Takk og heder til Tydals største velgjører og storslåtte gaver til museet på Brekka
Sist lørdag ble Tydal museum åpnet for sommeren. Samtidig ble det et helt spesielt dypdykk i historien til mannen som sørget for at 13 husmenn og leilendinger i Østby-grenda ble sjøleiere.
Publisert
Ingen kjenner Tydals lokalhistorie bedre og kan formidle den så levende og ekte som Joralf Østby. Temaet denne lørdagen var Singertida i Tydal som varte fra 1909 til 1926. En tidsepoke som kom til få avgjørende betydning, ikke bare for mange av datidas tydalinger, men også for nye generasjoner. Med et aktivt jordbruk og levende kulturlandskap er Østby-grenda i dag det beste eksempelet på det.
Singerhytta
Gjennom Joralf Østbys foredrag fikk de ca. 50 fremmøtte følge millionærsønnen, kunstneren og naturelskeren William Henry Singer jr. på hans reise fra Pittsburg i USA og til Norge og Vestlandet i 1904. Sammen med sin kone, Anna Spencer, fant han veien til norske fjorder og fjell og en natur som overveldet det amerikanske ekteparet og kom til å bli avgjørende for deres videre skjebne. En altomfattende interesse for jakt og fiske var nok en av grunnene til at ekteparet Singer første gang kom til Tydal i 1909. Der gikk det ikke lang tid før Singer iverksatte planene om ei egen hytte i Tydalsfjella.
– Her trivs jeg og her vil jeg være», er et sitat som, ifølge Østby, står fast etter Singer.
– «Fjeldheim» kalte han hytta si og tomtevalget falt på Ånøya, ei setergrend på nordsida av Nea. Den ca. 300 kvadratmeter store Singerhytta ble tømra opp nede i grenda og flytta med hest og slede til Ånøya våren i 1911. Etter hvert kom det også opp en rekke mindre hus, eksempelvis båthus og hundehus. Singer var en handlingens mann som hele året omga seg med en stor skokk med tjenere og hjelpesmenn og slik bidro til sysselsetting og høyst trengende skillinger i ei nødstid det var lite arbeid å få, opplyste Joralf Østby i foredraget sitt.
Frikjøp av ei hel grend
På slutten av 18-hundretallet vokste det frem et allment syn om at både leilendings- og husmannsvesenet var forelda og burde avvikles. I 1894 oppnevnte regjeringa en kommisjon som skulle vurdere hvilke eiendommer Thomas Angells stiftelse kunne gi fra seg. På dette tidspunktet eide stiftelsen 16 leilendingsbruk og 14 husmannsplasser i Tydal. I løpet av 1921 og 1922 ble alle disse solgt.
For Østby-grendas del var salget komplisert, men Joralf Østby forklarte det så enkelt som at de 13 leilendingene og husmennene der spurte Singer om han ville løse ut gardene deres, noe menneskevennen Singer straks sa ja til.
– Gardbrukerne i Østby ble så glade for det, at de lovte at Singer skulle få jakte og fiske på deres eiendommer så lenge han levde, fortalte Østby.
Dette protesterte Stiftelsen på, og stridighetene om jakt-fiskerettigheter førte til rettsak.
– Da stiftelsen vant rettsaken, ble Singer så forbandet og skuffet at han forlot Tydal i 1926 og kom aldri tilbake. Det var et stort tap for bygda og en sterk påkjenning for alle som hadde nytt godt av hans sysselsetting og gavmildhet i mange år. Singer kom til et bygdesamfunn som levde under svært enkle kår og som fortsatte med det inntil kraftutbygginga kom med nye muligheter et par tiår senere, avsluttet Joralf Østby.
Musikalske høydepunkt
På programmet sto deretter sang av Kari Cecilie Aftret og trekkspill-musikk og «gammelleka» av Oddbjørn Kjøsnes og Ole Bjarne Østby. Stunden da «Gabriellas sang» og «Där näckrosen blommar» tonet utover museumssalen kan ikke beskrives, men må oppleves.
En Singer original
Det må også den helt spesielle gaveutdelingen. Singertida i Tydal er også historien om millionærsønnen som valgte malerkunsten fremfor å overta farens svært lukrative industribedrift. I Tydal fikk han en god venn i daværende ordfører i Tydal, Olaus Aune. På Ola-gården på Aune kom det fort opp et nytt tilbygg der Singer fikk sitte i fred og ro og male. Som takk for denne enestående gjestfriheten, ga han bort malerier til Olaus og familien hans. Ett av disse har nå funnet veien hjem til Aune og ble overrakt som en gave til museet av Oddbjørn Kjøsnes, som en takk til Tydal fra kona Bjørg.
– Da Bjørg døde i vinter, tok jeg ned dette maleriet fra veggen. På baksida står det klart og tydelig at hennes ønske var at det skulle henge på museet i Tydal. Det er en original Singer som Bjørg i sin tid arvet av en tante i Trondheim. Mor til Bjørg var datter av Olaus Aune, og båndene til Tydal forble sterke livet ut, slik også for meg, sa en beveget Kjøsnes.
Kubbestol fra Singerhytta
Den andre gaven kom også fra en giver med sterke røtter i Tydal. Magli Morset fortalte at hennes bestemor var Marit Morset fra Oppgarden på Stugudal og at hennes far, Einar, var snar om å komme seg til Tydal da det ble kjent at 12 kubbestoler fra Singerhytta skulle auksjoneres bort.
– Jeg arvet denne fra far, og for meg er det en stor glede å få gi den til museet her på Brekka. Nå er kubbestolen endelig kommet hjem, sa Morset før Andreas Reitan avsluttet det hele med lydklipp fra Singerdokumentaren som ble sendt på Nea Radio i 2001.
