Peder (97) om tiden i Tysklandsbrigaden: – Hamburg var nesten helt utbombet

Tysklandsbrigaden (1947–1953) var den norske hærens bidrag til den allierte okkupasjonsstyrken i Tyskland etter andre verdenskrig. Brigaden var sentral for norsk sikkerhetspolitikk og bidro til stabilisering i et krigsherjet Tyskland. Rundt 50 000 norske vernepliktige soldater gjorde tjeneste i totalt tolv kontingenter, stasjonert under britisk kommando.

En av dem var Peder Steinvikaune fra Selbu.

Hjalp flyktninger under krigen

Peder Steinvikaunet ble født på Skatval i 1928, før familien flyttet til et småbruk i Innbygda da Peder var knappe to år gammel. Under krigen var han gjetergutt i Børdalen noen somre. Men ved siden av gjetingen bar den unge Peder på en farlig hemmelighet. Han ble involvert i flyktningelosing og hjalp flyktninger som var på veg til Sverige.

– Den gangen tenkte jeg ikke så mye over hvor farlig det egentlig var. Men det gikk bra, sier Steinvikaune.

– Det var mye elendighet

Etter krigen ble Peder Steinvikaune innrullet i Tysklandsbrigaden. I januar 1948 ble han sendt til Tyskland. Reisen gikk med tog til Oslo, båt til Danmark, og videre med buss til Schleswig-Holstein.

Peder ble stasjonert i byen Itzehoe, der han tjenestegjorde som vaktstyrke. Han var der sammen med Theodor Brandsfjell og Kåre «Libekk» Andersen, men ellers husker han ingen andre fra Neadalen som var der samtidig som ham. Kontrasten til det trygge Selbu var voldsom. Han husker spesielt ruinene i Hamburg, der bulldoserne jobbet med å rydde teglstein etter den voldsomme bombingen.

– Det var mye elendighet. Hamburg var nesten helt utbombet. Bygningene utover landsbygda var også bomba. Det sto igjen bare en vegg her og to vegger der, minnes han.

En interessant tid

Oppholdet i Tyskland bød også på kameratskap og opplevelser. Peder minnes underholdning fra norske teatergrupper og musikere som kom nedover fra Oslo. Blant annet var Leif Juster der for å underholde. Det var også flere militærøvelser sammen med engelske styrker.

– Vi hadde det bra. Det var ei fin og interessant tid. Men det var rasjonering av maten. Vi fikk bare to brødskiver til frokost og to til kvelds, i tillegg til middag. Men alle sammen la på seg mens vi var der. Arbeidet gikk ut på å holde vakt, så vi slet oss ikke ut.

De besøkte også to av fangeleirene som nazistene brukte under krigen, noe som ga sterke inntrykk.

– Hvordan var stemningen blant det tyske folket?

– Vi fikk inntrykk av at folk hadde det veldig vanskelig. De hadde ikke mye å rutte med, sier Steinvikaune.

Peder reflekterer også over hvordan de allierte valgte en annen strategi overfor Tyskland etter andre verdenskrig enn etter den første. I stedet for bare å straffe Tyskland, bidro de til gjenoppbygging gjennom blant annet Marshallplanen.

– Det nyttet ikke å bare straffe dem, en måtte hjelpe dem i gang for å få landet på fote igjen, sier Steinvikaune.

Tilbake til sagbruket i Selbu

Etter ti måneder i Tyskland vendte Peder hjem høsten 1948 – med ny lærdom og erfaringer i bagasjen. Han hadde også lærte en del tysk, men dette har gått i glemmeboka med åra.

Vel hjemme i Selbu jobbet han i sagbruksbransjen. Det ble en lang yrkeskarriere, og han pensjonerte seg i 1993.