«Reis bakover, tenk fremover»

Innsendt artikkel fra Julie F. Nergård, Hannah-Elise Rading, Henrik L. Aune og Erik Lundemo på vegne av 10. trinn ved Selbu ungdomsskole.

Mandag 24. februar dro årets 10. trinn på en reise bakover i tiden med hvite busser. Vi hadde forberedt oss til turen i løpet av hele ungdomsskolen så forhåpningene var store. Målet med turen var å oppleve Polen og dets historiske plasser som Auschwitz og saltgruvene, men turen dit skulle vise seg å være turbulent.

Reisen

Vi våknet kl 03:00 ved å få vite atflyet vårt var kansellert, så fikk vi vite at det var en mulighet til å kommeseg på et fly som gikk en time tidligere. 34 elever, pluss 3 foreldre og enlærer fikk dra med de 4 første flyene som gikk, mens det var 26 elever, 2lærere og resten av foreldregruppa som var igjen på flyplassen. Det ble myeventing på de som ble igjen, men mange holdt humøret oppe med blant annetkortspill, lange taxfreebesøk og leker med lærerne. De var så heldige å fåmatkuponger på hele 81 kr på Gardemoen og 12 euro på Værnes, og det var massegode plasser å kjøpe seg mat på. Det ble en litt dårlig start på turen, men nårvi først kom oss på flyet til Gardemoen løsnet ting opp. Den første dagen bleen lang dag for oss alle, så å komme på hotellet var etterlengtet. Vi skulle iutgangspunktet komme fram til Krakow kl 12:05, men i stedet kom vi fram påhotellet 00:30.

Auschwitz og Birkenau

Tirsdag 25. februar klokken 07.15 drovi av gårde med buss til Auschwitz 1. Bussturen var preget av vitser og sang,men i øyeblikket vi gikk inn porten la et svart teppe av taushet seg overelever og foreldre. Vi hadde lært mye om leiren og forberedt oss godt på detsom ventet oss, men det å snakke om leiren og det å faktisk være der skullevise seg å være som natt og dag. Vi gikk i taushet, mens guiden ledet ossigjennom det grufulle stedet. I Auschwitz 1 var det utstilt enorme mengder hår,klær, sko og annet utstyr nazistene hadde tatt fra de deporterte fangene. Itillegg til utstillingene fikk vi også se torturkamrene og «dødsveggen» der 10000-talls henrettelser hadde skjedd.

Etter mange sterke inntrykk i Auschwitz 1 gikk turen videre til Birkenau. Det som møtte oss i Birkenau var en gigantisk leir i halvveis ruiner, fordi tyskerne hadde bombet deler av leiren for å skjule spor. Guiden fortalte at leiren var like stor som 280 fotballbaner og at gjennomsnittlig levetid i Birkenau var 3 måneder. Jo lengre vi kom inn i leiren og desto mer vi fikk høre desto verre ble det å fatte hva som hadde hendt. Det som gjorde mest inntrykk på oss var å høre om Mengele og hans eksperimenter. Det å høre hvordan Mengele sin håndbevegelse styrte skjebnen til alle som kom inn i leiren. Mengele eksperimenterte på kropper, han separerte blant annet siamesiske tvillinger, sydde sammen to kropper slik at det ble siamesiske tvillinger, eksperimenterte på legemene til babyer, barn, voksne og eldre. Helt til slutt i omvisningen kom vi til minnesmerket i Birkenau der noen elever skulle lese dikt til minne om ofrene. Hanna Weiseth, Anders Tørum, Marte Hårstad, Hannah Farmen, Even Haarstad leste dikt, mens Mikael Mogård la ned blomster på minnesmerket. De leste diktene «Det er ingen hverdag mer» og «Til ungdommen».

Etter besøket i Auschwitz var detganske paff stemning, og vi hadde alle en slags tomhetsfølelse. Derforarrangerte lærerne en samling på hotellet for både elver og foreldre for åsamle og dele tanker vi satt igjen med. Møtet ble innledet med at lærernesnakket rundt temaet og hvordan det kan være vanskelig å ta innover seg det somskjedde. Når lærerne trengte en pause for å holde tårene tilbake, slapp deelever og foreldre til for å dele sine tanker. Helt til slutt avsluttetreiselederne med hver sin tale og lesing av dikt.

Resten av kvelden gikk med til å gå igatene, spise på restaurant, shopping og avslapping på hotellet, før vi tokkvelden klokka 10. Klokka 10 gikk lærerne rundt fra rom til rom for å sjekke atalle var på rett plass, for så å stille seg som soldater i gangene, men etteren times tid når lærerne hadde lagt seg var det fritt fram til å gå ut avrommet.

Krakow

Etter å ha tilbrakt en dag på flyplassen og brukt dag to til å besøke de ulike leirene, var det endelig på tide å utforske byen Krakow. 08.15 onsdag morgen satt vi oss på bussen som gikk til saltgruvene i Wieliczka. Da vi kom fram ble vi delt opp i tre puljer og fikk hver vår guide. Da kunne ferden ned i gruvene begynne. Vi gikk ned de 400 trappetrinnene og fikk en tur der vi utforsket bare 1% av gruvene. I løpet av den 2,5km lange turen fikk vi se et stort kapell, et mindre kapell, en innsjø og flere imponerende rom. Det er ikke rart Krakows enorme saltgruver er på UNESCOS verdensarvliste.

Etter en lang dag med omvisning isaltgruvene og byvandring var det endelig på tide med folklore-kveld. Vi haddealle pyntet oss, og vi gledet oss til en kveld full av kultur som polskfolkedans og tradisjonell mat. Vi fikk servert et berikende måltid og dessert,etterfulgt med fin oppvisning av polsk folkedans og sang. Etter hvert kunne manvære så heldig å bli bydd opp til dans av en av de veldig flinke polskedanserne. Hvis vi så rundt oss kunne vi se elevenes mange kreative ideer på åunngå å bli bydd opp til dans. Alt fra å helle vann i glasset, bøye seg underbordet, knyte skoene og spesielt varianten med å spise kake var populær.Likevel var både elever, lærere og foreldre å se slenge seg rundt pådansegulvet. Når folklore-kvelden gikk mot ende var det mange som avsluttet denfine dagen med en gåtur i Krakow by.

Likt som kvelden før skulle alle eleversamles på hotellet klokka 9, for så å være i seng klokka 10. Lærerne gikk sammerunde hver kveld for å passe på at alle var på eget rom, men de fleste tok segen liten tur på andre rom. Om man så på overvåkningskameraene kunne man nok fåseg en god latter av å se flere elever som ble låst ute av rommene sine, hodersom tittet ut av dører, og elever som spurtet unna lærerne. Alle skulle fåttmuligheten til å se ansiktsuttrykket på resepsjonisten da flere elever kom halv3 på natta for å bytte romkortene som ikke fungerte.

Vi på 10. trinn er veldig takknemlige for at vi har muligheten til å reise på en slik viktig tur som gir mange inntrykk. Vi setter pris på at dette er et tilbud ved Selbu ungdomsskole og at kommunen er villig til å bidra økonomisk slik at det er mulig å gjennomføre. Vi vil også takke Hvite Busser som arrangerer slike turer. En tur fylt av glede og sorg, og som gjør at vi sitter igjen med inntrykk for livet. Vi vil avslutte med å dele et ordtak som kommer til å være med oss. Ordtaket lyder «den som glemmer historien er dømt til å gjenta den».