi Balstad pensjonat. Da vi fikk se pensjonatet, var den første tanken at wow, for en perle! Og for en vakker beliggenhet med utsikt over Selbusjøen! Den andre tanken var at her blir det mye å vaske! Vi bestemte oss for å kjøpe og flytta inn her sommeren i 2022. Den 27. august ble Hans døpt i Selbustrand kirke og samtidig gifta vi oss, men det visste ikke gjestene noe om før det kom en brud gående oppover midtgangen.

– Går det an; å gifte seg og holde bryllup uten at gjestene vet om det?

– Ja, det gikk helt supert. Vi tenkte vi måtte lage litt gøy når vi først hadde muligheten. Vi ble viet av Per prest, og han var fullt med på notene. Pappa fikk seg jo et lite sjokk da noen hvisket han i øret at han skulle føre meg fram til alteret der Lennart sto og ventet. Etter dåpen og vielsen hadde vi festmiddag hjemme på pensjonatet, og alle de 14 soverommene ble tatt i bruk da gjestene skulle overnatte.

– Når kom tanken om å rehabilitere pensjonatet og tilby overnatting?

– Først må jeg si at jeg er veldig glad i folk og også glad i å lage mat. Tanken var egentlig ikke at vi skulle drive et pensjonat, men dette historiske og tradisjonsrike huset inspirerte oss. Det har også samtaler med Sverre og Anne Lise Balstad, som vi kjøpte huset av, og andre som har et forhold til huset, gjort. Vi er så heldige å ha truffet så utrolig mange flotte folk som har historier på lur om pensjonatet. Det er altså helt utrolig!
Huset har tre etasjer og en kjelleretasje som til sammen har en gulvflate på nærmere 450 kvadratmeter, og etter hvert som vi begynte å pusse opp, så vi potensialet. Vi fikk lyst til å tilby overnatting og etter hvert blir det kanskje også frokost, brunsj og middag. Siden høsten 2023 har vi vært på Instagram, Facebook og nettstedet Airbnb og det med stor suksess. 5 stjerner, superfornøyde gjester og utnevnt som Gjestefavoritt inspirerer veldig til videre satsing.

– Et treetasjes pensjonat fra 1936 vil kreve mye oppussing og penger, samt et hav med arbeid. Blir du ikke skremt ved tanken?

– Det er to ting som har blitt avgjørende for prosjektet vårt. Det første at Lennart er veldig hendt og praktisk og gjør det meste selv. Det andre er arbeidsgiverne mine på «Jentene på tunet.» Uten inspirasjonen og lærdommen jeg får fra Iris og Eivind er jeg ikke sikker på at jeg hadde kommet så langt i planleggingen og til det ambisjonsnivået jeg har i dag. Når det går an å skape en sjokoladefabrikk og produsere verdens beste sjokolade på Mosletta i Selbu, må det gå an for oss å gjenreise og skape nytt liv i et pensjonat på Selbustrand. Det gjelder å se mulighetene, ikke begrensningene. Og selvfølgelig skal vi ha Sjokoladefryd på menyen vår!

 – Ser du for deg at pensjonatet kan bli et heltidsprosjekt?

– I utgangspunktet gjør jo det at jeg trives så godt både i kulturskolen og hos Jentene på Tunet at det er utfordrende å «go all inn» og virkelig sette to ben i pensjonatet. Heldigvis har jeg god tid, og vi kan bygge litt om gangen samtidig som jeg nyter dagene på arbeid. Det er helt utrolig hvor heldig man kan være!

–  Hvor langt er dere kommet i oppussinga?

– I fjor pusset vi opp to etasjer i den private delen og nå er vi godt i gang med soverommene i pensjonatdelen av huset vårt. Johan i Røseth elektro la opp strømmen i den delen vi har renovert. Sammen med lærlingen sin har han gjort en veldig god jobb, og nå har de vært her og kuttet de gamle elektriske ledningene. Vi skal male før han setter opp et nytt elektrisk anlegg i rommene. Videre har vi mange prosjekter. Jeg gleder meg til alt er klart, men også til prosessen underveis. Vi blir mer kjent med huset og enda mer glad i det for hver time med arbeid vi legger ned. Og så må vi ta steg for steg.

– Andre bok i en serie på syv om Kaptein Saga kom ut på markedet i juni. Når får du tid til å skrive?

– Både barna og jeg legger oss tidlig, og jeg er som regel oppe ei god før dem om morgenen. Da er jeg veldig opplagt til å skrive. Kaptein Saga ble til da Hilda og jeg gikk på oppdagelsestur i 3. etasjen av huset her. Da fant vi på en historie om at det kanskje var en pirat som hadde pensjonert seg på Balstad. Og som huset her og alle mennesker, har også kaptein Saga en historie. Den ville vi utforske og fortelle til andre. Jeg utgir bøkene på eget forlag, og tusen takk til Selbu Trykk som står for trykking. Uten de flinke folka der er det ikke sikkert det hadde blitt noen bøker.