Dagens sommergjester er ekteparet Anne Grete og Frode Berntsen fra Moelven. Hun førskolelærer, han jurist i NHO. Tirsdag ettermiddag ankommer de Selbu Hotell & Gjestegård på en skinnende svart BMV K. 1600 GT. Motorsykkelferie, de er just ingen nybegynnere.
-Vi har hatt motorsykkel i 30 år og dette er 28. året vi er på en lengre motorsykkelferie. Vi har kjørt England på langs og vært i de fleste landene Europa, samt to turer i USA, den siste i fjor da vi kjøre Route 66, Los Angeles, Chicago og San Fransisco. I år hadde vi planlagt en tur til fjellkjeden Pyreneene på grensa mellom Frankrike og Spania, men i koronaens tid ble det Norgesferie og en tur til Bodø i stedet. Det ble ingen dårlig erstatning. Sist natt overnatta vi Steinkjer og besøkte Falstadsenteret, og har fått med oss litt krigshistorie i dag. Å kjøre gjennom det vakre kultur- og kystlandlandsskapet i Trøndelag var bare helt fantastisk, forteller Frode Berntsen.
Hvordan startet denne fasinasjonen for motorsykkel?
-Jeg fikk moped tidlig og så veldig opp til de store raddis- gutta som hadde langt hår, svarte skinnjakker og kjørte motorsykler. Kanskje lå det litt ungdomsopprør og opposisjon i det også. Da jeg fikk min egen motorsykkel og begynte å kjøre lengre turer, opplevde jeg en frihetsfølelse som ikke kan sammenlignes med noe annet. Heldigvis fant jeg ei jente som delte denne lidenskapen min.
Hvordan skjedde det?
-Anne Grete og jeg gikk i samme klasse både på ungdomsskolen og videregående. Hun satt på pulten bak meg. Jeg var dårlig til å sjekke damer, så jeg bare snudde meg og spurte: Skal vi være kjærester? Og siden har det vært oss to. Vi fikk to gutter, og fra de var to, tre år begynte jeg å ta dem med på motorsykkelturer og overnatting i telt. Men i fjorten, femten årsalderen ble det ikke så om å gjøre lenger, spesielt ikke for den eldste. «Du kurerte meg fra å bli motorsykkelfrelst, pappa,» sa han, og da skjønte jeg at nok var nok.
Enn du da, Anne Grete, kan du få nok?
-Nei, aldri i livet; i forhold til frihetsfølelsen har jeg det akkurat det likens som Frode. Vi flyr gjennom lufta, og det er som hele verden åpner seg. Når jeg sitter tett bak på motorsykkelen, kjenner varmen fra ryggen hans. Vi snakker sammen gjennom intercom og deler synsinntrykkene og naturopplevelsene på en måte som nesten ikke er mulig å beskrive. Midnattssolen som aldri gikk ned og elgen som sprang over jordet. Det er måten du opplever og sanser omgivelsene på, så tett og nært og på en helt annen måte enn når du sitter i en bil. Jeg har tatt lappen, men når vi kjører ut på disse lengre ferieturene, liker jeg best å sitte på. Det føles tryggere, og jeg slapper av mye bedre.
Hvorfor la dere turen om Selbu?
-Vi kjenner sønnen til hotellsjefen her godt, så slik var det ikke tilfeldig at vi havnet her på Selbusjøen Hotell & Gjestegård i kveld. Det er et flott sted, og vi vet at ekteparet Øien har jobba målrettet og hardt gjennom mange, mange år. Det er harde tider for hotellnæringen, så vi ønsker å støtte så godt vi kan. Nå gleder vi oss til middagen, vi har bestemt oss for å bruke penger her i kveld. Det fortjener de virkelig.
Hva venter når dere kommer hjem til Moelven?
-Da venter telttur i hagen med en treåring og fireåring, to gutter som har sendt melding om at de savner bestemor og bestefar og at vi nå har vært lenge nok borte og må skynde oss hjem. Vi er heldige!
