Se til Mellom-Europa når det gjelder turrenn!

Det skal ikke stikkes under en stol at det her i bygda fra tid til annen blir nevnt spøkefullt at Ola Morten Eidem er Selbus eneste profesjonelle idrettsutøver. For vi treffer han på rulleski nesten dagstøtt i sommerhalvåret. Og om vinteren drar han Europa rundt på de største turrennarrangementene.

Nåbør vi nok like fullt ta med at han neppe hadde hatt til «smær på kako» om hanskulle leve av de sponsorinntekter og premiepenger som skisporten gir han. Men61-åringen elsker skisporten, han elsker å trene, og han elsker å konkurrere.Og han har knapt et høyere ønske enn at langt flere enn i dag skal få øyneneopp for gleden ved å gå på ski.

Prioriterertrening og konkurranser

At skisporten tar en ganske vesentlig del av hans tid, innrømmer han gjerne. For øyeblikket prioriterer han trening og konkurranser foran det meste av annet han kunne fordrive tiden med. Han tar riktig nok på seg konsulentoppdrag og lignende når det passer seg slik, sier han. Blant annet er han prosjektleder for utbyggingen på Årsøya Fritidspark som etter planen skal ferdigstilles til sommeren.
– Da vil Selbu ha et friluftsanlegg for menigmann som mange kommuner kommer til å misunne oss, bl.a. en over 7 km lang tursti langs Nea og Selbusjøen fra Putten til Vikastøa, helt skjermet for trafikk, forteller Ola Morten.

Selbuskogener redningen for trøndersk skisport

Som de fleste vel vet, var han også sterkt inne i arbeidet med å videreutvikle Selbuskogen Skisenter. Selv om det ikke hører med i dagens tema, er Ola Morten veldig ivrig med å poengtere at det burde vært satt opp statue av Ola Sletne.
– Han var fremsynt og klarte kunsttykket å forene både laga i Stjørdalsdalføret og i Selbu om plasseringen, samt å få med Sør-Trøndelag Fylkeskommune på laget. Nettopp Selbuskogen skisenter ser vi i dag er blitt redningen for skisporten i store deler av Trøndelag når vi har vintre som nå, sier Ola Morten.

Trerenn i Mellom-Europa

Hanbrenner for skisporten. Han dyrker den. Først og fremst for sin egen del, forhelsa, men også for at så mange som mulig skal kunne finne oppkjørte skispor. Hangår turrenn både i Norge og i utlandet. I januar deltok han i tre store turrenni Mellom-Europa, først Kaiser Maximillian Lauf i Østerrike, deretter LaDiagonela i Engadindalen i Sveits, før han avsluttet sin mellomeuropeisketrippeltour med Marcia Longa i Val di Fiemme i Nord-Italia. Og nå trener han oglader opp til de to siste store renna, Vasaloppet og Birkebeinerrennet. Han går12 turrenn i løpet av denne vinteren, der Vasaloppet på ni mil naturlig nok erdet lengste, og der Kromgruverennet på Røros på 24 kilometer er det korteste.Og så avslutter Ola Morten turrennsesongen på Svalbard siste helga i april.

Ettog et halvt turrenn igjen

Mendet å være trøndersk turrennentusiast i dag, er ikke det enkleste. For som OlaMorten sier, så er det igjen bare «ett og et halvt skikkelig turrenn» iTrøndelag i 2020, Flyktningerennet i Lierne og Storlirennet i Meråker. De andreer borte, i hvert fall de renna som hadde prestisje.  

-Førhadde vi en rekke skikkelige turrenn, både her i dalføret og andre steder ivårt nærområde, som Rensfjellrennet, Jøvrarennet, Selbu rundt, Kvernfjellrennetog Tydalsrennet, i tillegg til blant annet Ski-ener`n på Oppdal og Marka rundti Trondheim. Nå er alle disse enten borte, eller bare en skygge av hva de var.Å skylde på manglende snø som årsak til denne utviklingen, holder ikke, for iMellom-Europa finnes nesten ikke snø under 1500 meter.

