Selbu og Tydal trekkes fram som nasjonalt viktige kulturlandskap
Riksantikvaren foreslår i et nytt høringsutkast at flere områder i Selbu og Tydal skal regnes som kulturmiljøer av nasjonal interesse. Dokumentet løfter fram landskap der natur, kulturminner og historisk bruk er tett vevd sammen – og våre to kommuner har noen av de mest særpregede områdene i hele Trøndelag.
Publisert
Den nye oversikten peker ut landskap av nasjonal interesse i hele Trøndelag, og er basert på et utkast fra Trøndelag fylkeskommune og Sametinget. Målet er en oversikt som skal vise mangfoldet av landskap i fylket. Oversikten skal først og fremst være et verktøy som gir kunnskap til kommunene og andre myndigheter. Den er ikke en verneplan, og områdene blir ikke fredet.
Kvernfjellet – Selbus egen industrifortid
I fjellene sør for Skarvan ligger Kvernfjellet, et stort område med kvernsteinsbrudd som var i drift gjennom flere hundre år. Her ble det produsert kvernsteiner av så høy kvalitet at de ble eksportert til store deler av Norge og Nord-Europa. Området mellom Store Kvernfjellvatn, Rotla og Usmesjøen rommer fortsatt tydelige spor etter denne virksomheten: gamle brudd, hustufter, fangstanlegg, jernvinneanlegg og setervoller.
Kvernfjellet ligger delvis innenfor Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, noe som har bidratt til at landskapet er svært godt bevart. Riksantikvaren beskriver området som et «tidligmoderne industrilandskap» som kan måle seg med deler av gruvedriften på Røros.
Skarpdalen og Sankådalen – et levende sørsamisk kulturlandskap i Tydal
I Tydal trekkes Skearpedaelie/Skarpdalen og Sankådalen frem som et av de viktigste samiske kulturhistoriske landskapene i regionen. Dalene har vært brukt av sørsamer siden 700-tallet – og trolig mye lenger – og bærer fortsatt preg av reindrift, gamle boplasser, ferdselsårer og spor etter tradisjonell samisk næringsutøvelse.
Reindriften i området har kontinuitet helt tilbake til de eldste tider, og Riksantikvaren understreker at kulturlandskapet er både rikt, sårbart og fortsatt i aktiv bruk. Området er samtidig presset av tidligere vannkraftutbygginger, økt ferdsel og et varmere og våtere klima.
Sårbare verdier – og behov for vern
Både i Selbu og Tydal peker dokumentet på at de utvalgte områdene er sårbare for inngrep som kan svekke kultur- og naturverdiene: gjengroing, endret beitebruk, motorferdsel og ny hyttebygging nevnes som særlig utfordrende.
Riksantikvaren anbefaler at områdene legges inn som hensynssoner i kommuneplanene, slik at både kommunene og regional kulturmiljøforvaltning får bedre verktøy til å sikre helheten i landskapene fremover.
