– Ungskogpleie øker verdien av skogen

Årlig ryddes det ca. 1500 daa ungskog årlig i Selbu. Det er halvparten av det arealet som burde ha vært ryddet. Allikevel er Selbu den kommunen som rydder mest ungskog i Trøndelag.

– Ungskogpleie øker verdien med ca. 4000 kroner per daa ved sluttavvirkning. Når vi tar utgangspunkt i en investering på 450 – 500 kroner per daa, hvorav det ytes tilskudd på 250 kroner per daa, så e det en svært god investering, sier skogbrukssjef Are Søreng.

– Gir bedre skog

– Ungskogpleie bedrer vekstvilkårene til den skogen som skal vokse opp. Skogen blir mer robust og mer motstandsdyktig mot vind. Ungskogpleie er en langsiktig investering, som gir utbytte for kommende generasjoner, sier Søreng.

I dag er Trøndelag Trefelling AS den største aktøren i Selbu, men også Allskog driver ungskogpleie. Nortømmer har også litt kapasitet, det har også SB Skog, som driver mest i Verdalsområdet.

Satser på ungdommelig arbeidskraft

Vegard Kjøsnes og Henrik Selboe står bak Trøndelag Trefelling AS. Nå i sommer er det totalt fem ansatte som driver med ungskogpleie, i tillegg til at de tar på seg andre oppdrag med trefelling og skogrydding. De satser på ungdom som arbeidskraft. Da Selbyggen møtte dem i Renåa forrige mandag, hadde Sivert Kjøsnes, Vegards bror, sin første arbeidsdag for året. Han har hatt sommerjobb i firmaet i flere år, ved siden av studier. 

– Vi vil også engasjere to eller tre ungdommer som i vinter har vært med på motorsagkurs gjennom 10. trinn på ungdomsskolen. Det er et veldig bra tilbud med kurs gjennom skolen, sier Vegard og Henrik.

– Det fine med et slikt kurs er at de har lov til å bruke motorsag og ryddesag, selv om de er unge, sier Henrik Selboe.

– Dette er et tilbud som Selbu Ungdomsskole har, som kan bli tilbudt ved flere ungdomsskoler når flere får øynene opp for skogbruket, sier Vegard Kjøsnes.

– Vi jobber mest i Selbu når det gjelder ungskogpleie, men tar også oppdrag andre steder, legger han til.

Skogfond til ungskogpleie

Rune Dragsten er skogeier i Renåa, det var på hans eiendom arbeidet pågikk i forrige uke. Der er han 130 daa skog som nå skal ryddes.

– Jeg er glad for at vi har guttene i Trøndelag Trefelling, som kan ta slike jobber. Jeg begynte å rydde selv, men kom fort frem til at gubben ikke strakk til ved siden av full jobb. Jeg er svært fornøyd med den jobben disse guttene gjør, sier Dragsten.

– Rune er et eksempel på at det lønner seg å sette av penger på skogfond. Nå gjøres jobben uten at han behøver å legge ut en eneste krone. Han får tilskudd til arbeidet og bruker av skogfondet til å dekke opp resten. Det viser at det er lurt å sette av til skogfond når det avvirkes skog, sier Søreng. 

– Jeg valgte å sette av 40%, som er maksimumssatsen, da jeg leverte 1200 kubikkmeter med tømmer i fjor. Jeg har også satt av til skogfondet ved tidligere hogster. Dette bruker jeg nå til foryngelse og ungskogpleie. Det som står igjen på fondet vil bli brukt til bygging av skogsbilvei. Det er en investering for framtida og kommende generasjoner. Det er veldig lønnsomt, jeg får mere kubikk på målet, sier Dragsten.

– Ungskogpleie er ikke nødvendigvis for egen vinning, men en investering for barn og barnebarn. Det er en langsiktig, men viktig plan, legger Søreng til.

Tynner også i granskog

Ungskogpleie er først og fremst fjerning av uønsket lauvskog, men det omhandler også tynning i granskog.

– Det bør være tre til fire meter mellom grantrærne. Er det «åpne hull» i skogen, så kan de stå litt tettere. Vi tar ut lauvskog for å gi plass til og fristille plantet barskog. Lauvskog som står tett på barskogen, banker og slår på grana. Lauvskogen vokser også fortere, og vil med tiden danne et lokk over plantefeltene. Da er det viktig å fjerne lauvskogen for å gi lys og luft til granplantene. Vi passer også på å ta ut gran som vokser for tett, og dårlige trær som ikke vil vokse opp til drivverdig skog, sier Kjøsnes.

– Det handler om å velge ut framtidstrærne. Er det et tre som garantert vil bukke under, så må det tas med en gang. Generelt er skogeierne for forsiktige med å ta ut grantrær. På skogskolen lærte vi at vi skulle ta så mye grantrær at vi ikke fikk sove om natta. Neste dag skulle vi dra tilbake og ta like mye. Bruker du fagfolk til jobben så kan disse guttene dette til fingerspissene, sier Søreng.

Elgbeite skader ungskogen

Samtidig er de også observante på beiteskader.

– Vi lar det stå igjen lauvskog i lommer, både for å gi beitemuligheter for elgen, som sparer granskog, samtidig som det er fint for mangfoldet i skogen, sier Kjøsnes.

– Nåtidens planter gir mer saftige nyskudd og blir attraktive for elgen. Vi ser spesielt der det er plantet tett at elgen tar toppene. Da blir det doble topper som vi må passe på. Samtidig er problemet mye større der det plantes furu enn i granfelt. For noen år siden plantet jeg to felt med furu, til sammen 4500 furuplanter. Ti år senere sto det bare sju furutrær igjen, sier Rune Dragsten.

Når skal ungskog ryddes?

– Bonitet og vekstforhold er avgjørende, men fra 7 til 20 år er vanlig alder for førstegangs rydding. Noen ganger kan det ryddes tidligere for å ta unna løvskog, noen ganger kan man vente lenger, sier Vegard Kjøsnes.

– Det er forskjellig. Dette feltet ble ryddet første gang etter 8-9 år. Nå er det 18-19 år og blir ryddet på nytt. Et annet felt ble ryddet for første gang etter 18 år, mens et felt måtte ryddes etter bare 7 år, da sprutet oreskogen opp, sier Rune Dragsten.

– Vi anbefaler en siste rydding etter 18-19 år. Deretter klarer ikke lauvskogen å ta igjen grana. Da kan den stå og vokse til den skal hogges, sier Kjøsnes. 

– Det er imidlertid en gjenganger at skogeierne skal gjøre jobben selv, men så kommer de til oss fem år senere fordi de ikke har rukket å gjøre det selv, legger han til.

– Vi har en lokal pådriver som jobber for å få ryddet mest mulig. Er du i tvil så ta kontakt med Torgrim Garberg, så ordner han en avtale på feltet og gir oppdraget til de som er ledige til å gjøre jobben, sier Are Søreng.

– Du kan også ta direkte kontakt med oss, så kan også vi se over feltet og ta en vurdering, sier Henrik Selboe.

– Vi er heldige i Selbu som har lokale folk til å gjøre slike jobber. Vi ser at resten av kommunene i Nidaros Skogforum sliter. De har ikke folk til å gjøre jobben og blir hengende etter, avslutter skogbrukssjefen.