Så mye usikret gjeld har innbyggerne i Neadalen

Nordmenn har over 164 milliarder kroner i usikret gjeld - og den fortsetter å øke. Nå kan Selbyggen, takket være et samarbeid med Samarbeidsdesken – et journalistisk fellesprosjekt mellom Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK, presentere ferske tall for vårt eget dalføre. 

Så vidt over landsgjennomsnittet per innbygger

I oktober 2024 var den samlede usikrede gjelden til innbyggerne i Selbu rett i underkant av 140 millioner kroner. 

Det viser tall fra Gjeldsregisteret. 

Sammenlignet med oktober 2023 er dette en økning på 24.535.960 kroner. 

Det er menn som skylder mest i kommunen. Menn står for 89.418.037 kroner av den samlede gjelda, mens kvinner skylder til sammenligning 50.553.210 kroner. 

Selbu ligger dermed litt over landsgjenomsnittet per innbygger. Hvis man fordeler gjelden på alle innbyggere over 18 år i Selbu, skylder menn 50 661 kroner, mens kvinnene skylder 30 825 kroner. På landsbasis er tallene henholdsvis 48 643 per innbygger (menn) og 24 402 kroner (kvinner). 

Ser man på hele fylket ligger Selbu på 9. plass av 38 kommuner når det gjelder kommuner med størst gjeldsbyrde per innbygger.  

Øker også i Tydal

Tallene for Tydal er ikke overraskende lavere enn for Selbu. Totalt utgjorde den usikrede gjelda 17.658.391 kroner i oktober 2024, som er en økning på 1 811 980 siden oktober 2023. 

Menn står for 12.942.778 kroner av de 17.658.391 kronene. Kvinner skylder til sammenligning 4 715 613 kroner. 

Disse tallene betyr at Tydal ligger på 33. plass i fylket (av 38) over kommuner med størst gjeldsbyrde per innbygger. 

Gått hardt ut over sparepengene

– Vi ser egentlig ikke en veldig stor økning i forbrukslån, for det er folk veldig redde for. Men vi opplever at flere har tømt det man har av sparemidler, og gjerne at de kanskje har brukt mer av kredittkortramma og dermed lever mer på grensa. 

Det sier Anita Rønne Helland, leder for privatmarked i Selbu Sparebank. 

Hun legger til: 

– Hvis det oppstår noe uforutsett, og man får utfordringer med betalinger, ser vi gjerne at flere går i dialog med banken med tanke på behov for avdragsfrihet på lån.

Lokalbanken setter pris på at kunder tar kontakt når det oppstår utfordringer i privatøkonomien.  

– Hvis man ser at det begynner å bli tøft, setter vi pris på at folk tar kontakt for råd og veiledning. Da tar vi en skikkelig gjennomgang sammen med kundene. Når det gjelder dem som ikke innser problemet, eller ikke tar kontakt, er det litt vanskeligere å plukke dem opp, selvfølgelig. 

Menn mellom 40-60 år har mest gjeld

Svein Ove Karstensen er daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon. Han mener generell prisstigning i samfunnet, samt høyere renter, kan forklare økningen i usikret gjeld. 

– De siste to årene har den usikrede gjelden steget, etter å ha ligget ganske stabilt en stund. Sparepengene som folk hadde lagt seg opp under pandemien, er brukt opp. Folk må i større grad låne til ting de trenger penger til på kort sikt, som for eksempel oppussing.

Karstensen er ikke overrasket over at det er personer i alderen 40-60 år som har mest gjeld. 

– Er du mellom 40-60 år, har du som regel en grei inntekt og kan gjerne trekke opp en del kreditt, i motsetning til unge folk som gjerne studerer eller er ny i arbeidslivet.

Han lar seg imidlertid overraske over at det er så store forskjeller mellom menn og kvinner. 

– Menn har over dobbelt så mye usikret gjeld som kvinner. Dette er oppsiktsvekkende, særlig med tanke på den høye graden av likestilling vi har i Norge, sier Karstensen og funderer: 

– Menn er kjent for å ta litt større risiko enn kvinner, så kanskje det er der det ligger?

Sterk link mellom gjeld og psykisk helse

Professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet, Arne Holte, forteller at det er en tydelig sammenheng mellom betalingsvansker og redusert livskvalitet. 

– Betalingsvansker og uhåndterlig gjeld er en skjult risikofaktor for selvmordsforsøk og selvmord som har fått altfor lite oppmerksomhet.

Holte påpeker at psykiske lidelser kan føre til økonomiske problemer, og motsatt; at økonomiske problemer kan føre til psykiske lidelser. Hvor mye som går den ene eller andre veien, syns han er vanskelig å si.

– Mange som er psykisk syke er dårlig på problemhåndtering, og vinduskonvoluttene havner uåpnet i en skuff.

Særlig usikret gjeld påvirker folk, sier Holte. 

– Det er spesielt forbrukslån og kredittkortgjeld som øker risikoen for psykisk uhelse.

Økt risiko for selvmord 

Effekten av usikret gjeld på den psykiske helsen er større enn effekten av lav inntekt og et liv i fattigdom. Det er på lik linje med et samlivsbrudd, forteller professoren. 

Ifølge en svensk studie henviser til, har hver femte «gjeldsslave» forsøkt å ta sitt eget liv. En annen studie fra samme land har funnet en seksdoblet risiko for selvmord ett år etter at man er registrert hos Kronofogden, som tilsvarer norske Namsfogden. 

– Jeg tror situasjonen kan være enda verre i Norge ettersom de svenske dataene er fra før covid og dyrtiden satte inn.

Nevnes ikke 

I regjeringens handlingsplanen for forebygging av selvmord (2020-2025) er ikke gjeld nevnt i det hele tatt, påpeker Holte. 

– Det er ikke et eneste tiltak for å fange opp folk med betalingsproblemer og uhåndterlig gjeld i handlingsplanen. 

Det er potensielt svært problematisk: 

– 58 prosent av den norske befolkning opplever forbrukslån som skamfullt, så de holder det skjult.

Professoren mener flere yrker må få opplæring i hvordan man skal møte personer som har økonomiske problemer. 

– Psykologer og helsesykepleiere må læres opp til å spørre om betalingsvansker og ha lavere terskel for å henvise folk videre til gjeldsrådgivere hos Nav. Banker bør lære sine ansatte om psykiske helseutfordringer som kommer av belastningen ved å ha usikret gjeld, slik at de kan møte kundene på en trygg måte.

Men også i skolen må det settes inn tiltak, mener han. 

– Det er for lite fokus på økonomi i skolen. Barn og unge må lære å håndtere økonomi i tidlig alder. Det de lærer i dag, er for lite.

Tallene i denne saken er hentet fra Norsk gjeldsinformasjon. Intervjuer og analyser i denne saken er utarbeidet av Samarbeidsdesken, et journalistisk fellesprosjekt mellom Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.