Selbu Felebyggerlag er mye mer enn du tror

Da Selbyggens utsendte ankommer sløydsalen på Selbu ungdomsskole en mandagskveld i slutten av april, blir vi møtt av en gjeng ivrige instrumentmakere bøyd over hver sin høvelbenk. I likhet med de fleste har Borgar Krogstadmo ingen ambisjon om å bli felespiller.

– Jeg spiller ingenting sjøl. Jeg har hørt at fele skal være et veldig vanskelig instrument å lære seg å spille på, så jeg har ingen håp i så måte. Det er trearbeid og snekring som er min greie, sier Borgar som har bygd to feler tidligere og nå er i gang med sin tredje.

– Det er en såkalt halv-fele eller barnefele. Det hadde vært artig om noen av mine etterkommere vil ta den i bruk etter hvert. Å bygge fele krever nøyaktighet og tålmod. Denne halv-felen begynte jeg på i fjor høst, og jeg har ett håp om at den skal være ferdig til høsten, sier Borgar som synes han har funnet seg verdens fineste hobby.

– En form for syforening

– Det skyldes ikke minst at vi har en tusenkunstner til læremester. Uten Ingebrigt Kulseth hadde vi nok ikke hatt noe felebyggerlag i Selbu. Alt står og faller på han, sier Borgar til nikkende bifall fra to veteraner på nabobenken.

Oddmund Velve og Annar Bjørnbeth har begge 15 års fartstid i Felebyggerbyggerlaget.

– Våre bedre halvdeler spiller i Selbu Toradergruppe, og vi ble lei av å bære toraderne ut og inn for dem, forteller de spøkefullt.

– Vi ville lage våre egne instrumenter, men vi hadde ingen forutsetninger da vi startet opp. Jeg husker det var en som pekte på oss og sa: «De to karene der blir nok ikke lenge i felebyggerlaget», sier Annar som etter tre feler og en nøkkelharpe nå er i ferd med å sluttføre sin første hardingfele.

– Nøkkelharpa har 37 nøkler, og 32 av dem må håndlages. Men med en god porsjon tålmodighet og litt håndlag kommer du langt i dette gamet, sier han.

– Det sosiale og kaffepausen er kanskje det aller viktigste, påpeker Oddmund.

– Vi møtes her hver mandagskveld fra klokka seks til ti. Jeg vil kalle det en slags syforening for karer. Vi har det kjempetrivelig sammen, og det kreves ingen form for kvalifikasjoner. Det er bare å begynne, og så får du undervisning etter hvert, sier Oddmund som nå er i ferd med å bygge en finsk kantele.

– Jeg har bygd to feler, en nøkkelharpe og en hardingfele fra før og hadde lyst til å prøve noe helt nytt. Det er ikke farlig når du har en god modell og en felemesterens mester til å undervise deg, mener han.

Størst i Norge

– Nå må dere slutte å skryte slik, kommer det bestemt fra læremesteren.

– Det er veldig enkelt å være kursleder i Felebyggerlaget. Nykommerne får litt undervisning i starten, men når de først er i gang, går som regel resten av seg sjøl. Den som vil og har lyst kan begynne; med interesse og tålmodighet kan alle lære seg å bygge en fele, sier Ingebrigt Kulseth.

Den pensjonerte flyteknikeren fra forsvaret lærte seg å bygge og spille på fele mens han bodde i Bodø og har vært sentral i Felebyggerlaget nesten helt siden starten.

– Det var Brynjar Dahlø som i 1997 fikk ideen og var pådriver til et felebyggerkurs i regi av AUF i Selbu. Vi var sju som starta opp, og på det meste har vi vært elleve i laget. En periode var alle høvelbenkene opptatt, og vi hadde kursdeltakere fra Trondheim i sør og til Namsos i nord, forteller Ingebrigt.

Før var det flere felebyggerlag rundt omkring i landet, men nå er det utvilsomt Selbu som har det største felebyggermiljøet i Norge, mener han.

– At vi har fått leie utstyr, verktøy og sløydsalen på Selbu ungdomsskole nærmest gratis av kommunen i alle år, er nok en vesentlig forklaring for at vi har klart å opprettholde denne rike tradisjonen og kulturtilbudet for bygda vår, sier håndverkeren og felespilleren som holder på med sin 27. fele og i tillegg kan vise til en imponerende produksjon av åtte nøkkelharper og en rekke andre strengeinstrumenter, blant annet det finske nasjonalinstrumentet kantele.

To ganger på «Norge Rundt»

Foruten felebyggerne består Selbu Felebyggerlag i dag av fire til seks fiolinister, tre til fire på trekkspill, en på bass og en på gitar.

– Selv om spilleopptredener og den musikalske virksomheten naturlig nok er mest utadrettet og synlig, har også felebygginga fått sin velfortjente del av oppmerksomheten, sier Bo Ivan Folde som har vært leder i Selbu Felebyggerlag siden 2005.

– Vi har vært to ganger på «Norge Rundt», og i 2005 hadde vi fiolinbyggerverksted på Selbu-martnan. Da bygde vi en fele på tre dager og avsluttet med å spille på den under søndagens konsert, forteller han.

2021 hadde Selbu Felebyggerlag også en utstilling i Klæbu. Der var også bygdas eldste med.

– Eystein Røset rundet 100 år det året han begynte i Felebyggerlaget og rakk å bygge to feler før han døde, 104 år gammel. «Jeg har bestandig hatt lyst til å bygge meg en fele, men jeg begynte 90 år for sent,» uttalte han. Så Eystein Røset er nok det beste beviset på at det aldri er for sent å begynne i Selbu Felebyggerlag, avslutter Bo Ivan Folde.