«Selbus optimistiske framtid»

Det synes å herske stor politisk enighet om at distriktene i Norge må styrkes. Dette kommer til uttrykk i de enkelte partiprogrammer bare med små ideologiske variasjoner. De enkelte distriktene er naturlig nok seg selv nærmest, men man ser hos alle også betydningen av gjennomgående nasjonale fortrinn ved at distriktene styrkes. Sittende regjering har skrevet sine synspunkter i følgende formulering: 

”Regjeringens distriktspolitikk tar sikte på å skape et levedyktig Norge i hele landet, med fokus på å sikre gode levekår, utvikling og verdiskaping i distriktene. Dette innebærer å legge til rette for arbeidsplasser, boliger og tjenester nær folk, samt å fremme desentraliserte løsninger. Målet er å øke folketallet i distriktskommunene og å gjøre distriktene attraktive for innbyggere og næring”

Innenfor økonomiske og lovlige rammer har Selbu i flere tiårsperioder vært foroverlent og vist optimisme og besluttsomhet ved å legge forholdene til rette for å møte forutsetningene for vekst. Pr. i dag har Selbu en rekke fortrinn gjennom utbygging av nødvendig infrastruktur og servicetiltak.

Næringsutvikling: Kommunen har lagt til rette for store industriarealer og for kommunale og private bygg i de mest sentrale stedene av bygda. En betydelig elektroindustri har tilkommet bygda med et stort antall arbeidsplasser bl.a. ved NORBIT. Bedriften er i stadig utvikling. SIFA representerer en stor metallindustri med stadig vokst og utvikling.

Landbruk og skogbruk har gjennom kjent historisk tid vært primærnæringene i Selbu. En videreforedling av produkter fra disse næringene har etter hvert funnet seg vel til rette i Selbu. Sagbruk har lenge eksistert. Selbuhus, med videreutvikling av tilsagede skogprodukter, oppstod som et initiativ fra privat kapital og utgjør i dag en av Selbus største bedrifter med et betydelig tilbudsreportoar.

 Meieriet er også en slik bedrift som utnytter primærproduktene fra landbruket i Selbu. Den ”blå osten” har etter hvert fått et internasjonalt ry.

Skoler og utdannelse: Nye og moderne skoler med tilbud innenfor fagområder som vil komme bygda til gode. I dag ser man en økning i antall søkere til flere fagområder.

Helse og omsorg: Gode tilbud innen tann- og allmenn medisin. Nye tilbud innen omsorg og alderstjenester, med nye bygg med det beste av komfort for den eldre generasjonen.

Kommunikasjon: I forbindelse med utbyggingen av vindparken ble fylkesvei 705 betydelig forbedret med redusert kjøretid mot Stjørdal. Dessuten ble veien betydelig sikrere og bedre framkommelig for tungtransport. Digitale nettverk er nå utbygd i store deler av bygda.

Idrett og friluftsliv: Selbu har en natur som kan benyttes sommer som vinter. Kommunen har tilpasset stier og løyper til allment bruk. Resultatet har blitt en oppvokst av dyktige idrettsutøvere av mange slag.

Privat kapital har dessuten bidratt på sitt vis med bygging av stor idrettshall. Denne hallen har tiltrukket seg aktiviteter fra fjern og nær.

Vann og avløpsnett: Slike nett har en begrenset levetid. Derfor har Selbu kommune brukt betydelige beløp for å utbedre og fornye rørsystemene og vannmagasinene. Media viser at gamle rørledninger er et betydelig problem rundt omkring i landet og at utbedringer overskrider kommuneøkonomien i mange bygder.

Kommuneøkonomien: Til tross for omfattende investeringer og høye renteutgifter har kommuneøkonomien tilpasset seg inntekt og utgiftsiden med akseptabel balanse.

Dette er en begrenset oppsummering av Selbus fortrinn når det gjelder infrastruktur og tjenester.

Men det viktigste spørsmålet som kommune og private i dag må ta stilling til er den demografiske ubalansen. Kommunen har en overvekt av eldre mennesker og med en begrenset tilvekst av yngre mennesker. Som beskrevet har kommunen lagt betydelig vekt på utvikling av infrastrukturen og trivselsforhold med moderne og gode servicefunksjoner i håp om økt tilflytting til Selbu. Men som regjeringa foreslår i sitt forslag til god distriktspolitikk nødvendigheten av ”en god boligpolitikk og servicetilbud i nærheten til der folk bor” og at dette er en forutsetning for å trekke nye og yngre mennesker til distriktene”. Derfor har kommunen satset på ”et aktivt” sentrum med boligbygging og ekspansjon i gangavstand til sentrum. Gangavstand vil her kunne defineres som max. 1 km fra sentrum. Ut over dette vil folk kreve motorisert befordring som igjen krever omfattende parkeringsmuligheter og sikkerhetstiltak på bekostning av arealer til viktige sentrale funksjoner.

I forslaget til ny arealplan forsøker kommunen å balansere mellom behovet for sentrumsnære boligområder og beskyttelse av dyrkbart areal i sentrum. I sitt forslag har planmyndighetene i Selbu tilbakeført areal til landbruk, areal som tidligere har vært oppført som boligareal. Forslag til regulering og boligbebyggelse av et areal på 5 daa foreligger pr.i dag med plass til 14 boligenheter og rikelig med grøntareal. Dette området ligger meget sentralt rett overfor det nye KIWI bygget. Dette vil gi plass til ca. 40 mennesker både yngre så vel som eldre. Argumentene for å ta arealet i bruk til boliger er behørig beskrevet i høringsbrev til bl.a. Statsforvalteren i Trøndelag.

I svar fra Statsforvalteren datert 11.06.25 imøtekommes de fleste tilbakeføringer av dyrka mark, mens forslaget om bruksrett til boligformål av gnr.68/2 ikke blir imøtekommet. Bakgrunnen for Statsforvalterens innsigelse om ikke imøtekommelse av kommunens arealforslag begrunnes med henvisning til Rundskriv M-1/2025 som omhandler jordvern. Alle har forståelse for offentlige bemerkninger om jordvern, men vi savner i Statsforvalterens svar en offentlig balansert omtale av betydningen av distriktenes vekst og utbygging.

Svaret bygger også på SSBs vurdering av befolkningsveksten i Selbu i perioden 2023-2040 på 4%. Detter er en negativ historisk vurdering som bygger på kunnskaper før Selbu kommunes omfattende og optimistiske utbygging av infrastrukturen. Selbu har derfor anslått en vekst på 1 % pr. år som rimelig. (se NOU 2020. 15 Demografiutfordringene i Norge, samt den nevnte Regjeringsuttalelse innledningsvis).

Behovet for sentrumsnære boliger belyses også av tjenesteleder ved Selbu Sykehjem, som ”betviler at det vil være mulig å opprettholde hjemmehjelp og omsorg i de perifere områdene av kommunen. Mange eldre opplever tap av funksjonsevne og vil kanskje også miste førerkortet. Et godt valg vil derfor være å bo i gangavstand til de viktigste servicetilbudene i sentrum”. Dermed reduseres de lange og tidkrevende reisene til hjemmetjenesten og mere tid kan benyttes til mere nærliggende oppgaver.

Lovverket krever dog at det legges opp til en dialog mellom kommunale planmyndigheter og Statsforvalteren angående de nevnte innsigelser. En slik dialog bør kunne komme fram til forståelse for begge parters synspunkter og åpner opp for at de kommunale politikernes synspunkter overbeviser Statsforvalteren at sentrumstanken er av største betydning for at Selbu skal vokse.