Selbuvotten lever i beste velgående

Sist fredag var det «vottmottak» i lokalene deres på Selbu Bygdemuseum. Strikkersker fra alle kanter av bygda strømmet til med sine leveranser av flotte Selbuvotter, både bruksvotter, finvotter og stasvotter i flere forskjellige farger.

Liv Grøtte, Lisbeth Norbye, Anne-Lise Valle og Anne Bårdsgård foreller om en blomstrende virksomhet i nye Selbu Husflidscentral.

Bærer kulturarven videre

Selbus verdensberømte strikkehistorie er ikke bare votter, men også menneskene som bar kulturarven videre og fortsatt bærer den frem.

– Vi har mellom 25–30 faste strikkersker som trofast leverer votter til oss. De er veldig flinke til å strikke, og alle var velvillige til å omstille seg til nye mønster og farger da vi startet opp med butikk og varemottak her i bygdemuseet sommeren i 2020, forteller styreleder Liv Grøtte.

Økende etterspørsel

– Det er høykvalitet på strikkevarene vi mottar, og det merkes på etterspørselen.

Vi formidler videresalg til husflidsutsalg og butikker over hele landet. Vi har også filial på Sverresborg og nettbutikk, som bestyres av husflidscentralens daglige leder, Annee Grøtte Viken, opplyser Lisbeth Norbye.

– Rundt 1950 var det ca. 2000 personer som satt og strikka selbuvotter til mat på bordet, og nå er det bare noen titalls igjen. Vi må være realistiske; på sikt ser vi for oss at det ikke behøver å bli så mange som kommer med fulle bæreposer av Selbuvotter. Derfor har vi utviklet ferdige strikkepakker med mønster, garn og strikkepinner og håper på å rekruttere nye strikkersker, skyter Anne-Lise Valle inn.

MERK: I papiravisen denne uka står det feil navn på bildet over. I nettsaken er det riktige navn som står. 

Ren idealisme

Bortsett fra en lønnet halvstilling til daglig leder, samt en ung og flink jente som betjener butikken på lørdager, er all virksomheten basert på gratisarbeid og ren idealisme.

– Dersom vi skulle ha tatt ut lønn for alle de timene vi har arbeidet med dette, hadde det ikke nyttet, forteller Grøtte.

– Da vi startet opp i 2020, kjøpte vi deler av varelageret til firmaet Selbu Husflid. Det krevde at vi tok opp lån med sikkerhet i våre egne private eiendommer. Vi har åpent tre dager i uka, torsdag, fredag og lørdag fra klokka 11 til 16 og dessuten alle dager i uka fra 20. juni til 20. august, sier Grøtte.

– Vi er veldig bevisste på formidling av vår historie og kulturtradisjon, og med alle vottene vi videreselger følger det en «Original Selbu» merkelapp der Selbuvottens opprinnelse beskrives kort både på norsk og på engelsk, samt navnet på den som har strikket vottene, opplyser Valle.

– Vi formidler også stoff til Selbubunaden. Bunadsstoffet og sølvet som følger med er kjempedyrt, og vi er veldig takknemlige for støtten vi har mottatt både fra Selbu kommune og fra Selbu sparebank da vi søkte om midler for å finansiere bunaden slik at vi kunne beholde stoff-salg og sying i Selbu, sier Norbye.

Trenger nye lokaler

I årene som har gått siden oppstarten så er behovet for nye og større lokaler blitt mer og mer påkrevende. Derfor bestemte aktørene i husflidssentralen seg for å kjøpe det gamle bedehuset i Vikvarvet med tanke om å få sette dette opp ved museet. Pr i dag så gir kommunen gunstige leievilkår i bygdemuseet og har også tilbudt festetomt like i nærheten av bygdemuseet, men nå kan nye lokaler ved museet strande i kravet om ny reguleringsplan for museumsområdet.

Grøtte forteller at de betalte 150 000 kroner for bedehuset, mens en ny reguleringsplan muligens vil bli enda dyrere.

Vanskelige betingelser

– Vi mener kanskje at det ikke bør være vårt ansvar alene å ta vare på vår viktigste kulturtradisjon som jo vottene er. Kultur er ikke lovpålagt, og vi trenger derfor støttespillere. Vi fikk et flertall i kommunestyret for å få feste en tomt ved museet, men vedtaket inneholdt også noen utfordrende betingelser. Og selv om deler av arealet ved museet er fredet, så er det ikke umulig å gjøre noe der – men det må gjøres i respekt for museet og kirken. Noen sentrale politikere viste også liten forståelse for de behov som vi ser ivaretakelsen av Selbu-strikkingen medfører, sier Grøtte.

– Kultur bør få høyere prioritet – ønske om støttespillere

Ærendet deres er først og fremst å bidra til forvaltning og bevaring av Selbus kulturhistorie, påpeker de tre aktørene i husflidssentralen.

– Vi har Norges flotteste strikkeutstilling og en butikk og virksomhet som trekker til seg mange turister om sommeren. Da guider vi også på museet og driver etter vår mening en viktig jobb for bygda Selbu, sier Norbye og Valle.

– Vi vet at mange setter pris på vårt bidrag for kulturarven i Selbu, og vi er som nevnt veldig åpen for støttespillere med henhold til videre aktivitet i Selbu Husflidscentral. Dersom det er noen som ønsker å bidra sammen med oss så er det bare å ta kontakt.

Og så kan vi bare håpe på at kulturarbeid vil bli prioritert høyere – også i Selbu kommune, avslutter lederen i Selbu Husflidscentral, Liv Grøtte.