Skulle ha vott, fant ikke vott – reddet av tips om et troll
Forrige uke var komiker og TV-personlighet Johan Golden på en snarvisitt i Selbu. Han hadde et mål om å kjøpe Selbuvotter. Det skulle vise seg å bli vanskeligere enn han trodde.
Publisert
Sist oppdatert
Når Selbyggen snakker med Golden på telefon, befinner han seg på andre siden av dammen.
– Reisen tok meg fra Selbu til San Francisco, som er en helt naturlig rute å velge, sier Golden.
Hvorfor han i forrige uke befant seg i Selbu, vil han ikke avsløre.
– Det kan jeg dessverre ikke si noe om. Veiene til Selbu er uransakelige, og hvorfor man havner der vet jeg ikke, men jeg fikk i hvert fall gleden av å være innom.
– Plutselig har du gått glipp av det
I podcasten Misjonen, som Golden har sammen med Atle Antonsen, var det forrige fredag et lengre segment om Selbu-besøket. Der spøker Golden med at man må være våken for å få med seg et besøk til denne kommunen.
– Du må virkelig følge med, for du går tom for Selbu ganske raskt. Så lenge du ikke er 100 prosent på alerten har du plutselig gått glipp av det.
– Visste ikke at de hadde Spar i trollets tid
Golden forteller i podcasten at han hadde lyst til å kjøpe Selbuvotter under oppholdet. I episoden går Antonsen og Golden langt i antyde at Selburosa og Selbuvottene er det bygda er kjent for. At det da skulle være så vanskelig å få kjøpt seg votter, fremstod for dem som noe uforståelig.
– Jeg hørte at vottene selges under martnaen, som visstnok bare arrangeres én gang i året. Så da må man altså være der akkurat da for å få tak i et par.
Denne informasjonen er dog ikke helt riktig, noe du kan lese mer om lenger ned i saken.
Men:
– Heldigvis fikk jeg et tips om å lete etter et troll, sier Golden.
Det ikoniske Selbutrollet skulle etter hvert åpenbare seg for ham da han kjørte gjennom Innbygda.
– Det er jo et sted som på ingen måte ligger i Selbu. Eller, sier dere at det ligger i Selbu?
– Ja, i aller høyeste grad.
Det blir stille i andre enden av røret. Golden virker forbauset over at han fortsatt befant seg i Selbu da han stoppet i Innbygda.
– Uansett, der stod det store trollet med en Spar-pose i hånda. Jeg visste ikke at de hadde Spar i trollets tid, så det var jo overraskende i seg selv.
Men sannelig var det nettopp her Golden og hans følge skulle få ønsket sitt oppfylt.
– Tipset om å lete etter trollet var godt, for vi fikk jaggu kjøpt votter på Spar – av alle steder.
Saken fortsetter under bildet.
Blir overrasket over opplysning
I podcasten konkluderer Golden med at vottene han fikk tak i trolig er et produkt av maskinstrikk. Det kan daglig leder i B. Langseth, Haldo Arnt Langseth, tilbakevise.
– Vottene er håndstrikket av lokale strikkersker, sier Langseth.
Johan Golden blir paff når han får høre dette.
– Er de det? De burde de være litt mer tydelige på. Da må jeg si at disse vottene var billig!
Mener Selbu har noe å lære
Den etter hvert fornøyde vottekjøperen kommer til slutt med en oppfordring til kommunestyret i Selbu. Golden mener nemlig at Selbu har noe å lære av San Francisco.
– Her går det ikke an å snu seg uten å bli tilbudt en tur til Alcatraz, eller kjøpe Alcatraz-effekter. Hele byen er bare Alcatraz, pluss en liten dose Golden Gate Bridge. Jeg vil anbefale Selbu å se hvordan San Francisco håndterer det de er mest kjent for. Egentlig vil jeg oppfordre kommunestyret til å sette av 200 prosent av budsjettet på å gjøre Selbuvotten mer tilgjengelig.
– Vår fremste merkevare
Hva tenker Selbu Husflidcentral om denne problemstillingen? Selbyggen møter styremedlem Liv Grøtte i museumsbutikken, som er lokalisert på Selbu Bygdemuseum.
Grøtte synes det er synd at det kan oppleves som vanskelig å skaffe Selbuvotter.
– Det er vår fremste merkevare, og det reklameres for selbustrikkinga overalt i Selbu, også i kommunevåpenet. Men det er vanskelig å dra lasset alene for en liten bedrift som oss.
Ikke et alternativ å leie på kjøpesenter
Grøtte mener kommunen i stor grad baserer seg på at private aktører, som Selbu Husflidcentral, skal sørge for at kulturarven videreføres. Men bedriften har ikke økonomiske midler til å holde butikken åpen hver dag, forteller hun.
– Vi har åpent torsdag, fredag og lørdag, samt hver dag i sommersesongen. Det er også mulig å kontakte oss utenfor åpningstiden, men det er nok vanskelig å vite for folk som kommer utenfra. Åpningstiden er nok for dårlig, erkjenner Grøtte og fortsetter:
– Vi ønsker oss absolutt større synlighet, for vi vil jo helst at folk skal komme hit, men vi er en liten bedrift med begrensede økonomiske muskler med tanke på skilting og lokalitet. Noen mener at vi burde ha tilhold på et kjøpesenter. Men for det første ønsker vi ikke det, fordi for oss blir ikke det riktig. Vi er på museet på grunn av omgivelsene, historien og tilgangen på strikkeutstillinga. For det andre er det ikke økonomisk mulig for oss å være på et kjøpesenter.
– Et problem
I tillegg til å være begrenset av åpningstiden, er det også mangelfull skilting, mener Grøtte.
– Det er ingen skilting til butikken vår innad i sentrum, så det eneste skiltet i dag er det som står rett ved avkjørselen til kirka. Det er begrenset hvor mye penger vi kan bruke på skilting, så for mange har det nok vært en godt bevart hemmelighet at vi har holdt til i dette bygget, selv om vi har gjort det i fem år nå. Da tenker vi at kommunen burde vært interessert i at det hadde vært mer skilting ned til museet og butikken vår.
– Det tror jeg ikke kommuneøkonomien tillater
Ordfører Ole Morten Balstad avviser ikke muligheten for at det etter hvert kan skiltes bedre til butikken.
– Som andre virksomheter kan de kontakte kommunen, som deretter tar det videre til Vegvesenet. Kommunen har bare ansvaret for skilting på kommunale veier, mens Vegvesenet har ansvaret for fylkesveger.
Når det gjelder påstanden om at kommunen i stor grad baserer seg på at private aktører skal føre kulturarven videre, svarer Balstad følgende:
– Kommunen kan ikke drive Husflidcentralen, men vi har ansvaret for det historiske. Vi har også bidratt med betydelig støtte i oppstarten, og med billig husleie. Så vi legger til rette, men det blir vanskelig for kommunen å gjøre noe mye utover det – det tror jeg ikke kommuneøkonomien tillater.
Idealisme
Grøtte minner om at Selbu Husflidcentral i stor grad er tuftet på ren idealisme.
– Vi holder ikke på med dette for å tjene penger. Vi ivaretar kulturarven, det er derfor vi holder på. Men det er absolutt et problem hvis folk som besøker Selbu ikke vet hvor de kan få tak i Selbuvotter. Slik kan vi ikke ha det. Men vi har ikke mulighet til å gjøre mer med det enn vi allerede har gjort.