Hvorforfår vi det ikke til i Trøndelag?

Derer interessen for turrenn og langløp stadig stigende, og det viser seg at bådelenger nord og lenger sør i landet, klarer de å få til renn på den størrelsensom Rensfjellrennet hadde, blant annet Kobberløpet i Sulitjelma, Reistadløpet iTroms, Furusjøen rundt i Kvam i Gudbrandsdalen, Trysil skimaraton, Hafjellskimaraton og Sjusjøen Rundt, for å nevne noen. Hvorfor greier vi så ikke å fåtil noe slikt her i Trøndelag? spør Ola Morten.

Vimå bli flinkere

Hansvarer på sitt eget spørsmål med å si at vi skulle vært flinkere til å følgemed tiden og utvikle turrenna slik de har klart både i Mellom-Europa og andresteder i Norge. Og han påpeker at det må være noe riv ruskende galt når hantreffer flere trøndere på skirenn i Nord-Italia enn i Trøndelag. Selv om mangelike mye drar for turen og opplevelsen, gjerne en lang-weekend, er jeg heltsikker på at mange flere hadde stilt opp på renn her hjemme dersom tilbudethadde vært godt nok.

Prikkfriearrangementer

-IMellom-Europa har de klart å skape en stadig bedre ramme rundt, arrangementeneer prikkfrie og stilfulle, og så noe de fleste trønderske arrangørene nok harundervurdert betydningen av; de er oss jevnt over overlegne når det gjelderpreparering av løypene. Og de har slett ikke noe bedre utgangspunkt enn oss. Ifjor kom det over en meter snø i dagene før Kaiser Maximilliam, og veiene blestengt på grunn av rasfare. Røde Kors kjørte ut mat med snøscooter til bilersom stod fast, og i morgentimene før start kom det nye 40 cm snø. Men da startengikk, var løypene prima preparert. Et annet eksempel er årets nye renn i VismaSki Classics; La Venosta. Det gikk i en trang dal ”utenom folkeskikken” igrenseområdet mellom Sveits, Østerike og Italia. Der fantes minimalt med parkeringsplasser,så vi ble bussa på en smal vei 15 kilometer oppover en trang dal så langt veiengikk, til en plass med ”fem hus, ett fjøs og en kafè”. Et stort telt var sattopp midt på bilvegen. I rennet gikk vi opp på den ene sida av elva og ned påden andre i fire runder. Men det var et kjempearrangement med direkte TV-overføringtil 12 land, for øvrig et renn der Astrid Øyre Slind utklasset sinekonkurrenter med over tre minutter, forteller han.

Med støtte fra det offentlige og turistnæringen

Ellersunderstreker Ola Morten en viktig forskjell som ikke skal undervurderes. IMellom-Europa har de lyktes å få turistnæringen, det offentlige, og det privatenæringslivet til å samarbeide. De fleste stedene lever av turisme, og gjennomat de bidrar med støtte til arrangement og skispor, er de sikret markedsføringog skiløyper som igjen bidrar til å fylle hotellene.

-IMarcia Longa kommer speaker på lufta en time før start. Alltid samme innledningpå tre språk. Så ramses opp hvilke nasjoner som deltar, deretter takkes turistnæringaog hver enkelt kommune for utmerket samarbeid. Ordførere, politimestre, brannmestre(brannmannskapene er alltid med), sponsorer og dess like er æresgjester, de er gjernelistet opp på første side i programmet, har egen tribune på start og innkomst,og jeg antar de blir oppvartet med litt mer enn kaffe og vafler. Og dermed ersamarbeidet og støtten også sikret for det kommende året, kan Ola Mortenberette.

Pastapartyog ølservering

Han forteller videre at etter hvert renn samles deltakerne til pastaparty som inngår i startkontingenten. Det er ikke uvanlig at du kan velge øl til maten. I König Ludvig i Bayern er det satt frem et langbord med mat, og ved enden står det en kar med øltønne og tappekrane der du kan forsyne deg så mange ganger du vil. Vanligvis er det ikke premier til andre enn de 3 – 10 beste totalt.

