Radioeventyret fra Selbu jubilerer

Korttidskonsesjonen for nærradiodrift i Selbu ble gitt av Kultur – og vitenskapsdepartementet for tidsrommet 22. august til 1. september i forbindelse med «Selbudagene» denne høsten. Men allerede våren 1984 hadde lokalavisredaktør Odd Rygg i Selbyggen tatt kontakt med Andreas Reitan på Peder Morset folkehøgskole for å se på mulighetene for å starte en nærradio i Selbu og Tydal. Med på det første møtet var også Kolbjørn Lien og Kjell Selboe fra skoleverket, Ola Magne Moen fra Selbu El-Service og Ole Nysetvold fra Selbu & Tydal Reiselivslag.

Avslag

I mai samme år ble det sendt søknad om prøvedrift for nærradio i Selbu og Tydal kommuner, men søknaden ble avslått med begrunnelse at det «ut fra en samlet vurdering ikke er funnet grunnlag for å etablere et konsesjonsområde for uavhengig kringkasting i området som omfattes av Deres søknad». Avslaget ble anket, men departementet opprettholdt avslaget i et vedtak fra januar 1985. Dette var starten på daværende kulturminister Lars Roar Langslets kamp mot «NRK-monopolet», norgeshistoriens største medieslipp.

Interessen var svært stor, og hele 436 søknader kom inn til departementet i mai 1984. 315 av disse fikk starte opp fra 1. september. Peder Morset folkehøgskole fikk likevel bare en begrenset tillatelse til «internradio» sendt over eget kabelanlegg.

Her var Bjørn Sigmund Stokke teknisk konsulent, og sammen med den tyske fredsarbeideren Anja Dolch (med erfaring fra internradio i hjemlandet) og Andreas Reitan reiste de rundt og besøkte lyd- og radiomiljøer som fantes i Trøndelag for å vurdere utstyrsbehov og lære mer.

Eggkartong og ullteppe

Da Nea Radio fikk grønt lys for sendestart, var planleggingsarbeidet allerede godt i gang. To grupperom på folkehøgskolen ble til et studio og et teknisk rom, en vegg ble fjernet og glassvindu kom på plass, eggkartonger ble limt i taket og ulltepper hengt opp langs veggene. Entusiasmen var stor, og det ble produsert radioinnslag nesten døgnet rundt. Sendingene gikk på lufta første gang fra 22. august til 1. september 1985.

– Etter den tidagers perioden sa det pang. Det var så artig, og det skapte en voldsom bevegelse, minnes Reitan.

Engasjementet i bygda var stort. Folk satt klistret til radioapparatene, og hverdagen ble faktisk satt litt på vent i noen tilfeller. 

– Det ble sagt at kyrne ikke ble melket de dagene det var sending. Folk hadde ikke tid til å gå i fjøset i tilfelle det kom en helsing fra naboen.

Kronerulling

Da den svært så hektiske Nea Radio-oppstarten i august 1985 var over, fortsatt de lokale radio-gründerne arbeidet for en gang i framtida å komme på lufta igjen. Det ble startet kronerulling i Selbyggen for å få kapital til mer og bedre utstyr, og 31. oktober 1986 ble Nea Radio AL formelt stiftet. Året etter fikk Nea Radio konsesjon også for Tydal, og da ble Neadalføret samlet både i lokalavis og «nærradio», som det da het.

– Premissene for konsesjonen var at sendingene bare skulle være innad i én kommune. Men politikerne i Selbu og Tydal gikk sammen og argumenterte med at folk var tett knyttet sammen – de bodde, jobbet og giftet seg på tvers av kommunene. I – 87 fikk vi dermed konsesjon også for Tydal.

De første årene var det snakk om noen få sendinger per uke.

– Etter hvert ble det to dager i uka. I 1986 søkte jeg om permisjon i halv stilling fra jobben som folkehøgskolelærer, og ble ansatt i halv stilling som redaktør. Jeg jobbet livskiten ut av meg, men det var så artig, forteller Reitan.

Utvidelsen fortsatte: Ålen kom med i 1997, Røros i 1999. Det ble også gjort et forøk på å få med Nord-Østerdalen, men det ble derimot kortvarig.

– Det holdt på å gå rett på ræva. De var ikke interessert i lokalradio, og vi var ikke dyktige nok til å dyrke det lokalt. Vi måtte trekke oss ut med halen mellom beina. Økonomien ble reddet da Arbeidets Rett kjøpte seg inn.

