Rapporten etter gravfunnene ved kirka er klar: – Indikerer at stedet var viktig allerede på 600-tallet

Da det skulle utføres dreneringsarbeid rundt murene på Selbu kirke høsten 2022, ble det gjort funn av en rekke gamle skjeletter og graver. Selbyggen har tidligere omtalt disse funnene.

Nå, nesten to år senere, har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) ferdigstilt en omfattende 150 sider lang rapport basert på arbeidet. Rapporten er interessant lesning. 

Dette er noen av de viktigste funnene: 

• Totalt 40 graver er påvist. 19 av dem ble arkeologisk utgravd.
• 13 av gravene inneholdt bevarte menneskelige levninger. 
• Levningene dateres både til 12-1300-tallet og etterreformatorisk tid. 
• Funn av to store beingroper. Levningene fra disse ble gjenbegravd på kirkegården. 
• Funn av en kokegrop og et brannlag datert til 600-700-tallet. Dette funnet indikerer at det var aktivitet på stedet lenge før kirka ble bygget.

P.S: Denne saken inneholder bilder av skjeletter. 

Arkeologisk undersøkt for første gang 

Vi lar prosjektleder Silje Sandø Rullestad ved NIKU fortelle mer: 

– Det som gjør funnene interessante er at kirkegården ved Selbu kirke ikke var arkeologisk undersøkt fra før. Så vi visste ikke så mye om den, annet enn at det skulle være en kirkegård fra middelalderen der, sier Rullestad. 

Funnene ble langt flere enn det NIKU-arkeologen hadde sett for seg. 

– 40 graver er et høyere antall enn vi så for oss på forhånd. Da jeg var der på en forhåndsundersøkelse påviste jeg graver, men ingenting tydet på at det skulle være så mange som 40, så vi tok ikke høyde for det. Derfor fikk vi det travelt med å grave opp alle sammen på slutten. Spesielt i ett område på nordsida av kirka lå det graver tett i tett.

Kan ha vært viktig plass i jernalderen

På spørsmål om hva hun synes er mest interessant, svarer prosjektlederen at det er vanskelig å trekke frem enkeltfunn. 

– Egentlig er det helheten som er interessant. Her har vi funnet spor fra kirkegården som vi kan datere tilbake til middelalder, altså fra tida da kirka ble bygd på 11-1200-tallet. Vi har også noen dateringer fra 16-1700-tallet, så dette viser at kirkegården har blitt brukt over lengre tid, sier Rullestad.

– Dere har også funnet noe som tyder på at det har vært aktivitet rundt kirka mye tidligere enn det også? 

– Vi gjorde to funn som tyder på det. Det ene var rester av en kokegrop. Dette var en kullflekk med litt stein oppi, og er typisk for kokegroper vi finner. Funnet har vi datert til 600-tallet, altså jernalderen. I tillegg fant vi et kull-lag under fundamentet på sørsida av kirka. Dette funnet fikk vi ikke undersøkt så mye, så vi vet ikke om det strekker seg under kirka eller om det bare lå i kanten, for det var frost i bakken og vi skulle uansett ikke under kirka. Men begge disse funnene tyder på at det var aktivitet der før kirka ble bygget, og at det kan ha vært en viktig plass også i jernalderen og før kristendommen kom, sier Rullestad.

Har kun skrapet overflaten

Arkeologene har kun gjort undersøkelser rundt kirka. Rullestad er sikker på at det befinner seg flere interessante funn under selve kirka. 

– Ja, absolutt. Det hadde vært veldig interessant å kunne grave under kirka, for ofte ble folk gravlagt i kirka også. Dette var som oftest folk med høy status. Det er jo allerede gjort interessante funn der, for når gulvet ble skiftet i 1959 ble det funnet masse middelalderske mynter i massene under gulvet. Disse myntene befinner seg på vitenskapsmuseet og blir tatt vare på. 

Rullestad er sikker på at det kunne blitt gjort ytterligere funn dersom de hadde fått gjøre flere arkeologiske undersøkelser. 

– Vi gravde kun ned til én meters dybde. Så at det fortsatt ligger flere graver der, kan vi nok si med sikkerhet. 

Flest mellom 35-45 år

Skjelettene som ble funnet er nå levert til Vitenskapsmuseet, som lagrer alt av human-osteologiske funn. Men kan arkeologene si noe mer detaljert om disse skjelettene? 

– Til en viss grad kan vi det. Vi har fått bestemt kjønn på enkelte, men ikke alle. Det spørs hvor mye av skjelettet som er bevart. Vi har i noen tilfeller funnet ut om det er mann eller dame, og til en viss grad alder. Størsteparten av de voksne er i alderen 35-45 år. På noen av funnene så vi også tegn til slitasjeskader, som kan si noe om hvor hardt folk jobbet. Men stort sett jobbet jo folk hardt med kroppsarbeid på den tiden.

