Kan dette være en middelalderselbygg?

Har du lagt merke til gravearbeid rundt Selbukirka de siste ukene og lurt på hvilken type arbeid som utføres? Det som startet som et ønske om å kalke kirketårnet ble nemlig til noe mye, mye større.

Det har lenge vært kjent at fasaden på kirken ikke er like pen å se på, da de hvite veggene er preget av avskalling og rustrøde flekker, spesielt på kirketårnet. Selbyggen har tidligere skrevet om bevilgningen av penger som ble gjort av Riksantikvaren og Selbu kommune til arbeidet, men det skulle vise seg at det ikke bare var å gå i gang med kalking av kirka. Siden bygget er verneverdig måtte det først utarbeides en rapport av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR), som fikk navnet «Selbu kirke og murverkets eksteriør». Rapporten ble grunnlaget for veien videre, som ikke har gått i den retningen Selbu sokn eller Selbu kommune først ventet.

Bort med fukten

Rapporten fastslo at årsaken til problemene med misfarging og avskalling i stor grad skyldtes fukt som trengte inn i veggene fra grunnen av. Kyllo Maskin fikk oppdraget med prosjekteringen på dreneringsarbeid rundt kirkemurene, og blant annet måtte kirketrappene bort, og erstattes. Håpet var å komme i gang med kalking i løpet av våren 2022. For den observante leser kan man se at kirken fremdeles ikke har fine, hvite vegger. Årsaken er kanskje av den spennende sorten, vil mange si.

Nærmere 900 år gamle graver

En forutsetning for å få starte graving for drenering var at Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) skulle involveres. Silje Sandø Rullestad, seniorrådgiver og arkeolog ved NIKU, har vært med på prosessen fra første «gravetak», og det ble fort klart at denne delen av prosjektet ikke var gjort i en håndvending. Sammen med Karen Oftedal og Ingeborg Sæhle har hun stått for den arkeologiske utgravingen som nå er gjort. Gravene er funnet på forskjellige dybder, og hun estimerer de eldste gravene til å være fra 1100 – 1200-tallet. Det betyr altså at man fort kan snakke om nærmere 900 år gamle graver. 

– Det er til sammen funnet 32 graver på nord- og sørsiden av kirken. En del av dem med skjeletter og noen uten, og vi tror det kan dreie seg om middelalderskjeletter. Det er ikke alle gravene som inneholder komplette skjeletter, noen er forstyrret og noen er bare bevart i kantene. Det er tidkrevende å grave opp alt skjelettmaterialet. Vi må være forsiktige og i tillegg er det blitt ganske kaldt ute, forklarer Rullestad.

Ifølge arkeologen er det ikke mulig for dem å anslå nøyaktig når disse menneskene har beveget seg rundt omkring i Selbu, hvem de er eller hvilket kjønn eller alder de hadde, men noe vil de klare å finne ut ettersom de får analysert skjelettene. Det de allerede på nåværende tidspunkt antar er at det ikke er hvem som helst som har fått gravplass så nært kirkeveggene.

– Det vi antar når gravene er såpass nære kirken er at de som ligger her har hatt høy status. Det er vanskelig å si om det for eksempel har vært en prest eller andre med høy rang, men det var vanlig å bli gravlagt nær kirken når man hadde høy status i samfunnet i middelalderen, og egentlig ganske langt frem i tid, sier arkeologen.

Første selbygger på NTNU Vitenskapsmuseet?

Noen av skjelettene er nå tatt opp og vil bli fraktet inn til NIKU for videre analysering. En ekspert på menneskebein kan etter hvert si mer om alder, kjønn og sykdommer som man kan spore ut fra beinmaterialet. Etter det vil skjelettene bli registrert i en database, pakket og sendt videre til NTNU Vitenskapsmuseet som skal oppbevare skjelettene for fremtiden. Så vidt Rullestad vet er dette de første selbyggene som vil bli oppbevart der. De fleste av skjelettene får ligge igjen i gravene, og NIKU er ferdige med sitt arbeid fredag 2. desember.

– Dreneringsgrøftene skal ikke ligge på mer enn én meter. De gravene som ligger under en meter får ligge igjen og dekkes til, så registrerer vi at de er der, forteller Rullestad.