VismaSki Classics

– Langløpscupen Visma Ski Classics vises altså på TV i 12 land og omfatter turrenn med forskjellig lengde rundt om i Europa. Selve opptakten skjedde i 2007 med brødrene Anders og Jørgen Aukland som sammen med Xtra Personell dannet det første langløpslaget. Et par år etterpå gikk Vasaloppet, Marcia Longa og Jizerska i Tsjekkia sammen om direkte TV-overføring. I 2011 ble dette til en offisiell cup med sju renn, og denne cupen har nå overtatt for FIS sin langløpscup. Målsettingen var å gjøre langrennssporten mer populær blant folk omkring i Europa, noe en uten tvil har lyktes med.  Der det er mulig, skal proffene og menigmann stå på samme startstrek og starte samtidig. Det er en av årsakene til at jeg liker å delta på disse renna, forteller Ola Morten og fortsetter:

12renn + kategori B

–I dag omfatter Visma Ski Classics 12 renn og har så langt vært en kjempesuksess.I tillegg har mer enn 20 rulleski- og skirenn meldt seg inn under sammeparaplyen, nærmest som en kategori B. Flyktningerennet er ett av disse. ISverige hadde Alliansloppet sist sommer 1400 deltakere på rulleskirenn! Og somen kuriositet, men som viser hvordan det satses, kan nevnes at hver deltakerhar sin egen hjemmeside der alle oppnådde resultater står, og der du kan sehvordan du er rangert i forhold til proffene. Jeg er for tiden rangert som nr268 samlet av herrer og damer.

Vier ikke nok folk i hvert enkelt idrettslag

-Nei, vi har ikke vært flinke nok her i Trøndelag, sier han.

-Formeg har Rensfjellrennet alltid vært «det store rennet», og jeg føler det som enstor skuffelse at det er slutt med Norges nest eldste turrenn. Hvorfor skulleikke Rensfjellrennet kunne vært en del av Visma Ski Classic? Og jeg trodde selvat vi skulle klare å gjøre Jøvrarennet, eller for den saks skyldPilegrimsrennet, til noe stort, noe som slett ikke skjedde.

-Jeg mener at den største feilen som er gjort, er at man ikke tidsnok tok innover seg at deltakerne ble stadig mer kravstore, og at det krevde andre og mer omfattende forberedelser. I neste omgang, for å bruke Selbu som eksempel, burde det medført at idrettslaga gikk sammen om å få til et stort turrenn, gjerne Rensfjellrennet for meg, slik at man hadde nok mannskap og tilstrekkelig kompetanse. For vi er rett og slett ikke nok folk i hver krets i bygda til å makte oppgaven. Nå behøver vi ikke sammenligne oss med de største turrennene, der mange frivillige stiller som løypevakter og lignende for å takle at de går midt gjennom en rekke landsbyer og tettsteder, men det sier sitt at Marcia Longa stiller med 1400 frivillige og Engadin Skimaraton med 1600, forteller Ola Morten.

Detmå bli flere skøyterenn

Til slutt er det også et annet moment som Ola Morten trekker fram når det gjelder å få flere til å stille til start.
-Vi gamle stabukkene i Norge tviholder på at turrenna skal gå i klassisk stil. Men når det viser seg at ungdommen heller vil skøyte, burde langt flere renn ha gått i denne stilarten. Det har faktisk bare vært ett skikkelig attraktivt skøyterenn i hele Norge i løpet av sesongen, og det er Skarverennet fra Finse til Ustaoset. Storlirennet kunne vært ett til hvis de satset rett, og i fjor fikk vi Skøytebirken. I Mellom-Europa er hovedregelen at rennet går over to dager med klassisk den ene dagen og skøyting den andre. Og jeg er ikke i tvil om at vi burde ha flere skøyterenn her også, sier Ola Morten Eidem som nå ser fram til to av sesongens viktigste mål, Vasaloppet og Birkebeinerrennet.