Rosemaleren og tusenkunstneren

Else Fagerheim har tegna og mala hele livet. Men det var først etter at den kreative aktivitøren fra Ranheim fant seg en samboer i Vikvarvet og flytta til Selbu i 2014, at malinga og tegninga ble mer enn en hobby. I fire år var hun en del av et kunstnersamarbeid på Stjørdal der hun hadde både kurs og elever. Neste steg var Studio F på gamle Øverbygda skole. Dit kommer en potetbonde og tusenkunstner fra Kulset med jevne mellomrom. Med seg har han blant annet små skrin og esker, stoppesopper og kaketiner; alt som Else har gått tom for og som hun har fått nye bestillinger på.

– Ingebrigt var et lykketreff

Etter ungdomsskolen gikk Else et år på formingslinja ved Nordmøre Folkehøgskole i Sundal. Der lærte hun blant annet rosemaling av en lokal rosemaler. Men det var ikke før hun for noen år siden overtok utstyret etter rosemaler Mari Rognebakke, at hun tok opp igjen rosemalinga.

– Problemet var å få tak i håndverksprodukter av tre, forteller Else.

– Jeg gikk inn på nettet og lette, men uten særlig hell. Videre så kom jeg i kontakt med en finsnekker fra Lom som leverte kaketiner og diverse andre ting. Jeg var også på Steinkjer og kjøpte opp et håndverksparti der, men alt dette var tungvint og tidkrevende. Skulle jeg fortsette aktivt med rosemalinga, måtte jeg finne en håndverker i nærheten som kunne levere på bestilling til meg, sier Else.

Det var da en pensjonert flytekniker kom på banen. Ingebrigt Kulseth, som i sin tid var med og startet Felebyggerlaget i Selbu. Nå er han i ferd med å bygge sin fiolin nr. 26 og kan i tillegg vise til en imponerende produksjon av åtte nøkkelharper og en rekke andre streng-instrumenter, blant annet det finske nasjonalinstrumentet kantele.

– Ingebrigt var håndverkeren som leverte treproduktene til Mari Rognbakke de siste årene hun drev aktivt med rosemaling. Da han kom og spurte meg om jeg kunne dekorere ei kaketine han hadde fått bestilling på, kunne jeg nesten ikke tro det var sant. Ingebrigt er en komplett trekunstner og et utrolig lykketreff. Vi inspirerer og lærer av hverandre hele tida, sier Else.

– Det du lærer som barn glemmer du aldri

– Far hadde verksted i kjelleren heime på Kulseteggen og der tilbrakte jeg mye tid i oppveksten, er Ingebrigts forklaring på at han i voksen alder fikk sånn glede og lyst til å drive med håndverk og praktiske ting.

– Det du lærer som barn, glemmer du aldri, mener Ingebrigt.

I tretti år var han materialkontrollør og servicemann på F-16 jagerflyene ved den militære flybasen i Bodø, før han ble overført til Værnes der han var teknisk leder ved flyskolen før han gikk av som pensjonist i 1997.

– Som yrkesmilitær blir du pensjonert når du er 57 år. Da hadde jeg og kona allerede flyttet tilbake til Selbu og overtok etter hvert småbruket i Kulset-grenda. Vi gikk i gang med potetdyrking og forskjellig annet på gården. Men det var ikke nok til å fylle tida, så jeg innredet et lite verksted. Du trenger ikke så mye for å lage ting av tre. Med en dreiebenk og en god fres kommer du langt, sier Ingebrigt som i Selbu for lengst har fått tilnavnet «Tusenkunstneren».

Etterspurte bunadssølvsmykkeskrin

På utstillingsbordet i Studio F ligger mange eksempler på det produktive samarbeidet mellom Else og Ingebrigt. Det som imponerer mest og som virkelig vitner om hvilken skaperutvikling de to kunsthåndverkerne på Studio F står inne for, er skrinene for ha bunadssølv i.

– Ingebrigt lager skrinene, Noralf, samboeren min, setter på lås og grunnmaler dem og jeg dekorerer med mønster etter de forskjellige bunadene. Nå lager jeg smykkeskrin etter kundens ønske, uansett hvilken bunad der er. De er blitt den store slageren vår og etterspørselen øker stadig, sier Else.

– Ja, slik er det. Lager jeg ett nytt produkt som selges en dag, så kommer det straks flere og spør etter det samme neste dag, legger Ingebrigt til.

– Barn har enormt mye skaperkraft i seg

To og et halvt år har gått siden Else åpnet Studio F i førsteetasje på gamle Øverbygda skole. Der har hun både atelier, utstillinger og malerkurs.

– Seks deltakere meldte seg på et nybegynnerkurs i akrylmaling i fjor, og de kommer fortsatt hit og maler på den åpne maledagen hver tirsdag. Da kan hvem som helst komme. De får låne utstyr og alt de trenger her, sier Else som brenner for å lære barn og voksne å tegne og male.

– Mens jeg var en del av kunstnersamarbeidet på Stjørdal, hadde jeg blant annet kurs for skoleelever og gjennom barnevernet. På grunn av pandemien fikk vi også tilskudd til å ha sommerskole for barn i to uker. Bare de får muligheten og litt rettleiing, bor det enormt mye kreativitet og skaperkraft i barn. De bobler av lyst og glede over å skape noe med hendene sine. Det er som et eventyr, sier Else.

Kultursenter

– Ja, gi barna en mulighet til å lære seg et håndverk, det være seg håndarbeid som strikking eller sying eller sløyd og trearbeid. Vi har mange dyktige læremestre på dette området i Selbu. Men det haster, for kanskje er de den siste generasjonen som kan føre de rike kulturtradisjonene videre. Hvis ikke de som vokser opp i dag får lære seg det, går de fort i glemmeboka for alltid, sier Ingebrigt.

– Enig, jeg drømmer om et senter for mattradisjoner og forskjellig håndverk og husflid, legger Else til.

Kunstmaleren og tusenkunstneren; som vanlig er de på samme frekvens.