Studioet i Selbu flyttet rundt en del rundt – fra PMF det første året til biblioteket i ti år, deretter til Selbyggens lokaler på Bjørkhov, og tilbake til biblioteket igjen. I dag har de lokaler i det gamle E-verksbygget.

En viktig milepæl

Fra starten var Nea Radio et spleiselag.

– Selbyggen eide mest, PMF var med, og alle ungdomslagene kjøpte andeler. Selbyggen gikk inn med 25 000 kroner, PMF med 10 000, og så videre.

Mye av arbeidet var dugnadsbasert, og kreativiteten var stor. Reitan trekker fram flere episoder fra pionertida.

– Vi fikk tak i en flere kilometer lang kabel fra Heimevernet, som vi surret opp i lyktestolper for å sende direkte fra Gimle. Da kvelden kom, var det bare brumming i høyttalerne – når lyset ble slått på, forstyrret det signalene. Helt fiasko, ler han.

En annen gang fikk de besøk av Teletilsynet, etter at det hadde kommet opp en sender på Solberg i Vikvarvet. 

– De hadde fått klage fra tårnet på Værnes. Pilotene i et Braathens-fly hadde fanget opp radiobingoen vår i cockpit på vei inn til landing. Det var rett og slett en feil på en kabel, en isolasjon som var dårlig. Da måtte vi stenge av en stund, sier Reitan lattermildt.

I 1986 ble Nea Radio AL stiftet, og det markerte starten på en mer profesjonell organisasjon. En viktig milepæl kom i 1995, da Nea Radio ble den første lokalradioen i Norge med samarbeidsavtale med NRK.

– Jeg hadde allerede levert stoff til NRK Sør-Trøndelag. De hadde ingen lokalkontor i fjellregionen, så de skjønte at det kunne være nyttig å ha et samarbeid. Det var ingen økonomi i avtalen, men vi fikk sende NRKs distriktssendinger. For oss var det stort.

40 år på lufta

Fra en korttidskonsesjon på ti dager har Nea Radio vokst til å bli en viktig medieaktør i regionen. For Andreas Reitan har reisen vært preget av idealisme, hardt arbeid og ekte radioentusiasme.

– Jeg hadde ikke noe formell utdanning i radio, men jeg syntes det var så artig. Det ble en voldsom bevegelse, og vi traff noe i folk som gjorde at radioen ble stående.

Når Nea Radio nå markerer 40 år, kan de se tilbake på flere tiår der stemmer fra Selbu, Tydal og etter hvert Røros og Ålen holdt lokalsamfunnet samlet gjennom musikk, nyheter og nærradioens unike sjarm. I dag har de også utvidet sitt nedslagsfelt til større deler av Trøndelag.

Ser fremover

Etter noen tøffe år økonomisk så er det optimisme å spore hos daglig leder i Nea Radio, Stian Elverum. Han har jobbet i radioen i en årrekke, og har vært med i utviklingen bedriften har hatt i nyere tid. Han ser mange utfordringer, men også mange muligheter.

– Tiden framover for Nea Radio handler om å være en tydelig lokalradio for hele Midt-Norge – med ekte, nær og relevant journalistikk. Vi står midt i mange utfordringer: annonsekronene flyttes fra det lokale til større, sentrale og gjerne utenlandske flater, vi har ingen pressestøtte slik lokalavisene har, og vi er helt avhengige av radiobingo og frivillig lisens for å finansiere driften. Det gir oss et sårbart utgangspunkt, skriver han til Selbyggen.

– Samtidig ser vi store muligheter. Vi har nesten 60.000 faste lyttere som vil ha lokalradio, vi har bygd en bærekraftig økonomi med rundt 15 millioner i omsetning, og vi har et sterkt merkenavn etter 40 år. Hvis vi lykkes med å få enda flere til å bidra – gjennom bingo, lisens eller annonser – kan vi styrke redaksjonen og levere enda mer innhold fra lokalsamfunnene våre.

Publikums involvering er en viktig faktor, også i tiden som kommer, ifølge Elverum.

– Det er lytteren som bestemmer hvor mye det skal være fra Selbu og Tydal i framtiden. Jo flere tips, meldinger inn til studio, annonser og tilbakemeldinger vi får, desto mer vil også skje på eteren. Vi har vist at vi kan overleve i tøffe tider. Nå handler det om å utvikle oss videre. Vi skal fortsatt være den stemmen som binder bygdene sammen, og gi folk lokaljournalistikk de ikke får andre steder. Det er både utfordringen og muligheten framover.

For ordens skyld opplyses det om at Selbyggen benytter Andreas Reitan som frilansjournalist.