Anmeldelse:
Mi Hi Mi på Hyttvang
Det er alltid noe helt eget med en revypremiere. Nesten uansett hvor den finner sted kan man kjenne forventningene i rommet – en blanding av nervøsitet, spenning og stolthet over noe som endelig skal vises fram etter mange uker med øving.
Trykk deg videre i bildegalleriet under:
Publisert
Sist oppdatert
På Hyttvang i Øverbygda var stemningen akkurat slik da revyen Mi Hi Mi hadde premiere.
Med 19 nummer og 29 aktører på scenen, i tillegg til en stor gjeng bak kulissene på lys, lyd, scene og sminke, ble det raskt tydelig at revymiljøet i Selbu lever i beste velgående - og det gror godt. Det var en ung og energisk gjeng som fylte scenen, noe som lover godt for revytradisjonen i bygda også i årene framover.
Revysjef Guri Evjen-Kallar har sammen med regissør Hans Bårdsgård og sanginstruktør Bjørg Janne Kulset Andersen fått på plass en forestilling med både tempo, humor og ikke minst mye sang.
Sterke sangprestasjoner
Hvis det er én ting som virkelig skiller seg ut i denne revyen, så er det kvaliteten på sangene. Flere av numrene var bygget opp rundt flerstemt sang, og det ble levert med presisjon.
Sammen med dyktige musikere fra øverste hylle ble det en musikalsk opplevelse som løftet forestillingen betydelig. Her er det bare å minne seg selv på hvor heldige vi er som har så mange flinke musikere og sangere i bygda og dalføret.
Også låtene som var valgt til tekstene fungerte godt. Revyen framstår ung og energisk, og låtvalgene bidro til nettopp det.
Kjærlighet til Øverbygda
Revyen sparker i mange retninger, men hjertet ligger tydelig i Øverbygda. Flere av numrene fungerer nærmest som små kjærlighetserklæringer til grenda.
Og det er ikke lite å hente inspirasjon fra: barnehage, næringsliv, folk, idrettsanlegg, Nealøpet, Øverbygda IL, turisthytta, «skulinj» – og ikke minst Kyllo.
Både brodd og glimt
Revytradisjonen handler også om å sparke litt rundt seg, og Mi Hi Mi gjør nettopp det. Her får både Tydal, makta over kommunenivå, utviklingen i samfunnet og arbeidsdagen i skolen sine små stikk.
Også større spørsmål får en humoristisk vri:
Hvor blir det av de varme hendene i eldreomsorgen?
Vil kunstig intelligens ta over stadig mer?
Og hva er egentlig målet til Helsedirektoratet?
Til og med russetida får en runde. Er det egentlig bare positivt å flytte den – eller kan det også bli litt upraktisk?
Et annet nummer peker på at åpningstidene blir kortere og kortere mange steder. Men det finnes visst ett sted som fortsatt holder åpent hele døgnet. Hvor det er, må publikum nesten finne ut selv ved å ta turen til Hyttvang.
Lokale karakterer slår alltid an
Noe av det som skaper aller mest latter i salen, er når revyen tar tak i lokale karakterer. Gode parodier er fortsatt noe av det sikreste virkemiddelet en revy kan bruke – og her treffer de godt.
De som blir parodiert kan nok trygt ta det som et kompliment, for publikum koser seg når kjente trekk og personligheter dukker opp i litt overdreven form på scenen.
Og det er få ting som er mer komisk enn når det visuelle også spiller med. For eksempel er det noe eget ved å se en voksen mann i bleie fly over scenen.
Et soleklart glansnummer
Revyen hadde også et nummer som peker seg tydelig ut som forestillingens store glansnummer. Aktiviteten på Årsøya ble satt skikkelig på spissen, og uten å røpe for mye kan vi trygt si at gjengen på scenen ikke akkurat kan beskyldes for å være blyge.
Litt å jobbe med
Skal man peke på noe som kan forbedres til de neste forestillingene, så gjelder det lyden. For de som satt helt foran ble lydnivået til tider svært høyt, og litt knitring og skurring gjorde at enkelte poenger ikke alltid kom like tydelig fram. Det er likevel småting i en forestilling som ellers leverer meget, meget godt.
Lover godt for revymiljøet
Alt i alt fremstår Mi Hi Mi som en energisk, musikalsk og underholdende revy. Den viser at revytradisjonen i Selbu står sterkt – og at en ny generasjon er klar til å føre den videre.
