«Ser du jeg har fått den, ser du jeg har fått den»

Farang, omgangssyke, akutt mage- og tarminfeksjon og sjau. Om du tilhører de litt finere kretser av samfunnet er det kanskje gastroenteritis acuta du har fått? Jada, kjært barn har mange navn, og i den siste tiden er det flere av oss som har stiftet bedre bekjentskap med denne plagsomme gjesten som gjerne beærer oss med sitt selskap midt på vinteren.

Forfatteren av denne lederen minnes forrige helg med et gruelig gufs. Torsdag kom telefonen fra barnehagen: «Det er noen her som ikke er helt i form». «Jeg kommer med en gang» sa jeg og la på røret. Innerst inne visste jeg hva som ventet; familiestafetten som alle en eller annen gang må være med på, men som ingen ønsker å vinne. Selv fikk jeg den vanskelige andreetappen, og startskuddet gikk lørdag kveld. 

«Ta den ring og la den vandre
Fra den ene til den andre»

«Neeei, nå har det gått så lang tid, så nå tror jeg at jeg berger» sa jeg selvsikkert til både familie og venner da de spurte hvordan det gikk der hjemme. 

Men, det var da merkelig og… at man skulle bli så full i magen av lørdagsmiddagen. Jeg bruker vanligvis å spise både godt og rikelig når mor byr inn til middags, men det var da virkelig merkelig… at man skulle føle seg så mett og rar, liksom. «Du har vel bare overspist», sa mor.

Men blikket hun sendte i min retning fortalte noe annet – avslørte en usikkerhet. Hun visste, hun også. 

«Ringen er skjult, den sees ei
Nettopp nå er ringen hos deg.»

I den store porselenstelefonen kan man rope så mye man vil, men gode svar får man sjelden. Før toalettets oppfinnelse måtte man vel bare brøle i skogen, men i følge Arne Paasche Aasens «De nære ting» var det ingen som fikk svar der heller. Så man er vel seg selv nærmest uansett hvordan man snur og vender på det. I alle fall når man er syk, for da er det ingen som vil ha noe med deg å gjøre. 

Stafetten er tilsynelatende over for oss denne gang, og nå er det vel en annen heldig familie som gjør seg klar til innsats. 

«Ser du jeg har fått den
Ser du jeg har fått den
Tra – la – la – la- la- la- la- la – la- la- la»

God bedring!