Starten på Selbu-ferien ble noe tøff for Oliver (16) fra Kentucky: – Hadde en del hjemlengsel den første uken

Oliver Levi fra Danville i Kentucky bor for tiden hos familien Stokke i Vikvarvet. Gjennom et utvekslingsprogram i 4H valgte han Norge som destinasjon, og Marit Johanne og Bjørn åpnet hjemmet sitt for 16-åringen fra USA. 

Starten på oppholdet ble imidlertid noe tøff da han ble smittet av Covid-19 på flyet over. Derfor ble han sengeliggende noen dager, men formen er heldigvis på veg tilbake da Selbyggen kommer på besøk. Han ankom 24. juni og skal være her frem til den 22. juli. 

– Hvordan endte du opp i Selbu gjennom 4H?

– Jeg har vært en del av 4H siden jeg var åtte år gammel, og jeg har vært på alle leirene og har jobbet som rådgiver på noen av de også. I 2017 var vi vertsfamilie for en student fra Japan, og det var på grunn av det at jeg fikk melde meg inn i utvekslingsprogrammet. Jeg søkte og valgte Norge fordi jeg alltid har likt landet.

Hvordan lærte du om Norge i utgangspunktet? 

– På skolen må vi gjøre et prosjekt om andre land hvert år, og et år valgte jeg Norge. Jeg forelsket meg i alt jeg lærte. Om kulden, fjellene og skogen.

Hva har du fått oppleve så langt? 

– Da jeg først kom hit tilbrakte jeg to dager i Oslo sammen med de andre 4H-ungdommene fra USA. Da så jeg blant annet slottet og spiste kjøttkaker. For noen dager siden var vi i en vannpark, og det syns jeg var kjempegøy. Så har vi vært en del i Trondheim. Der har vi shoppet, sett på Nidarosdomen og vært en del på restaurant. Det var også meningen at jeg skulle være med Selburosa 4H på fylkesleir på Oppdal, men det ble det dessverre ingenting av da jeg lå syk. 

Har du fått sett noe av Selbu da? 

– Vi har kjørt litt rundt omkring. Jeg har vært i sentrum, og jeg har vært innom Selbu Bygdemuseum fordi Ane Marthe jobber der. Der kjøpte jeg litt forskjellig til mamma fordi hun er så glad i å strikke.

Hva er de største forskjellene mellom Norge og Kentucky, slik du ser det? 

– Det er ikke mange likheter, nei. Vi har det en god del varmere, men kan også ha kalde vintere. Vi har mye dyrket mark. Noe av det som overrasket meg mest er at det i Kentucky er vanlig med 50-150 kyr på en gård, mens her er det vanlig med 20. Men en av de største forskjellene må være skolesystemet. Det har vi snakket mye om mens jeg har vært her.

Nordmenn kan jo bli oppfattet som litt stive i forhold til amerikanere. Hva tenker du om det? 

– Jeg har ikke møtt noen som har vært stiv eller avvisende på noen måte. Alle har egentlig vært skikkelig hyggelig. Selv på butikken når jeg står og stotrer noe på utrolig dårlig norsk er de forståelsesfulle. 

Så du lærer deg litt av språket mens du er her også? 

– Altså, jeg vet hvordan man sier «thank you», altså takk. Jeg syns det er morsomt at «takk» bare er «takk», mens «tusen takk» er tusen takker. I USA bruker vi andre ord for å uttrykke det samme.

Du er ganske ung, syns du det var skummelt å dra så langt hjemmefra?

– Jeg hadde en del hjemlengsel den første uken, men det var fordi jeg var syk og måtte ligge inne. Nå, når jeg er i bedre form å kan dra rundt og oppleve Selbu, så kjenner jeg ikke like mye på det. Jeg kan fortsatt føle litt på savnet etter foreldrene og dyrene mine, men jeg elsker vertsfamilien min. Marit oppfører seg nesten helt som mamma, og Bjørn og pappa jobber begge med IT. Største forskjellen mellom min og denne familien er at jeg har ni dyr, åtte katter og en hund. Når jeg kommer hjem igjen kommer jeg til å kose med dyrene mine først, så kan jeg si hallo til mamma og pappa.

– Hva tror du blir det viktigste du tar med deg tilbake fra oppholdet?

– Den norske kulturen og hvordan folk her erfarer livet. Men jeg må få klage på noe! «You guys don’t put ice in your drinks. WHY?!». Men heldigvis putter Marit is i drinkene mine mens jeg er her, da.