Kostbar affære

Kirkeverge Gjertrud Laukvik i Selbu sokn og Jostein Moslet i Selbu kommune konstaterer nå at dreneringsarbeidet ikke blir ferdig før til våren da kulden slipper taket og man kan få gruset området og gjort det pent igjen etter arbeidet. Selbu sokn er eier av kirken mens kommunen er ansvarlig for vedlikeholdet, og begge representantene må finne seg i større kostnader, og mer tidsbruk enn først forespeilet for å komme i mål med jobben som omhandler murverkets eksteriør. Rapporten fra NDR har ikke bare utløst arkeologiske utgravinger, for det har nemlig blitt oppdaget behov for flere utbedringer på kirka. Men at det som startet med å skulle kalke kirken ville føre til så store ekstrakostnader var de nok ikke forberedt på.

– Det arkeologiske arbeidet har et budsjett på 905.000 kroner. Og det er kun for funnene. Det vi har gjort før i forbindelse med dreneringen kommer utenfor den summen, så det er klart at det er kostbart med den arkeologiske utgravingen, sier Moslet. 

– Vi reagerte kolossalt på at vi måtte betale for alle funnene som ble gjort. Vi skjønner at vi til en viss grad må være med å betale for vitenskapen, men det opplevdes veldig urimelig at det var vi som måtte finansiere arbeidet for alle funnene, sier Laukvik.

Etter å ha blitt oppfordret av fylkeskommunen om å søke om tilskudd hos Riksantikvaren ble heldigvis 60% av kostnadene dekket. 

– Det var en opptur og vi ble godt fornøyde da, sier Moslet.  

I et annet pågående prosjekt er det også startet vedlikehold og forbedring av vinduer og dører i Selbu kirke. Rørosmuseet er i gang med å reparere tettelister, luftspalter, vinduskarmer, ramme og glassene i vinduene. Dette skal være gjennomført innen 2024.

– Er dere bekymret for at flere ting skal dukke opp? 

– Nei, for nå er kirken utredet så godt. Arbeidet går sin gang i forhold til vinduer og dører. NDR har ikke gitt oss noen grunn for at vi skal være bekymret for store overraskelser, sier Laukvik mens Moslet nikker enig. 

Mulig nytt kapittel i Selbus historie

Både Moslet og Laukvik er enige i at selv om prosjektet har blitt dyrere og tatt lenger tid enn først antatt så er det hele også veldig spennende.

– Jeg tenker at uansett hva du tror på og uansett hvilket ståsted du har så er funnene interessante. Dette kan jo avdekke et helt nytt kapittel i Selbus historie. Vi vet jo at kirken er fra 1100-tallet, men vi vet ikke så mye om Selbu på den tiden, sier Moslet.

Og prosjektet går sin gang, mye takket være Laukvik sin innsats i det å drive prosjektet fremover. Det har etter Moslets påstand vært mange telefoner fra kontoret til kirkevergen og rundt til alle de ulike instansene for å få fortgang på papirmøllen. Kalkingen er fortsatt langt opp og frem, men de er ikke arbeidsledige fordi. Forprosjektet avdekket en alarmerende dårlig tilstand for deler av murverket ved skipets nordøstre hjørne. Det skal tas tak i tidlig i 2023 og får førsteprioritet i det videre arbeidet.

Skryt til de som gjør den praktiske jobben

Begge er også fulle av lovord om Kyllo Maskin i forbindelse med jobben de har gjort under utgravingen rundt kirken. Det er ikke hver dag at jobben som maskinfører innebærer funn av menneskelige skjeletter, men utfordringen har entreprenøren tatt på strak arm.

– De har vært så fleksible og møtt opp uansett når vi har bedt de om å komme. De har også hjulpet til i forbindelse med kuldeproblematikk rundt det å få gravd opp skjelettene. De skal ha skryt for å ha stått på som de har gjort, sier Laukvik.

– Så må Ola Dalheim få skryt for tilretteleggingen han har gjort i forbindelse med prosjektet. Han har sånn kunnskap om kirkegården, noe som har gjort den praktiske biten enklere. Og NIKU har vært en betryggelse å ha med på laget. Da får vi bekreftet at det vi gjør er riktig, forteller Moslet.– Det er mye som pågår, og det kommer til å skje mye i fremtiden. Det hele kommer an på økonomi og når vi kan sette i gang, enes de to om.