– Så funnene kan si noe om levealderen på den tiden? 

– Vi vet jo at det var mye lavere levealder på den tiden, og det er foreslått at den kan ha vært så lav som 40 år i gjennomsnitt. Men vi har litt for lite materiale, så vi hadde måttet grave ut en større del av kirkegården for å kunne si noe mer sikkert om levealder for befolkningen i Selbu i middelalderen. Vi har rett og slett for få skjeletter.

– Kan ta lang tid til neste gang 

Nå er NIKU helt ferdig med sitt arbeid. Det kan ta lang tid før det eventuelt blir gjort flere arkeologiske undersøkelser. 

– Hvis det skal gjøres noe gravearbeid ved kirka i fremtiden kan det bli aktuelt. Men dette er ikke noe vi setter i gang med selv, for vi graver kun hvis det skal gjøres noe, som for eksempel drenering. Vi har ikke hatt oppdrag ved kirka før vi gjennomførte dette prosjektet, så det kan ta lang tid til neste gang, sier Rullestad. 

– Fryktelig spennende

Kirkeverge Kjersti Stamnes Reinsborg er tydelig entusiastisk etter å ha lest store deler av rapporten. 

– Dette er fryktelig spennende, og det er lett å sette fantasien i sving. Så vidt jeg vet har vi ikke så mye kunnskap om historien til kirkas tidlige tid, og i hvert fall ikke om historien før den ble bygget. Disse funnene gir oss noe å jobbe videre med, sier kirkevergen, som ser for seg at skolene i Selbu kan kobles på, og at historielaget kan flettes inn. 

Åpner opp for spekulasjoner

Stamnes Reinsborg lar seg spesielt fascinere av de aller eldste funnene. 

– Kokegropa er ganske gammel og viser at det var aktivitet før vi hadde kirka her. Kanskje stod det et gammelt gudehov her? I tillegg ble det funnet et brannlag, og selv om vi ikke vet om kullrestene er fraktet hit, eller om det har stått noe her og brent ned, er det mulig å spekulere. Kanskje er det den forrige kirka som brant? Mye av dette er jeg spent på å høre mer om, og kanskje finner de ut noe mer en gang. 

Det ene førte til det andre

Avdelingsingeniør Josten Moslet har vært Selbu kommunes prosjektleder i forbindelse med arbeidet som utløste funnene. Han minner om at de arkeologiske funnene et resultat av et ønske om å få kirka hvit og fin igjen. 

– Kirka er litt skjoldete og forvitret, men for å kunne få nødvendige godkjenninger til tiltak, må det søkes. I forbindelse med dette ble det konkludert med at fukt fra grunnen var en medvirkende årsak, og da ble det nødvendig å gjøre dreneringsarbeid rundt kirka. 

Kommunen fikk lagt en plan, og etter møter med Trøndelag fylkskommune og Riksantikvaren ble nødvendige tillatelser gitt. 

– Betingelsene for å kunne sette i gang var at det skulle gjøres en arkeologisk overvåking. Etter hvert som vi kom i gang dukket det jo opp flere ting i jorda, blant annet skjeletter og kistefunn. Da ble denne arkeologiske biten mer omfattende, sier Moslet. 

Kan ta flere år før man ser resultatet

Som kjent endte det med en større utgraving og nå – en 150 sider lang rapport. Moslet roser samarbeidet med alle partene i prosjektet. 

– Å jobbe med dette prosjektet har vært interessant. I utgangspunktet er det ikke noe komplisert å drenere rundt et hus, men i og med at dette er kirka – og det er det så mange bestemmelser og krav om godkjenninger – ble det ganske krevende. Men dreneringa ble gjenomført etter planen og samarbeidet med arkeologene har vært kjempebra. Nå gjenstår det å se om arbeidet gir resultater. Det vet vi ikke før det har gått noen år, sier Moslet som innrømmer at han var spent før rapporten kom.  

– Jeg har vært spent på om noen av funnene kunne tidfestes, og om man kunne si noe om kjønn og alder. Og ikke minst om dette kan tilføre noe til Selbu-historien. Mye tyder nå på at funnene gjør det. 

– Hvor mye har dette prosjektet kostet kommunen? 

– Dreneringa i seg selv er ikke så omfattende, der endte vi vel på noen hundre tusen kroner. Men da den arkeologiske biten kom inn eskalerte kostnaden. Denne biten endte vel på 900 000 kroner. Heldigvis har vi etter innvilgede søknader fått dette dekket med tilskudd. Det er vi glade for, for ellers hadde kostnaden blitt en tung byrde for byggherre.

Du kan lese rapporten i sin helhet her.