Stipendiatene ved PMF: 
– Vi gruer oss veldig til å slutte

Vi møter stipendiatene Leander, Aria, Vilde, Michelle og Marie Louise på skolens personalrom en fredag formiddag. Det passer for så vidt ganske godt, for på et vis har nemlig stipendiatene en fot i hver «leir», og fungerer litt som elever og litt som lærere. 

– Hva er en stipendiat?

– En stipendiat er en som går og bor på skolen, som stort sett følger undervisningen som de andre elevene. Men i tillegg har vi litt mer ansvar enn de andre elevene, spesielt ved å fungere som rollemodeller for de andre elevene, forteller Vilde Oline. 

Leander og Marie Louise kommer fra Trondheim, Aria fra Ler, Michelle fra Oppdal og Vilde Oline fra Tønsberg. Når vi møter gjengen får vi imidlertid inntrykk av at de har kjent hverandre hele livet: humøret er på topp, skravla går og latteren sitter løst rundt bordet. 

– Stipendiat-ordningen er rigget slik at vi mandag til torsdag følger linjene våre, og den vanlige undervisningen. Da tar vi ofte litt ekstra ansvar, og fungerer litt som assistenter for lærerne. Vi går alle på ulike linjer, slik at alle fagtilbudene har hver sin stipendiat. Om lærerne til tider ikke er til stede i undervisningen kan vi også få hovedansvaret for de andre elevene, forteller Aria.

Bomba

– Har dere andre oppgaver også?

– Vi har ansvaret for å arrangere «Bomba». Bomba er et kallenavn på det som kan være ulike aktiviteter. Fellesnevneren for disse er at de er på kveldstid, og at de er arrangert av oss stipendiatene. Formålet med Bomba er å knytte bekjentskaper med andre elever på tvers av linjene de går på. Et rent sosialt tiltak. Eksempler på Bomba-temaer kan være brettspillkveld, diskotek og åpen stall, forteller Marie Louise. 

En rollemodell og en omsorgsperson

– Så skal det legges til at den viktigste, og kanskje også den mest krevende oppgaven vi har, ikke følger noen fast timeplan. Den handler om å være en rollemodell og en trygghetsperson for de andre elevene. En slik jobb inkluderer for eksempel å være en person elevene kan stole på, og som de tør å åpne seg for. Vi prater derfor mye med de andre elevene, og blir en form for sosialarbeidere. For min del er dette midt i blinken – og svært lærerikt – da jeg ønsker å jobbe med folk senere i livet, forteller Vilde Oline. 

De andre stipendiatene nikker når Vilde forteller om hvordan det å være stipendiat handler om å støtte de andre elevene. Michelle legger til:

– Enkelte ganger kan vi bli sittende å snakke med enkelte elever i timesvis. For eksempel når de står i utfordringer de behøver å snakke om. Vi stipendiatene bor i hvert vårt hus, og blir dermed litt lærernes øyne og ører på kveldstid, samtidig som vi passer på de andre elevene.

Kan også være krevende

– Mange av elevene ved skolen har ulike funksjonsnedsettelser. Hvordan oppleves det å skulle være en omsorgsperson for så mange ulike mennesker?

– En lærer mye om kommunikasjon når en er stipendiat på PMF. Eksempelvis lærer man at enkelte metoder og tilnærminger fungerer godt for å gjøre enkelte elever trygge, mens andre har bruk for helt andre metoder. Samtidig skal vi ikke legge skjul på at oppgaven til tider også kan være krevende, sier Vilde Oline.

Lærerne <3

For å være stipendiat ved skolen trenger man ikke å ha gått der som elev tidligere, men samtlige av årets stipendiater har gjort nettopp det. Når vi spør hva som har trukket de alle tilbake til Selbu, er Michelle tydelig i sitt svar. 

– Lærerne. Jeg har aldri møtt så forståelsesfulle, hjelpsomme og omsorgsfulle lærere som på PMF. De får oss elever til å føle oss sett, og følge at vi er velkommen. Jeg tror lærerne er mye av grunnen til at miljøet på skolen er så unikt godt som hva det er.

– Har dere tenkt på hva dere skal gjøre etter året som stipendiat?

– Nei huff, ikke si det. Det vil jeg ikke tenkte på engang. Jeg kjenner jeg får tårer i øynene bare av å tenke på at en dag blir min siste som stipendiat i Selbu, avslutter Vilde Oline.