En milepæl er nådd – men fortsatt ikke godt nok

-Vi har nådd en milepæl med under 100 trafikkdrepte i landet i 2020. Vi må helt tilbake til 1947 for å finne tilsvarende lavt tall, sier Karin Bjørkhaug, leder av Trafikksikkerhetsutvalget i Trøndelag Fylkeskommune. -Vi er på rett vei, men vi må fortsatt brette opp ermene og jobbe videre, mener Frode Tiller Skjervø i Trygg Trafikk.

Trøndelag Fylkeskommune informerte mandag, sammen med Politiet og Trygg Trafikk, pressen om ulykkesstatistikken på Trønderske veier i 2020. Det var i fjor 95 drepte i trafikken i Norge, og vi må helt tilbake til 1947 for å finne tilsvarende lavt tall. Det verste året når det gjelder trafikkdrepte var 1970. Da mistet hele 560 mennesker livet i trafikken i Norge,

-Med det så har Norge færrest trafikkdrepte i Europa, både i forhold til folketall og i forhold til antall kjørte kilometer. Fortsatt så er det nullvisjonen som ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet, sier Karin Bjørkhaug.

6 drepte i Trøndelag

Av dødsulykkene på norske veier i 2020 skjedde fem på trønderske veier. En ulykke i Snåsa, en møteulykke mellom to vogntog, krevde to menneskeliv. Ellers var det to dødsulykker i Trondheim og to på Hitra, hvor det omkom en person i hver ulykke.

-Det er fortsatt behov for sterk innsats videre, både med forebygging, kontroller og adferdsrettede tiltak, sier Bjørkhaug.

Hun advarte sterkt mot å legge ned Utrykningspolitiet (UP).

-Når den nye Politimeldingen skal behandles i Stortinget er det blant annet foreslått å legge ned UP. Det er i så fall det samme som å gi opp nullvisjonen. Vi trenger UP for å øke trafikksikkerheten, sier Bjørkhaug.

Det var i fjor 299 trafikkulykker i Trøndelag. Det er en nedadgående trend og en utvikling i tråd med resten av landet. Det var i disse ulykkene 372 som ble skadet eller drept, og deriblant 49 hardt skadde og 6 drepte.

-Det er gledelig at tallene har gått betydelig ned, og at de er redusert til en tredjedel i løpet av de 30 siste årene. Men vi registrerer at antall ulykker med drepte eller hardt skadde med motorsykkel ikke har samme nedgang som bilulykker, sier Bjørkhaug.

-Vi har nådd en milepæl med bare seks drepte, men seks er fortsatt alt for mange, sier overingeniør Helge A Stabbursvik i Statens Vegvesen.

Han er allikevel glad over utviklingen når det gjelder drepte barn i trafikken.

-I 1969 ble 110 barn drept i trafikken i Norge og i 2019 var det ingen trafikkdrepte barn. Det er også viktig at fartsgrenser overholdes. Høy hastighet øker risikoen for ulykker, men øker også skadegraden i ulykker. Nå skal vi også framheve at kompetansen i utrykningsetatene er mye bedre enn for få år siden. Før var ambulansene et transportmiddel, nå er de i stor grad et sykehus som kommer til ulykkesstedet, sier Stabbursvik.

Prioriterer «grønne veier»

I Trøndelag utgjør det politiet kaller grønne veier, det vil si europaveger og riksveger, bare 11 prosent av vegnettet. Når det gjelder ulykker så skjer 19 prosent av disse på europaveger og 10 prosent på riksveger.

-UP vil derfor prioritere kontrollvirksomhet på grønne veier. Vi konsentrerer oss mer om veier med fartsgrense over 70 km/t, og vi prioriterer veier hvor det ikke er andre tiltak som gjennomsnittsmåling, fotobokser eller midtdelere. Men vi har også en del prioriterte strekninger på fylkesvegene hvor vi vil være svært synlig, og vi vil fortsatt være til stede der folk bor, sier Anders Sjøtrø, distriktsleder i UP i region Midt, som omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.

Fylkesveg 705 mellom Hell og Tømra er blant de prioriterte fylkesvegstrekningene. Sjøtrø er bekymret over at tallet på drepte fotgjengere og syklister i 2020 var så høyt som 19, og at dette var stabilt og ikke nedadgående som statistikken for øvrige trafikanter.

-Dette handler i stor grad om uoppmerksomhet og manglende synlighet, mener Sjøtrø.

Trafikksikker kommune

Trygg Trafikk vil ha fokus på breddetiltak og sertifiseringen av trafikksikre kommuner er viktig.

-Det er viktig at fylkeskommunen, politiet og Trygg Trafikk samarbeider om trafikksikkerhet, men vi må også ha med oss kommunene. Sertifiseringen av trafikksikre kommuner er viktig i så måte. Vi fikk med to nye kommuner i 2020, Rennebu og Tydal, så nå er det i alt åtte sertifiserte kommuner i Trøndelag, og flere er på vei, sier Frode Tiller Skjervø.

Han mente også at trafikksikkerhetsarbeid rettet mot barn og unge er svært viktig.

-Vi har oppfølging av barnehager, vi har oppfølging av lærere i ungdomsskolene og vi har fokus på sykkelopplæring i grunnskolen. Vi er også opptatt av refleksbruk, skiring av barn i bil og vi samarbeider med Kriminalomsorgen om program mot ruspåvirket kjøring, sier Skjervø.

Viktig at folk varsler

-Vi mottar en del bekymringsmeldinger. Mange varsler om mistenkelige og farlige situasjoner i trafikken. Det er viktig for politiet. Vi kan med grunnlag i varsler være i forkant og sette inn riktige tiltak på de rette stedene, sier Audun Vårvik, trafikkoordinator i Politiet i Trøndelag.

Dette understreker også Frode Tiller Skjervø i Trygg Trafikk.

Etterslep på veiutbedring

Fylkeskommunen er opptatt av trafikksikkerhetstiltak og har bevilget penger til en rekke tiltak, deriblant også i Selbu. Flere av innlederne trakk også fram nye og mer trafikksikre veier som viktig i forebygging av ulykker.

-Vi vil ha en økt innsats på gang- og sykkelveier, og økt innsats på fornyingsprogrammet for fylkesveger. Vi har et etterslep når det gjelder veivedlikehold. Vi er på etterskudd når det gjelder gjennomføring av tiltak som det er bevilget penger til. Det skyldes blant annet en stor prosess vi har gjennomført ved etablering av en ny veiavdeling etter at vi overtok ansvaret for fylkesveiene. Vi har som mål å være i rute i løpet av 2021, sier Karin Bjørkhaug.